Månad: januari 2019

Veckans citat

av

”Vi har ikke sett sluttregningen for 52 stk F-35, med milliardsluket på Ørlandet og så ditto milliarder til tankfly for at F-35 skal kunne gjøre jobben i nord. Beskyttelsen av Nord-Norge forutsetter flystyrker i nord. Bare spør NATO og våre allierte. […] I vår tid og i vår del av verden er heldigvis væpnet konflikt, krig, nesten utenkelig. Bak ligger forebygging og beroligelse i den vellykkende forsvarspolitikk Norge har ført helt siden vi ble med i NATO for 70 år siden. Dette er nå endret. Norge legger nå mesteparten av sine ressurser på et særdeles offensivt kampsystem. Vi deltar således i våpenkappløpet i Arktis. Ikke uten grunn reagerer erfarne forsvarsledere på utviklingen.”

Einar Sørensen i Nordnork debatt 31 januari

To ord som endrer forsvarspolitikken, nordnorskdebatt.no

av
Eldar Berli, tidligare sjef för Brigade Nord

​​​​​​​«Forebygging» er erstattet med «avskrekking». Det utfordrer Norges handlefrihet og nasjonale trygghet.

«Forebygging» og «avskrekking» er ikke synonymer. Avskrekking er en del av krigsforebygging, mens å forebygge krig betyr også at dimensjonen beroligelse er med.

I norsk forsvarspolitikk har avskrekking blitt balansert med beroligelse. Beroligelsesdimensjonen har vært meget viktig i vårt forhold til Russland. Innen forsvarssektoren har dette ligget i våre selvpålagte restriksjoner som har vært mye knyttet til fire forhold: Basepolitikken (ingen allierte permanente baser i Norge), øvingsaktiviteten (hvilke styrker og hvilken størrelse som kan øve hvor), Forsvarets innretning med hovedsakelig defensive kapasiteter, og forbud mot stasjonering av kjernevåpen. Läs artikel

Regjeringen har et stort tillitsproblem, nordnorskdebatt.no

av
Einar Sørensen, internasjonal rådgiver

Det gjør således  inntrykk at Norges forsvarssjef, Haakon Bruun-Hanssen,  slår fast at det er et økende sikkerhetspolitisk tomrom i Nord-området og at det er lett for «andre» å fylle dette. Det er et ubestridelig faktum at vår landsdel er mest utsatt sikkerhetsmessig med en nedrigget hær, manglende sjøforsvar og luftforsvar.

I min logikk betyr dette at Langtidsplanen for Forsvaret ikke innfrir det vi  som nasjon må kreve av et slik kostbar plan: At den leverer i form av økende sikkerhet og ikke skaper det motsatte.

Ulykken for det norske forsvar heter F-35. Norges politikere satset alt på ett eneste kort i Norges-historiens dyreste våpenkjøp med konsekvenser for  resten av forsvaret, inkludert  en hel landsdel som  mistet et forsvar som hadde stor tillit i folket. At dette skapte og vedlikeholder en sterk mistillit er både legitimt og veldig bra.

Vi har ikke sett sluttregningen for 52 stk F-35, med milliardsluket på Ørlandet og så ditto milliarder til tankfly for at F-35 skal kunne gjøre jobben i nord. Beskyttelsen av Nord-Norge forutsetter flystyrker i nord. Bare spør NATO og våre allierte. […]

I vår tid og i vår del av verden er heldigvis væpnet konflikt, krig, nesten utenkelig. Bak ligger forebygging og beroligelse  i den vellykkende forsvarspolitikk Norge har ført helt siden vi ble med i NATO for 70 år siden.  Dette er nå endret. Norge legger nå mesteparten av sine ressurser på et særdeles offensivt kampsystem. Vi deltar således i våpenkappløpet i Arktis. Ikke uten grunn reagerer erfarne forsvarsledere på utviklingen.

