Månad: april 2018

Den stora och omdiskuterade internationella militärmanövern i Finland år 2021 är nu fastslagen. Beslut om övningen fattades på fredagen, då republikens president och statsrådets utrikes- och säkerhetspolitiska utskott höll möte.

Vid mötet antogs beslutet att en omfattande internationell manöver ska hållas i samband med Försvarsmaktens nationella övning år 2021. Avsikten med manövern är att stärka Finlands försvarsberedskap, samt att praktisera mottagande av internationell hjälp och samarbetsförmåga.[…]

Försvarsminister Niinistö räknar med att Finland kunde ordna en manöver i samma storlek som den svenska storövningen Aurora 17. I övningen, som hölls i september 2017, deltog även Finland. Allt som allt medverkade 20 000 soldater från alla försvarsgrenar – markstyrkor, flyg och flotta. Siffran 20 000 man har nämnts även apropå den finländska manövern.

Överdirektör Janne Kuusela vid Försvarsministeriet säger att inbjudan kommer att gå ut till partnerskapsländerna i Europa och Nordamerika. Vilka länder som i slutändan deltar är ännu för tidigt att säga. Att Sverige deltar anses mer eller mindre klart. Försvarsminister Peter Hultqvist har redan tidigare meddelar om det svenska intresset för övningar i Finland. Läs artikel

As we wrote before Trump’s announcement, there is no apparent domestic or international legal authority for the strikes. Although the United States has not offered a formal legal argument, a number of legal theories have been floated in recent days. We address them each briefly here. […]

The strike is necessary to enforce the prohibition on the use of chemical weapons. Each of the leaders of the three states that carried out the strikes last night—Trump, U.K. Prime Minister Theresa May, and President Emmanuel Macron of France—made some version of this argument in their statements to the public announcing the strikes. The problem with this argument is that the 1997 Chemical Weapons Convention, which is the central international legal instrument on the topic, provides an enforcement system that the three powers involved in last night’s airstrikes entirely bypassed. The Convention provides, first, for investigation by the experts from the Organization for the Prohibition of Chemical Weapons—who were due to begin their investigation today (the OPCW has announced the deployment will proceed, though it is not clear if it will be delayed). Then, in situations of “particular gravity,” the Conference of the States Parties may bring a matter to the attention of the U.N. General Assembly and Security Council. Nowhere does the Convention provide for unilateral uses of force in response to a breach of the Convention. And if it had, there’s a good chance no state would ever have joined it. And putting the treaty to one side, there is no reason at all to think that any related “norm” prohibiting the use of chemical weapons can be enforced with force outside the Charter framework. Läs artikel

Almost two years have passed since Sir John Chilcot produced his 12-volume report on the lessons of the Iraq war.

We collectively promised to learn the lessons.

Last weekend it was as if the Chilcot report never happened. Britain, cheered on by a bellicose press and a largely docile Parliament, launched airstrikes that showed the same disregard for due process against which Chilcot warned. Remember what Chilcot told us: ‘The judgements about the severity of the threat posed by Iraq’s weapons of mass destruction – WMD – were presented with a certainty that was not justified.’[…]

It‘s true that Russia blocked a proposal to create a new joint UN OPCW investigative mechanism which would have a new and broader mandate to apportion blame for any attack it concluded had happened. But it was actually Syria and Russia who asked for the OPCW fact-finding mission.

This is extremely significant. Had we wanted independent verification on this occasion in Syria surely we ourselves would have demanded the OPCW send a mission to Douma. Yet we conspicuously omitted to ask for it.[…]

There are also question marks around the veracity of British and American assertions about the bombing raids. The US said it struck three known chemical weapons facilities in Syria – including at Barzeh and Jamraya outside Damascus. Yet the OPCW itself found these sites to have no chemical weapons as recently as last November.

In order to help prove the existence of chemical weapons, Theresa May said in her statement to Parliament on Monday that Asad’s helicopters were operating over Douma shortly before reports of a chemical weapons attack emerged. This was true, but completely irrelevant. Nobody disputes that bombings was occurring and that helicopters were in the area. The real question is, what was the payload? The alternative explanation of the incident offered by the Syrians is that conventional bombing caused it. The presence of helicopters is consistent with this explanation. Läs artikel

FMV har beställt ett nytt ledningsstödsystem till Försvarsmakten inför marinens kommande deltagande i Nato Response Force, NRF, under 2019.

