Månad: oktober 2018

[…] Ved å styrke Heimevernet får man mye forsvar; både evne og vilje, for pengene. 40 000 soldater som til enhver tid er i beredskap for Norge koster under en hundrings om dagen. Dette er mulig å få til fordi vi er lett utrustet, lavteknologiske og med lite byråkrati. Kombinert med en solid dose dugnadsånd og god lokal forankring, har vi ikke mindre enn et formidabelt folkeforsvar. […]

Heimevernet og verneplikten er uløselig knyttet til hverandre. Tross forsøk på å avvikle verneplikten fra enkelte miljøer, har våre folkevalgte heldigvis gått motsatt vei. En økning i antall gutter og jenter som gjennomfører førstegangstjeneste, gir muligheter for å øke antallet soldater i Heimevernet. Og omvendt. Få samfunnsmekanismer er vel like dyptgripende som verneplikten, og det vil være mange positive effekter utover et styrket forsvar og heimevern. […]

Man kan jo se til Frankrike, som etter nesten to hundre år kuttet ut verneplikt på 90-tallet. De er nå i ferd med å gjeninnføre mekanismen, med sosial tilhørighet og nasjonalfølelse som to av argumentene.  Her hjemme stod i sommer over 3000 ungdommer i kø for å bidra, men ikke fikk plass. Det er svært mange gode argumenter for å styrke verneplikten, og dette må med fornyet styrke opp til politisk debatt. Läs artikel

Norge sender hele hæren på øvelse i Sverige. Det har aldri skjedd før. Et eksempel på at land finner sammen for å skape hverdagssikkerhet utenfor NATO, sier ekspert.

I mars sender Norge landets eneste hærbrigade av sted med kurs for Norrbotten i Sverige. 4500 soldater, helikoptre og flere støtteavdelinger skal delta på øvelsen Exercise Northern Wind 2019.

Her skal det trenes på «høyintensitetsoperasjoner», der brigader fra flere land skal fungere sammen og øve på å flytte seg raskt. Det minner på mange måter om storøvelsen Trident Juncture som er under oppkjøring i Norge.

Men Northern Wind er ikke en NATO-øvelse.

Ifølge presseoffiser Philip Simon ved Försvarsmaktens hovedkvarter jobbes det med å avklare juridiske spørsmål. Men det blir neppe noe problem, skriver Simon i en e-post.

Overfor Aftenposten fremstiller Simon og oberstløytnant Torgrim Foshaug i den norske hærstaben fellesøvelsen som noe hverdagslig og helt naturlig. Samtidig sier Simon at målet også er å utvikle samarbeidet mellom Sverige, Finland, USA, Norge og Storbritannia, som alle deltar. Läs artikel

Hårek Elvenes (H): Hvordan vil statsråden bidra med avklaring om hvordan resolusjonen skal forstås i dagens situasjon?

Kgl. Resolusjon av 10. juni 1949, bedre kjent som «Plakaten på veggen» gir føringer på hva som forventes av befalingsmenn og tidligere befal ved angrep på Norge. Dagens situasjon er annerledes enn i den tiden resolusjonen var vedtatt. Statsrådens overrekkelse av et eksemplar til den amerikanske forsvarsministeren forleden, understreker betydningen av «plakaten».[…]

Frank Bakke-Jensen:

Instruksen retter seg til militære befalingsmenn og militære sjefer (jf. definisjonene i pkt. 1, 2 og 4). De viktigste pliktene den pålegger dem er:

• Plikt til total motstand ved væpnede angrep mot norsk territorium. Alle militære befalingsmenn skal uten videre gjøre motstand mot et væpnet angrep med alle midler som står til rådighet og sette all kraft inn på forsvaret i løpet av kortest mulig tid, uten på forhånd å ha mottatt særskilt ordre om det (se pkt. 8 a).

• Plikt til å mobilisere. Uten nærmere ordre skal militære sjefer som får kjennskap til at et væpnet angrep har funnet sted i sitt ”kommandodistrikt”, straks mobilisere alle underlagte enheter så raskt og effektivt som mulig, dog slik at forholdsordre fra nærmeste sjef skal innhentes dersom dette er mulig uten å forsinke mobiliseringen (pkt. 9 og 10).

• Plikt til å fortsette forsvarskampen dersom regjeringen blir satt ut av spill. Dersom regjeringen blir satt ut av funksjon gjennom tilfangetakelse eller på annen måte, skal forsvarskampen fortsettes uavhengig av de ordre som blir utstedt i dens navn (pkt. 8 c). […]

Det kan hevdes at ’Plakaten på veggen’ er en del av vår beredskapsarv som tilhører en svunnen tid basert på 9. april-scenariet, og som derfor bør endres eller oppheves. Jeg mener at instruksen er relevant også i dag, og at bestemmelser av denne karakter må være langsiktige og uavhengige av skiftende sikkerhetspolitiske rammebetingelser. Läs hela svaret

Beväringarnas försvarsvilja och förnöjsamhet med sina förmän ligger på en hög nivå, framgår det av slutenkäten för de beväringar som hemförlovades i april och juni 2018. Försvarsmakten utvecklar kontinuerligt sin verksamhet på basis av resultaten från slutgalluparna.

