Månad: april 2020

– Nato kommer ikke til å bli sterkere fremover, og det tar ikke denne planen høyde for, sier Ståle Ulriksen, forsker ved Sjøkrigsskolen.

Fredag la statsminister Erna Solberg og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen fram regjeringens forslag til ny langtidsplan for Forsvaret. Planen som gjelder for årene 2021-2024, skulle egentlig legges fram før påske, men ble utsatt på grunn av koronakrisen.  I langtidsplanen foreslår regjeringen å øke antallet årsverk i Forsvaret med 500 innen 2024, og ytterligere 2.000 innen 2028. Også antallet vernepliktige skal økes med 700 innen 2024. Det er for lite, mener Ulriksen.

– Hovedproblemet i Forsvaret er at det er for få folk. Det er først og fremst et større antall mennesker som trengs for å få Forsvaret til å fungere best mulig. Så dette er skuffende, sier han. […]

Regjeringen legger blant annet opp til å øke bevilgningene over forsvarsbudsjettet med to milliarder kroner årlig fram til 2028. Det blir en ny hærbataljon i nord med rundt 500 soldater. Sjøforsvaret får ingen nye fregatter. KNM Helge Ingstad blir dermed ikke erstattet.

Ulriksen mener Norge må bli mindre avhengig av Nato. Det skjer ikke med denne langtidsplanen, mener han. […]

– Med denne planen vil stormaktsrivaliseringen mellom USA og Russland fortsette i våre viktigste strategiske kjerneområder, sier Tormod Heier, oberstløytnant og professor i statsvitenskap ved Forsvarets høgskole.

– Dette er langt fra forsvarssjefens anbefaling. Norge vil verken ha kapasitet på luft- eller sjøsiden til å løse de militære oppgavene selv, sier Heier.

Han viser til at den amerikanske tilstedeværelsen på norsk jord har økt kraftig de siste årene, både gjennom flere ubåttokt, flere maritime overvåkingsfly i lufta og soldater på bakken.

– Russland føler seg truet fordi vi har satt bort en rekke forsvarsoppgaver til amerikanerne. Den eneste muligheten vi har for å komme ut av krisen, er å være en god nabo med Russland og en god alliert med USA. Da må Forsvaret få mer penger av regjeringen, slik at de kan løse oppgavene som amerikanerne har tatt over. Läs artikel

Regeringens proposition kan läsas  här.

Fortsatt satsing på Forsvaret, sier Erna Solberg. Den nye langtidsplanen for Forsvaret (LTP) er i virkeligheten en skapning som kun en statsminister kan elske. «Satsingen» er så syltynn at man må undres på om denne LTP-en er en avskjedssøknad fra regjeringens side. For regjeringen har ikke tatt hensyn til Forsvarssjefens (FSJ) militærfaglige råd i det hele tatt. I så måte må denne LTP-en være mat for opposisjonen. Skal dette Forsvaret forsvare oss ikke bare mot èn sikkerhetskrise, men kanskje må møte flere kriser samtidig? I så fall er den nye LTP-en et regelrett mageplask. Og Erna Solbergs kabinett er en mindretallsregjering. […]

 Vi har fått vite at forsvarssjefens ønskeliste har regjeringen valgt å se helt bort fra. I stedet har de valgt et alternativ som er dårligere enn hva som var Bruun-Hanssens minsteforsvar (alternativ D), et forsvar som han selv slo fast ikke kunne forsvare hele landet.

Derimot vil regjeringens «satsing» åpne for mer alliert tilstedeværelse på norsk jord. Oberst Terje Bruøygard, som er tidligere sjef for Telemark bataljon, nå instruktør for US Marines i USA, har i et eget høringsinnspill pekt på akkurat dette: «Dersom vi velger å ikke øke vår egen evne, vil allierte måtte ta større plass i Norge». Läs artikel

Regeringens proposition kan läsas  här.

Fredag kommer regjeringen med ny plan for Forsvaret. Samtidig kommer denne beskjeden fra offisersforbund: Stemningen i Forsvaret er ikke god. […]

Summen av omfattende utenlandsoppdrag for Nato, av manglende karrieremuligheter og av daglig trening, øving og utdanning hjemme i Norge, skaper en uholdbar situasjon. Det skriver BFO-leder Jens Jahren. […]

Dette betyr, som forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen har formulert det i sin anbefaling: Forsvaret må ha en troverdig avskrekkingseffekt mot en potensiell fiende, kunne trene effektivt i Norge, kunne beskytte allierte som måtte komme oss til unnsetning og kunne bidra i Nato-oppdrag utenlands. Samtidig.