I stedet for beroligelse  har vi fått et linjeskifte til  avskrekking og avstraffelse, og dermed bidratt til økt spenning, for å sitere tidl. Brig N-sjef, oberst Eldar Berli i Nordlys 28. nov i fjor. Läs artikel

Norge må ta mer ansvar for egen sikkerhet fremover, forsvaretsforum.no

av
«Samlet sett peker de globale trendene mot at Norge må regne med å ta større ansvar for egen sikkerhet fordi utsiktene til alliert støtte kan bli mer usikker.»
Setningen over er fra Utsyn – FFIs forskningsplan for 2019-2022, som ble presentert og overrakt til forsvarsminister Frank Bakke-Jensen i Oslo Militære Samfund i går.
 Planen tar for seg hva FFI ønsker å fokusere på fremover og i denne planen vektlegger instituttet at Norge må bli enda mer selvstendige.
Nato fortsetter å være Norges garantist for alliert hjelp, men den samlede viljen og evnen til å komme oss til unnsetning kan bli mer usikker, skrives det i dokumentet. […]
I forlengelsen av at Norge må bli mer selvstendige har FFI valgt å fokusere på teknologi og innovasjon, spesielt med tanke på å styrke norsk forsvarsindustri. Så viktig anser de det til å være, at instituttet har besluttet å opprette en ny forskningsavdeling for innovasjon og industriforskning. Läs artikel

Utfordrende» å følge med i nord, aldrimer.no

av

Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) erkjenner at det for øyeblikket er utfordrende for Forsvaret å greie å ivareta en tilfredsstillende situasjonsforståelse fra nordområdene.

Årsaken er at Luftforsvaret ikke lenger makter å produsere nok operative tokt med de maritime P-3 Orion overvåkingsflyene (MPA) på Andøya flystasjon. Samtidig ligger Etterretningstjenestens fartøy M/S Marjata til kai i Horten, der fartøyet får utført vedlikehold og reparasjonsarbeider.

Det gjør at Forsvarets forutsetninger for øyeblikket til å produsere et løpende situasjonsbilde fra nordområdene er sterkt redusert. En talsmann for Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) bruker begrepet «utfordrende» for å beskrive situasjonen. Läs artikel

Machiavelli: en egen här, den enda verkliga grunden för alla krigsföretag!

av
Rolf Andersson

”Alla stater har en armé, sin egen eller någon annans.” Denna tes brukar tillskrivas Mao. Det går dock inte att belägga att så är fallet. Men Mao kunde mycket väl ha satt den på pränt. Det han faktiskt skrev innebar ju detsamma. Mao var naturligtvis långt ifrån först. Härvidlag kan man söka sig mycket långt tillbaka i tiden. Men vi begränsar oss nu till en relativt tidig föregångare, som övertygande formulerade denna grundläggande sanning och som dessutom tog den på allvar och arbetade för dess förverkligande, nämligen Niccolò Machiavelli (1469–1527):

Läs mer

Krever at Stoltenberg møter i Stortinget: – En katastrofe, dagbladet.no

av

Jens Stoltenberg er den eneste som kan gi svar på hva som skjedde da Norge besluttet å bombe i Libya, mener Rødt-leder Bjørnar Moxnes.

– Det er helt avgjørende å få Jens Stoltenberg til Stortinget for å få fakta på bordet om hva den norske regjeringen visste da de gikk til bombekrig mot Libya. Det var Stoltenberg som var pådriveren for krigen, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes til Dagbladet.

4. februar skal utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget avholde høring om Norges deltakelse i Libya-krigen våren og sommeren 2011. Der bør nåværende generalsekretær i Nato, Jens Stoltenberg, altså møte, ifølge Rødt-lederen. […]

Det er spesielt tre svar Moxnes krever Stoltenberg svarer på:

  • Stoltenberg sa i Stortinget 29. mars 2011 at «Norge er i folkerettslig forstand ikke i krig». Forsvarsdepartementet konkluderte noen få dager tidligere med at Norge faktisk var i krig i Libya
  • Stoltenberg-regjeringen sa 9. mai til Stortinget at intervensjonen I Libya « ikke omfatter regimeendring påført utenfra». Moxnes mener det raskt var åpenbart at sannheten var stikk motsatt.
  • Stoltenberg må svare på om han visste at bakkeoffensiven mot Tripoli, som Norge og Nato støttet fra luften, ble ledet av en kjent al-Qaida-kommandant. Läs artikel

Økt ubåtaktivitet ved norske havner, forsvaretsforum.no

av

Antallet atomubåter innom norske havner tredoblet, ifølge Direktoratet for strålevern og atomberedskap (DSA). Det viser et referat fra et styringsmøte i oktober som Aftenposten har fått innsyn i.
– Generelt kan vi si at fra 10-15 anløp i året for noen år siden, mottar Norge nå rundt 30-40 anløp i året av franske, britiske og amerikanske reaktordrevne ubåter, sier avdelingsdirektør Per Strand i DSA til avisen. Den økte aktiviteten har skapt spenninger mellom stormaktene. Läs artikel

Interview with Dr Hans Blix: The most important lesson in diplomacy is not to humiliate, europeanleadershipnetwork.org

av

Dr Blix, you are a respected figure with a wealth of expertise in the international field, particularly on nuclear issues and on the capacity of inspections. What are your thoughts on the current state of non-proliferation?