Beväringar på väg att hemförlovas har en hög försvarsvilja (nu redan 4,2 – skala 1-5). Även tjänstgöringsmotivationen har ökat från nivå år 2010 (3,2) till 3,7. Bästa vitsordet i beväringarnas slutenkät får Uppskattningen av personalen” (4,3).

På basis av beväringarnas inledningsenkät meddelar nästa tre av fyra att tjänstgöringen inleddes med positiva förväntningar. Endast knappt 10 procent hade annan åsikt, de övriga någonstans mitt emellan. Vid sidan av de positiva förhandsförväntningarna hade rekryterna en stark vilja att klara av tjänstgöringen så bra som möjligt. Vid tjänstgöringens slut hade beväringarna många positiva erfarenheter och förnöjsamheten med ”armétiden” på en hög nivå (4,2). Läs artikel

USAs NATO-ambassadør sier uttalelsen hennes om å «ta ut» russiske raketter ikke var ment som noen trussel om et amerikansk forkjøpsangrep.

«Jeg snakket ikke om et forkjøpsangrep på Russland», skriver den amerikanske NATO-ambassadøren Kay Bailey Hutchison på Twitter.

Presiseringen kommer etter at Hutchison tirsdag varslet at USA kan bli tvunget til å treffe mottiltak hvis Russland ikke stopper utviklingen av et nytt rakettsystem kalt 9M729. Läs atikel

Mike Pompeo indicates US will ignore ruling, after judges in The Hague find unanimously in favour of Iran.

The UN’s international court of justice has reprimanded the US over its re-imposition of sanctions on Iran, ordering Washington to lift restrictive measures linked to humanitarian trade, food, medicine and civil aviation.

The Hague ruling, delivered on Wednesday, is a victory for Iran after it complained to the ICJ in July that the return to sanctions imposed by Donald Trump following the US withdrawal from the 2015 landmark nuclear agreement was in violation of the Treaty of Amity, a 1955 pre-revolutionary friendship treaty. Läs artikel

The ICJ this morning issued its Order regarding Iran’s request for the indication of provisional measures in Alleged Violations of the 1955 Treaty of Amity, Economic Relations, and Consular Rights (Iran v United States). […]

Thus, the Court required that the US ‘remove, by means of its choosing, any impediments arising from the measures announced on 8 May 2018 to the free exportation to the territory of the Islamic Republic of Iran of (i) medicines and medical devices; (ii) foodstuffs and agricultural commodities; and (iii) spare parts, equipment and associated services (including warranty, maintenance, repair services and inspections) necessary for the safety of civil aviation’.

The Court also ordered that the US must ‘ensure that licenses and necessary authorizations are granted and that payments and other transfers of funds are not subject to any restriction’ where they relate to the goods and services noted above, and that both parties ‘refrain from any action which might aggravate or extend the dispute before the Court or make it more difficult to resolve.’ Läs artikel

The State Department continues its role as Macedonia’s cheerleader, treating membership as a form of charity.

During the Cold War, NATO actually meant something. The Soviet Union was a totalitarian predator, the Western Europeans were exhausted, and Washington did not want to face a Soviet-dominated Eurasia.

Today the transatlantic alliance has descended into farce. Earlier this year, NATO invited the small Balkans country of Macedonia to join its ranks. Läs artikel

Himlen är kolsvart bara några kilometer bort. Det jättelika molnet breder ur sig och regnet vräker ner därborta. Men meteorologen på gamla F16 i Uppsala meddelar att det inte
kommer att nå oss. Molnet lyses upp av solen vilket gör effekten ännu mer dramatisk.
Och framför det, också upplysta av solen,
flyger sex svenska krigsflygplan på linje; Tunnan, Lansen, Draken, SK60, Viggen och längst fram Jas 39 Gripen. […]

– En sån här dag visar vilket stort och grundmurat intresse det finns för försvaret, säger försvarsminister Peter Hultqvist till mig. – Det är bra att vi kan visa upp svensk teknik i världsklass och att skattebetalarna får se vad pengarna går till. Och nu är det bortåt 130 000 som får se de hisnande övningarna på nära håll. Det är bra precis 5,7 gånger fler än vad som är anställda i försvaret. – Intresset för värnplikten ökar, säger Hultqvist. 2010 avskaffades värnplikten. Men den återinfördes. Sedan 1 juli förra året har 3 000 värnpliktiga inkallats. Ungefär lika många som ryckte in i Sollefteå varje år när regementena fortfarande fanns kvar. Läs artikel