Historisk set er der intet nyt under solen i det nye forsvarsforlig. Hovedambitionen er at få forsikringspolicen i Nato så billigt som muligt. Konsekvensen bliver konstante kompensationsudsendelser i tillæg til de nye afskrækkelsesmissioner, der vil presse personel og materiel hårdere, end godt er. […]

Forsvaret vil med forøgelsen af budgettet i det nye forlig ikke kunne løse begge opgaver samtidigt. Der er ressourcer nok til at støtte Nato-afskrækkelsen af russerne, men kapaciteten til også at støtte amerikanskledede operationer bliver forsvindende lille. Det er ikke noget problem for dansk militær sikkerhed. Danmark vil ikke blive angrebet udefra, så længe Nato består. Men det bliver et problem for forsvaret, fordi politikerne har svært ved at sige nej til USA. De vil presse personellet og materiellet til det yderste for at fastholde den goodwill og særbehandling, som de har vænnet sig til. Når telefonen ringer fra USA, vil Forsvaret også fremover blive bedt om at stille op. Det gør det hårdt at være forsvarschef, da man skal have hår nok på brystet til at sige fra, når politikerne forlanger indsættelser, der ikke er kapacitet til. Sker det ikke, brænder forsvaret sammen. Läs krönikan

Kommittén (EESK) är fast övertygad om att det är nödvändigt att bygga upp en stark nyckelkapacitet för att stödja europeiska intressen. Denna måste fastställas av medlemsstaterna i enlighet med deras nationella försvarspolitik, europeiska mål och de skyldigheter som Natopartnerskapet medför. […]

När det gäller riktmärken är det viktigt att se den övergripande bilden, vilket innebär att man inte bara bör beakta medlemsstaternas nationella forskningsprogram utan också den utveckling som våra Nato-partner ligger bakom på olika områden.

EESK välkomnar att man utvecklar gemensamma standarder, och samtidigt undviker överlappningar mellan befintliga standarder, särskilt Natos. Med 178 olika identifierade vapensystem i Europa skulle en forskningsprioritering vara att fastställa gemensamma europeiska standarder och gränssnitt för att koppla samman de befintliga standarderna och gränssnitten så mycket som möjligt och förbereda de framtida systemen. Genom att följa sådana standarder skulle medlemsstaterna få råd att utveckla lösningar som är kompatibla i hela Europa. Läs artikel

Tirsdag kveld kom Forsvarsdepartementet med en pressemelding som gjør det klart at Evenes flystasjon også skal brukes i såkalte høyintensitetssituasjoner. Sagt med andre ord: I krig. […]

Departementet har også presisert behovet for luftvern, et stadig tilbakevendende spørsmål knyttet til valg av Evenes som enebase.

– Evnen til å drive luftoperasjoner med F-35 og maritime patruljefly må understøttes og beskyttes fra baser. Kampfly og maritime patruljefly er sårbare når de står på bakken. Luftvern er et aktivt beskyttelsestiltak mot luftangrep, også fra langtrekkende presisjons­våpen. Luftvern er således viktig for Forsvarets evne til å drive luftoperasjoner i krise og væpnet konflikt. Läs artikel

En opprørsmilits i Syria som Norge har trent og kriget med i kampen Den islamske staten (IS), har også vært i kamper med regimevennlige styrker. Nå kjemper militsen, som kaller seg Den revolusjonære kommandohæren (MaT), for regimeendring i Damaskus. Gruppa er også en viktig brikke i USAs kamp for å hindre iransk innflytelse i regionen. Det bekrefter flere syriske opprørskilder, inkludert øverstkommanderende for militsen, overfor Klassekampen.

I mai 2016 varslet Norge at norske soldater skulle sendes til Syrias naboland Jordan for å gi «trening, rådgiving og operativ støtte» til syriske opprørere i kampen mot IS. Oppdraget var del av den USA-ledede Operation Inherent Resolve. I juni samme år ga Stortinget grønt lys til at de norske soldatene også kunne rykke inn i Syria som del av oppdraget. Muhannad al-Talla, øverstkommanderende i militsen MaT, sier i dag at hans gruppe ble trent av nordmenn i Tanf sørøst i Syria, der USA har en base.

– De trente oss her på basen, sier han til Klassekampen på telefon fra Tanf. Läs artikel

Vi publicerar här en artikel i Guardian från 2013 om inspektioner för avveckla kemiska vapen.

In 16 years, the Organisation for the Prohibition of Chemical Weapons has overseen the destruction of over 80% of declared stockpiles. […]

The absence of publicity has helped the OPCW go about its business with a quiet but striking efficiency. Since its founding in 1997, it has overseen the elimination of over 80% of the world’s declared chemical weapons stocks, starting with a bunker full of mustard gas and arsenic-based chemicals left behind by the communist regime in Albania.

The entire stockpiles of India and South Korea have also been destroyed, as well as almost all of Muammar Gaddafi’s stocks in Libya, and well over 90% of the vast US arsenal. Russia’s – an ever bigger relic from the cold war – is two-thirds of the way to oblivion, and the OPCW is working on dismantling weapons left behind by Japan’s wartime occupation of China.

In terms of disarmament it is one of the world’s biggest achievements. Almost a century ago, in the trenches of the first world war, chemical munitions threatened to be the harbingers of an awful future. Saddam Hussein’s use of them against Iran and then against Kurdish civilians in Halabja in 1988 were a reminder of their indiscriminate nature, as were the haunting pictures of rows of white-shrouded corpses of children after the attacks in Ghouta, Damascus, in August. Läs artikel