Månad: augusti 2019

Stortinget har avvist Rødts krav om at statsminister Erna Solberg må møte i Stortinget og redegjøre for et eventuelt norsk bidrag til en militær koalisjon, men Bjørnar Moxnes jobber med en plan B.

– Om noen partier på Stortinget vil gi klarsignal til å sende norske krigsskip til Persiabukta under Donald Trumps kommando, men ikke støtter åpen stortingsbehandling, så vil det nærmest se ut som en innrømmelse av at standpunktet deres ikke tåler dagens lys. Da har de satt det å adlyde Trump høyere enn behovet for den reell demokratisk debatt om en beslutning som er avgjørende for Norges sikkerhetsinteresser, sier Moxnes til VG.

Stortingets presidentskap har i et brev datert 9. august avslått Rødts forslag om at statsminister Erna Solberg må komme til Stortinget og redegjøre for en eventuell deltagelse i en militær operasjon i Persiabukta, som Klassekampen tidligere har omtalt. […]

SV krevde et åpent møte allerede i juni, sier Audun Lysbakken til VG. Han er med andre ord helt på linje med Moxnes.

– Det er helt åpenbart at dette er altfor alvorlig til å diskuteres bak lukkede dører. Norge har ingenting i en USA-koalisjon å gjøre, når USA aktivt har hisset til konflikt i regionen. Jeg har også varslet av vi i en slik situasjon ikke bare vil kreve møte, men fremme forslag som gjør at det blir en votering i Stortinget om saken, sier Lysbakken til VG. Läs artikel

[…] Han mener det er den norske totale avhengigheten av Nato og USA som eventuelt kan dra Norge inn i en større konflikt.

Mood advarer mot å tro på at avskrekking vil fungere på Russland, og viser til at hybridscenarioer blir mer aktuelle til større en avskrekkelse kan synes å være.

– Det interessante er at Russland, som en langt mindre militær størrelse enn USA og Nato, ikke har blitt avskrekket fra å bruke grønne små menn på Krim, eller kjøre proxy-operasjoner i Midtøsten. Det sentrale poenget er at selv når den overordnede avskrekkingen virker, og selv når vi er 100 prosent avhengig av USA og Nato, og vi stoler helt på at artikkel fem i Nato vil slå inn, så vil det gjøre rommet for å operere i moderne hybridscenarioer mer aktuelt. Vi har sett både i Ukraina og Midtøsten at det ikke finnes noen grenser for hva man der kan gjøre på taktisk nivå.

– Du advarer i grunn Norge mot Russland?

– Jeg tilhører ikke dem som går rundt og er redd for Russland. Jeg tilhører dem som hyller det gode naboskap med Svalbard-traktaten og frigjøringen av Øst-Finnmark i 1944. Jeg liker å minne om at Norge er det eneste nabolandet Russland aldri har vært i krig med. Russland har vært eksistensielt truet to ganger, av Frankrike og Tyskland. Og det er nå offentliggjort papirer i USA som viser at det er mer hold i de løftene Gorbatsjov mente han hadde fått i 1991 etter Sovjetunionens sammenbrudd om at Nato og EU ikke skulle ekspandere østover i vakuumet enn det vestlige politikere har påstått fram til nå, sier Mood og legger til:

– Jeg argumenterer for at vi må forstå at verden ser annerledes ut fra Moskva. Vi må forstå at det er veldig mange gode grunner til at den kollektive stemningen, både i lederskapet og i andre deler av samfunnet er som den er nå. Läs intervjun

[…] En av sensommarens mer egendomliga händelser i nyhetsflödet måste anses vara när president Trump försökte intervenera i det svenska rättssystemet när en amerikansk medborgare häktades och åtalades för ett våldsbrott begånget i Sverige.

Att utöva påtryckningar mot statsministern och genom USA:s ambassad och genom ett särskilt sändebud (påstods vara expert på gisslansituationer!) söka förmå regeringen, åklagare och domstol, delvis under hot om försämrade relationer med USA, att frige nämnda person, torde vara unikt i relationerna mellan två rättsstater.

Händelsen förtjänar kanske att snarast försjunka i historiens dunkel eller bli en pikant fotnot i någon diplomatisk relatering, om det inte vore så att den har en mer allvarlig sida än diplomatisk etikett mellan civiliserade stater. Trumps övertramp kan nämligen komma att tjäna som exempel för stater som har mer långtgående och för vår säkerhet mer farliga ambitioner än USA, enligt devisen ”kan USA, kan vi”. Frågan berör nämligen inte främst diplomatisk etikett utan vårt lands suveränitet och Trumpadministrationens inhopp i vårt lands oberoende rättsprocess är mot denna bakgrund uppseendeväckande och oroande om den får efterföljd. Läs artikel

The Panama Canal will continue authorizing vessels coming from Venezuela provided they present the necessary paperwork, the waterway’s chief said on Wednesday, suggesting a new round of U.S. sanctions on the South American nation should not make a difference to canal traffic.

President Donald Trump’s administration last week issued an executive order freezing all Venezuelan government assets in the United States. Shortly after, U.S. officials ratcheted up threats against companies that do business with Venezuela. […]

Panama Canal Authority chief Jorge Quijano told reporters that the waterway authorities should not submit to pressure from third countries on the issue of whether or not vessels could use the canal, which connects the Atlantic and Pacific oceans. […]

“We are signatories to a treaty of neutrality, also signed by the United States,” he said. “We have to continue with that commitment as long as they follow the rules of the game, and the rules of the game are that it’s an innocent passage.” Läs artikel

[…] Given the surrounding political tensions that arose in respect of this matter, on the 19th July I met with Iranian officials in London in the spirit of seeking to de-escalate all aspects of the issues arising from the detention of Grace 1.