I think that the non-proliferation effort that started with Kennedy and the Soviets has been a success. We do not have dozens of nuclear weapon states. We have nine. And we don’t really see anyone around the corner at present. There has been success on that score but the Non-Proliferation Treaty has been a total failure on Article 6, where nuclear weapons states committed themselves to work toward and negotiate nuclear disarmament. These states talk about the step-by-step approach as being the only way forward. Well, we have the step-by-step process but it’s heading backwards.

For instance, look at the Ban Treaty. I think the reaction of NATO countries, in particular the United States, has been excessive; the technical objections they raise are strained. The real objection is that the Treaty bans the production, use, and handling of nuclear weapons without exception. The nuclear weapons states are attached to the Non-Proliferation Treaty because it legitimises the possession of their nuclear weapons. I am not saying that it is not valuable to commit States to non-proliferation. But the absolution, the toleration, the legitimatisation of nuclear weapons [that they believe NPT provides] is of value to them. It is desirable that we continue to delegitimise nuclear weapons. Even with the present possessors of weapons we need to maintain they are illegitimate and cannot be used.

You wrote for the European Leadership Network not long ago on the Joint Comprehensive Plan of Action (JCPOA), and said that many arguments made against it were tenuous. Given where we are currently with the US withdrawal, what are your thoughts on the debate surrounding Iran and the nuclear deal?

First, I feel it is important to say that the US is getting away with claiming they are withdrawing from an agreement – it was not an agreement. The Joint Plan of Action was not signed, nor termed a treaty or agreement because that could never be submitted to the US Senate. It was very deliberate. A deal was agreed between countries and given its legal binding force by the Security Council. Läs intervun

Multilateralt möte satte fokus på säkerhetssituationen i Östersjön, forsvarsmakten.se

av

Den 23-24 januari stod Försvarsmakten värd för ett kombinerat högnivåmöte med policy-direktörer från ländernas Försvarsdepartement och militära strategichefer från partnerländer i den brittisk-ledda Joint Expeditionary Force (Jef). Mötet ägde rum på Gotland vilket satte säkerhetssituationen i Östersjöregionen i fokus. Jef är en koalition av nio deltagande länder: Danmark, Estland, Finland, Lettland, Litauen, Nederländerna, Norge, Sverige och Storbritannien. Läs pressmeddelande

U.S. and Taliban Agree in Principle to Peace Framework, Envoy Says, nytimes.com

av

American and Taliban officials have agreed in principle to the framework of a deal in which the insurgents would guarantee to prevent Afghan territory from being used by terrorists, and that could lead to a full pullout of American troops in return for larger concessions from the Taliban, the chief United States negotiator said Monday.

Mr. Khalilzad said those concessions must include the Taliban’s agreeing to a cease-fire and to talk directly with the Afghan government, issues that the insurgents have doggedly opposed in the past.

“We have a draft of the framework that has to be fleshed out before it becomes an agreement,” the American envoy, Zalmay Khalilzad, said in an interview with The New York Times in Kabul. “The Taliban have committed, to our satisfaction, to do what is necessary that would prevent Afghanistan from ever becoming a platform for international terrorist groups or individuals.”

He added: “We felt enough confidence that we said we need to get this fleshed out, and details need to be worked out.” Läs artikel

What the Evolution of NATO’s Missions Means for the Future, nationalinterest.org

av
Ted Galen Carpenter, senior fellow in security studies at the Cato Institute

Washington is pushing the Alliance to adopt an increasingly offensive focus, and the allies could be making a major, self-destructive blunder to follow its lead. […]

Unfortunately, post-Cold War NATO’s image as a collection of democracies pursuing defensive objectives corresponds less and less to reality. Robert W. Merry, former editor of Congressional Quarterly, the National Interest , and the American Conservative , aptly observes that instead of appreciating how the end of the Cold War and the demise of the Soviet Union was a boon to the security of the West, U.S. and NATO leaders “turned NATO into a territorial aggressor of its own.” He concludes that NATO today is “a danger, not a guarantor of peace.”

Avoidance of offensive actions and objectives disappeared early in the post–Cold War era. The interventions in Bosnia and Kosovo emphatically transformed NATO from a defensive alliance designed to deter or repel an attack on its members into an organization with an offensive orientation. Läs artikel