Danskt trångmål när tilliten till stormakten brister

Utgivarna

Danmark var sist ut av de nordiska länderna att underteckna ett försvarssamarbetsavtal med USA. Sedan parlamenten i Finland, Norge och Sverige för ett bra tag sedan valde att godkänna DCA-avtalen med USA, ska det danska avtalet snart upp för beslut i Folketinget.

De fyra ländernas avtal är i stort sett likalydande. Av utrikesminister Lars Løkke Rasmussens i Folketinget framlagda beslutsunderlag (30/3) framgår emellertid ett par saker som är värda att uppmärksamma.

Pliktskyldigt konstaterar utrikesministern först att Danmarks försvarspolitiska samarbete med USA har ”dybe historiske rødder”, att Nato tillsammans med USA ”udgjort hjørnestenen for Danmarks sikkerhed” och att det är ”i klar dansk og europæisk interesse, at det transatlantiske bånd styrkes.”  Att Danmark befinner sig i trångmål till följd av de amerikanska hoten och kraven på att ta över Grönland, berörs inte. Nu senast var beskedet från Trump:

”Vi kommer til å få Grønland. Ja, 100 prosent sikkert, sier Trump i intervjuet med NBC News. Han tilføyer at det er gode muligheter for at dette kan skje uten bruk av militærmakt, men at han ikke vil utelukke noe.” ”Den nyvalgte grønlandske regjeringslederen Jens-Frederik Nielsen har kommenterat utspelet: ”La meg si det klart: Det får ikke USA. Vi tilhører ikke andre. Vi bestemmer selv vår framtid”.

Danmark har som få andra länder följt en amerikans kurs och lojalt ställt upp med krigsinsatser när och var helst USA kallat (Jugoslavien, Irak, Afghanistan och Libyen). Som en dansk utredning konstaterade för ett antal år sedan var det avgörande skälet för Danmarks militära engagemang beslutsfattarnas vilja att efterkomma amerikanska önskemål: ”De stora argumenten handlade om Danmarks strategiska intresse av ett nära förhållande till USA. Inget argument var för stort och inget för litet.”

Men allt detta har nu visat sig vara förgäves. Föreställningen att Danmark skulle vara en amerikansk bundsförvant, med USA som pålitlig säkerhetspolitisk hörnsten, har nu rämnat. Det inser en stark inhemsk opinion, som omfattar ett brett politiskt spektrum, där man helt går emot dca-avtalet eller åtminstone kräver att beslutet ska skjutas upp.

Läs mer

Första Peter Wallensteen-föreläsningen behandlar AI för fred, uu.se

Föreläsningen äger rum den 20 maj klockan 14.15 i Humanistiska teatern, Uppsala. En mottagning följer.

Institutionen för freds- och konfliktforskning vid Uppsala universitet lanserar en årlig föreläsningsserie för att hedra sin grundare professor emeritus Peter Wallensteen. Den första Peter Wallensteen-föreläsningen hålls den 20 maj av Professor Mary Ellen O’Connell från Kroc Institute for International Peace Studies.

Professor O’Connells föreläsning, med titeln ”AI for Peace”, bygger på hennes djupgående expertis inom internationell rätt och hennes nuvarande forskning om AI:s roll inom den militära sfären. I sitt föredrag kommer hon att utforska hur AI-teknologier kan bidra till att säkerställa att ’förbudet mot våld’ – en grundläggande princip inom internationell rätt – efterlevs. Läs information

Blix presentation of his book ’A Farewell to War’ to UK Pugwash webinar 2 April 2025

Hans Blix

[…] If I am right in believing that restraints arise on embarking on or joining  traditional  armed conflict due to concerns about risks of horizontal or vertical nuclear escalation, a significant question arises. Namely:  how – if not by kinetic force – will the competition be pursued and the underlying conflict be solved?The good answer should naturally be:   By diplomacy But I think it is likely that hybrid war measures will be used or threatened to back the diplomacy […]

In my view,  the invasion  in Feb 2022 was  not intended to be a full-scale war but a Crimea II –a smart ‘special military operation’  that would quickly topple a regime that was deemed unrepresentative and in  power through a Western supported coup. The ‘operation’  failed as it was based on erroneous Intelligence and a lack of understanding that the  majority of Ukrainians wanted independence and emancipation from Russia and from an increasingly unattractive economic and political system.