The meeting was both positive and constructive. I made clear that our detention of the vessel related exclusively to the implementation of sanctions against Syria.

In the weeks that followed, we have continued to have constructive discussions with representatives of the Republic of Iran to facilitate the release of Grace 1 pursuant to the satisfaction of all legal requirements. In that time, the owner of the cargo has been confirmed to be the National Iranian Oil Company and the vessel has been re-flagged under the flag of Iran itself and re-insured.

On 13 August, I received written assurance from the Republic of Iran that, if released, the destination of Grace 1 would not be an entity that is subject to European Union sanctions. I welcome that assurance. This is an important material change in the destination of the vessel and the beneficiary of its cargo.

Indeed, this assurance has the effect of ensuring that we have deprived the Assad regime in Syria of more than one hundred and forty million dollars of valuable crude oil. Subsequently, a direct request was made to me by the Islamic Republic of Iran on 5th August for the release of the Grace 1 under Sections 38 and 39 of our Sanctions Act.

In light of the assurances we have received, there are no longer any reasonable grounds for the continued legal detention of the Grace 1 in order to ensure compliance with the EU Sanctions Regulation.

With effect from today I have therefore revoked the Specification of the Vessel. Läs uttalandet

Amerikanska myndigheter har skickat in en ansökan om att få beslagta det iranska fartyget Grace 1, rapporterar AFP och Reuters. Men trots landets begäran har domstolen i Gibraltar nu valt att släppa oljetankern. Detta då man fått skriftliga försäkringar från Iran om att den inte ska leverera sin last till Syrien, skriver Reuters.

I samband med en rundresa i Norden besöker Irans utrikesminister Dr. Javad Zarif Stockholm den 20-21 augusti. Utrikesminister Margot Wallström kommer den 20 augusti att stå värd för överläggningar kring bilaterala och regionala frågor, däribland Jemen och vikten av att bevara den kärntekniska överenskommelsen (JCPOA). Under sitt besök i Sverige kommer Dr. Zarif även att besöka bland annat riksdagen och SIPRI. Läs pressmeddelande

Russland startet onsdag det som Forsvaret beskriver som en «uvanlig stor» militærøvelse utenfor norskekysten med skip, fly og ubåter.

Russiske sjø- og luftstridskrefter vil fra 14. til 17. august trolig gjennomføre omfattende skarp øvingsaktivitet i fire store fareområderi internasjonalt farvann utenfor kysten av Nordland og Troms. For å holde øye med den russiske militærøvelsen utenfor norskekysten, er flere amerikanske P-8 Poseidon overvåkingsfly og et kanadisk CP-140 patruljefly stasjonert på Andøya flystasjon.

TV 2 er kjent med at et ombygd, amerikansk Boeing 747-fly tirsdag landet på Andøya, etter en flight fra Frankfurt i Tyskland.[…]

Ifølge NRK deltar 30 russiske overflatefartøy sammen med fly, i det Forsvaret kaller en svært kompleks operasjon.

– Jeg tror vi må langt tilbake i den kalde krigen før vi finner øvelser av dette omfanget. Såvidt vi kan erindre, er dette det største vi har sett i manns minne, og det er de siste 40 årene, sier forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen til NRK. Läs artikel

Forsvarssjefen reagerer på den største russiske militærøvelsen siden Den kalde krigen. – Dersom noe skulle skje, så ligger jo Norge på feil side av konfrontasjonslinjen.

For to uker siden startet Russland militærøvelsen som av Forsvaret beskrives som den største de har sett på flere tiår. Frem til lørdag skal styrken gjennomføre skyte- og missiltester.

Ifølge forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen har russerne kombinert ressurser fra Østersjøflåten, Nordflåten og Svartehavsflåten for å prøve å nekte Nato tilgang til Østersjøen, Nordsjøen og nå Norskehavet. Russland opererer dermed med den samme konfrontasjonslinjen som gikk gjennom Grønland, Island og Storbritannia under Den kalde krigen.

– Dette er en øvelse hvor Russland søker å beskytte sitt territorium og sine interesser gjennom å deployere svært kapable fartøyer, undervannsbåter og fly i den hensikt å hindre Nato å operere inne i disse områdene. Ethvert forsøk på å forsterke Norge fra alliert hold blir særdeles vanskelig.

– Det er en nasjonal utfordring. Dersom noe skulle skje, så ligger jo Norge på feil side av konfrontasjonslinjen for å få hjelp og forsterkninger dersom vi skulle trenge det, sier Bruun-Hanssen til NRK. Läs artikel

Norges sikkerhetspolitiske situasjonen er mer alvorlig enn under den kalde krigen, skriver forsker og oberstløytnant Tormod Heier i en ny bok.

Russland gjennomfører denne uken en av sine største militærøvelser på mange år rett utenfor kysten av Nord-Norge. Blant annet har de har de sendt store og små krigsskip, landgangsfartøy, bombefly, jagerfly og et ukjent antall ubåter langs kysten til Nordland og Troms, skriver Klassekampen.

– Jeg tror vi må langt tilbake i den kalde krigen før vi finner øvelser av dette omfanget. Så vidt vi kan erindre, er dette det største vi har sett i manns minne, og det er de siste 40 årene, sier forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen.

Forsker Tormod Heier mener øvelsen er en beskjed fra Russlands president.

– Dette er Putin som gir Erna Solberg og NATO beskjed om at Russland ikke er komfortabel med at USA blir stadig mer involvert militært i Norge og våre nærområder, mener Heier, som nå gir ut boka «Et farligere Norge?». Läs artikel