I see the Russian action as a disastrous ‘aberration’ and deviation from but not  an end to the long-term evolution from interstate war.

Now about diplomacy:

I find it depressing  that states spend billions on intricate military planning to deter possible adversaries from conceivable armed actions and so little effort on understanding other states, their interests and ambitions and on searching for non-violent approaches to differences. The human defense genes are easily triggered while  demands for diplomacy, dialogue  and détente are likely to be branded as meek.

To read the sometimes shifting  intentions of foreign regimes may also be more difficult than conjecturing possible actions from the size,  possession, character  and location of their armed forces. It requires much knowledge, experience, intelligence and, in addition,  empathy.

Sometimes–  when armistices are reached after years of fighting –we hear it said  that the ‘conflict had no armed solution’. We cannot help but wonder if that reflection could not have come earlier and led  to a solution by diplomacy.

Nødvendig løgn kan sperre for nytenkning, forsvarsforeningen.no

Aslak Bonde, frittstående politisk analytiker

[…] Det er riktignok sannsynlig at det i det norsk-amerikanske etterretningssamarbeidet er langt mer gjensidig avhengighet enn det er i relasjonen mellom USA og Ukraina, men det gjelder bare så lenge amerikanske myndigheter frykter de russiske ubåtene med strategiske atomvåpen. Donald Trump er så uberegnelig at vi ikke lenger kan basere vår sikkerhetspolitiske tenkning på at USA vil ha egeninteresse av å overvåke nordområdene sammen med oss.

Norske myndigheters problem er at de ikke offentlig kan si at de nå lurer på solidi­teten i USA-samarbeidet. Det skal ikke være Norge som skyver USA fra seg. Norske politikere må si at den amerikanske sikkerhetsgarantien nå er akkurat like god som den var før Donald Trump ble president. Stensønes og de andre forsvarstoppene må understreke at samarbeidet med USA og de andre NATO-allierte er akkurat like tett og godt som det alltid har vært. Om de farer med direkte løgn, eller bare fordreier virkeligheten, er ikke så farlig. De har lov til det av hensyn til rikets sikkerhet. Läs artikel

Turmoil churns below the surface as Rubio meets NATO allies, politico.eu

When United States Secretary of State Marco Rubio joins European allies in Brussels on Thursday, both sides will do their best to smile for the cameras and promise that all is well in NATO.

On the surface all seems normal: The agenda calls for a discussion on defense budgets (long a cause of American gripes) and aid for Ukraine. Behind the scenes, though, a storm is brewing. [….]

As the meeting takes place, Danish Prime Minister Mette Frederiksen will be in Greenland showing support for the island that both Denmark and Greenland insist will never join the U.S. Anxious to avoid a clash within NATO over the issue, Secretary-General Mark Rutte dodged questions about the U.S. claims to the island on Wednesday. Asked who should control Greenland, he replied: ”The question has to do with the wider issue of how to defend the Arctic.” Läs artikel

Finland pledges defense spending increase to 3 percent GDP by 2029, breakingdefense.com

[…] Robin Häggblom, a Finnish defense expert told Breaking Defense. “There is a worry [including in Finland] that Russia turning … to a wartime economy means that they will have problems going back to some kind of of peaceful coexistence, even if somehow the Ukraine situation magically was resolved.” […]

Häggblom commented that the decision to make Army modernization a priority is also “significant” because aging East German, Polish and Russian equipment acquired during the 1990s — such as heavy artillery systems, rocket launchers, armored personnel carriers and the BMP-2 infantry fighting vehicle — are “rapidly approaching obsolescence.”

“All these [weapon systems] will need to be replaced rather soon,” said Häggblom, adding that new investment in “primary units of the army” will also be needed, related to more modern helmets and weapon sights. Additionally, he expects a decision on an upgrade or replacement of German made Leopard 2A4 main battle tanks to go ahead “very soon.” Plans to bolster air defense capabilities are already in motion, courtesy of the 2023 decision to acquire David’s Sling, produced by Israel’s Rafael.

In parallel, Finland has donated “quite a lot of ex-Soviet artillery … to Ukraine [and] that has also increased the urgency of getting these replacements on the books,” noted Häggblom. […]

In a separate statement released today, Helsinki said it is “initiating preparations to withdraw from the Convention on the Prohibition of the Use, Stockpiling, Production and Transfer of Anti-Personnel Mines and on their Destruction (the so-called Ottawa Convention).” The change in policy, according to the statement, is due to the weapons being able to “complement the capabilities of the Defence Forces.”  Läs artikel

Trumps vanskelige strategivalg, bi.no

Ulf Sverdrup, professor

Trump ønsker «America First». Men, et viktig hinder på veien er USAs gjeldssituasjon. Statsgjelden er stor, og utgjør over 120 prosent av bnp, med økte renter er det dyrere å betjene gjelden. Og det stopper ikke her, underskuddet er stort, og ifølge USAs budsjettkontor vil gjelden dobles innen 2035.

Det er ikke bare militærmaktens «overstretch» som gjør at stormakter faller; gjeld og dårlig økonomi kan også skape nedgang. Den franske revolusjonen startet med en finansiell krise. Krigsgjeld og sløsing førte til sult og økte skatter, som i siste instans endte med voldelig revolt. […]

I tillegg, USA har selvsagt også en særlig posisjon som verdens reservevaluta, og de kan i prinsippet trykke penger uten de samme negative konsekvensene. Men heller ikke det er noen lett vei.

Ingen vet hvilken strategi Trump vil følge. Det er vanskelige valg. Dersom Trump ikke gjør noe med gjelden, vil trolig «Fergusons lov» spille seg ut og USAs ledende rolle svekkes. Dersom Trump forfølger en av de siste strategiene, vil tilliten til USA også svekkes.

Trump anklaget Zelenskyj for å ha dårlige kort – hans egne er heller ikke så sterke. Norge er gjennom Fondet stor långiver til USA, og vi bør tenke nøye på hvordan vi spiller våre. Läs artikel

Må aktivere Natos artikkel fire, dagbladet.no

[…] David Trads, tidligere redaktør i de danske avisene Information, Nyhedsavisen og USA-korrespondent for Berlingske, skriver i et debattinnlegg i Altinget, at Danmark umiddelbart bør be om å aktivere Natos artikkel fire.

«Partene vil rådslå med hverandre når som helst en av dem mener at noen parts territoriale ukrenkelighet, politiske uavhengighet eller sikkerhet er truet.»

rads mener at Det danske kongeriket og Riksfellesskapet er truet.

– Artikkel 4 er et kort som sjelden trekkes – faktisk har det bare skjedd syv ganger siden Nato ble etablert i 1948 – og det har aldri skjedd fordi et medlemsland har følt seg truet av et annet medlemsland. Akkurat nå truer USA oss, skriver han og legger til: – Danmark, lille Danmark, takler ikke presset alene. Resten av Nato må bistå oss.  Läs artikel

Veteran­diplomater stöder Alexander Stubb: Det börjar bli dags för relationer med Ryssland, yle.fi

Vi behöver förbereda oss på att de politiska relationerna med Ryssland öppnas upp småningom, sa president Alexander Stubb på måndagen. Enligt presidenten har diskussionerna redan börjat på ett europeiskt plan.

– Ingenting ändrar det faktum att Ryssland är och förblir vårt grannland och att vi har en gränsrelation på 1 340 kilometer, sa Stubb.

De diplomatiska relationerna har fortsatt genom kriget i Ukraina, men nu handlar det om att återuppta politisk kontakt. Enligt Stubb finns ändå villkor. Dels hänger det på när Ryssland slutar kriga i Ukraina, dels så måste det ske koordinerat mellan europeiska länder.

Kremls talesperson Dmitrij Peskov kommenterade utspelet på tisdagen. President Vladimir Putin är öppen för att normalisera relationerna, om Finland har en vilja att återuppbygga banden.

Enligt Peskov är relationerna för närvarande i ett ”sorgligt” tillstånd, rapporterar Reuters. Läs artikel

31mars 1953 utnämndes Dag Hammarskjöld till FN:s generalsekreterare av säkerhetsrådet, inteltoday.org

“Hammarskjöld was at the point of getting something done when they killed him. Notice that I said ‘when they killed him’.”

Harry Truman
US President
(September 19 1961)

According to the UN’s Deputy Spokesperson Farhan Haq, “significant new information” has been submitted to the inquiry for this latest update.

This included probable intercepts by Member States of communications related to the crash, the capacity of Katanga’s armed forces, or others, to mount an attack on SE-BDY and the involvement of foreign paramilitary or intelligence personnel in the area at the time.

The latest UN report assesses that it is “almost certain” specific, crucial and so far undisclosed information exists in the archives of Member States.

The United Kingdom and the United States have been identified as possessing undisclosed documents pertinent to the case. Despite requests from UN-appointed investigators, these nations have not fully cooperated in releasing relevant materials.

And one should also be suspicious of Belgium’s role, especially considering its colonial history in the Congo and its connections to mining interests like Union Minière du Haut Katanga (UMHK).

It is very likely that the Belgian Sate and UMHK still hold unreleased files on Congo’s decolonization and Katanga’s secession. Läs artikel

Det siste vi trenger nå er mer rasling med «atomsabelen», forsvaretsforum.no

Jacob Børresen, flaggkommandør (P)

I et innlegg den 28. mars mener major Johannes Kibsgaard fra Forsvarets stabsskole at svaret på Norges og Nordens utsatte strategiske stilling, konfrontert med et mer aggressivt og selvhevdende Russland, er at de nordiske land anskaffer atomvåpen.

Kibsgaards forslag er dårlig, av fem grunner:

1. Antall atomvåpen i verden er tilstrekkelig til å utslette vår sivilisasjon, og kanskje også mennesket som art. 

De har ødeleggende virkninger på liv og infrastruktur, på natur, flora og fauna, på forekomsten av kreft og på menneskers arveanlegg og så videre.  Bruken av dem er derfor ute av proporsjon med ethvert tenkelig politisk mål, og er derfor også uetisk og umoralsk. I stedet for å arbeide for å anskaffe atomvåpen, bør vi arbeide systematisk for deres utslettelse. Et viktig første skritt kunne være at Norge ratifiserte FNs forbudstrakrat mot atomvåpen.

2. Anskaffelse av atomvåpen vil være et brudd på ikkespredningsavtalen.

De diplomatiske og politiske omkostningene ved å bryte ikkespredningsavtalen vil være så store, og Russlands sannsynlige mottiltak i form av utplassering av taktiske våpen langs Norges og Finlands grenser så omfattende, at det vil føre til mindre sikkerhet, ikke mer. […]

3. Vi skal jo ikke bruke atomvåpnene, de skal bare virke avskrekkende. 

Problemet er at forestillingen om at atomvåpen avskrekker krig er grunnleggende falsk. Atomvåpen forhindrer ikke at atomvåpenstatene blir angrepet. Jom Kippur-krigen i 1973, da Syria og Egypt angrep atomvåpenstaten Israel er et eksempel.

Atomvåpnene forhindrer ikke at atomvåpenstater går til krig mot hverandre. Krigen mellom India og Pakistan i 1998 er et eksempel. […]

For Norge kommer det til at vi er et langstrakt land uten strategisk dybde. Bruk av et våpen på, eller i nærheten av, norsk territorium vil derfor gjøre store deler av landet ubeboelig i mange år. Heller ikke Finland og Sverige har strategisk dybde å snakke om, sammenliknet med Russland. Forestillingen om at de nordiske land, i et virkelig tilfelle, faktisk ville ta i bruk taktiske atomvåpen er derfor ikke troverdig. Läs artikel

Största stödpaketet till Ukraina hittills höjer det svenska stödet för 2025 till 29,5 miljarder kronor, regerigen.se

Med ett värde på närmare 16 miljarder kronor presenterar regeringen det hittills största militära stödpaketet till Ukraina. Ukraina har efterfrågat förmågor kopplat till luftförsvar, artilleri, satellitkommunikation och marin förmåga. Tillsammans med det stödpaket som presenterades tidigare i år uppgår det svenska militära stödet till Ukraina till ca 29,5 miljarder kronor för 2025. Det totala svenska militära stödet sedan 2022 uppgår därmed till ca 80 miljarder kronor. Läs pressmeddelande