Dette er Forsvaret langt unna å klare i dag. Oberstløytnant Tormod Heier ved Forsvarets høgskole har skrevet at dagens forsvar kan takle en 24-timers beredskap kun i to, tre døgn i strekk. Läs artikel

[…] Norges offisers- og spesialistforbund (NOF) har noen meget klare forventinger til forslaget som skal komme. Det første er at man må erkjenne, og ta utgangspunkt i den virkelighetsbeskrivelsen som både Forsvarssjefen og E-tjenesten har tegnet opp. Og dette må følges opp med tiltak for å styrke Forsvaret og styrke vår evne til å håndtere de usikre tidene. […]

NOF mener videre at vi både skal styrke og delta aktivt i NATO-samarbeidet, samtidig som vi må styrke vår egen evne til å håndtere egen nasjonal sikkerhet. Begge deler krever styrking av budsjettene i tråd med de målsetninger Norge har forpliktet seg til innenfor rammen av NATO, og innenfor en tidshorisont som er realistisk og gir styrket beredskap nå.

Innenfor de ulike forsvarsgrenene mener vi at det er Hæren og landmakten som må gis høyest prioritet, da det er dette den delen av Forsvaret som har tatt de største kuttene, og som har fått flest utsettelser av nødvendige investeringer.  Også Sjøforsvaret må styrkes, både med basis i en ny og forverret sikkerhetspolitisk situasjon, men også med basis i tapet av fregatten KNM Helge Ingstad. Det bør også vurderes tiltak, eller som minimum å starte opp en prosess, med hensikt å styrke evnen til kystnær strid, utover anbefalingene til Forsvarssjefen. I Luftforsvaret er det særlig helikopterkapasitet til både Hæren, spesialsstyrkene og Kystvakten/Marinen som det bør iverksettes tiltak for. Läs artikel

On March 8, al-Qaeda’s affiliate in the Sahel region — Jama‘at Nusrat al-Islam wa-l-Muslimin (“The Group for Supporting Islam and Muslims” or JNIM) — released a communiqué accepting an offer by the Malian government to negotiate a peace. The jihadists set only one precondition for entering into negotiations: “Ending the racist, arrogant, French Crusader occupation.”

France is highly unlikely to pull out of Mali altogether, at least in the medium term, given successive French governments’ seeming determination to pursue a military victory there. But however bitter a pill it might be for Paris to swallow, French forces would be wise to pull back on counter-terrorism operations in Mali. Doing so would give the Mali-JNIM dialogue a chance to play out, give France and its partners time to reevaluate their regional counter-terrorism approach, and could help drive a wedge between various jihadist groups. In particular, France should publicly commit to suspending its hunt for top jihadist leaders who participate in dialogue. […]

Yet France is not succeeding at stabilizing the Sahel. In fact, things are getting worse. The years from 2017 through 2019 were all more violent than 2012 and 2013, the period still sometimes thought of as Mali’s time of crisis. A recent New York Times report observed,

”France now finds itself stuck in the Sahel, much like the United States found itself in Afghanistan and Iraq — spending years and billions of dollars on fighting highly mobile Islamist groups in difficult, unfamiliar terrain, with no end in sight.” […]

Meanwhile, the goodwill that Malians showed French forces in early 2013 has faded in many quarters. In Mali’s capital (Bamako) and elsewhere in the region, anti-French protesters call for the withdrawal of foreign soldiers. There is little reliable quantitative data about Malians’ overall attitudes toward France, but during my own fieldwork in Bamako I have been surprised by how many Malians, including elites, question France’s motives and regard France’s role as problematic. Läs artikel

Regeringen vill sälja två av marinens ubåtar till Polen, vilket kan underlätta ubåtstillverkaren Saabs export. Samtidigt kan den föreslagna svenska upprustningen från fyra till fem ubåtar försenas.[…]

– Om det blir så här så skapar det förutsättningar för polskt ubåtsvapen att överleva. Det är klart att det är en säkerhetspolitisk faktor i Östersjön. Om de köper ubåtar utav oss så, och vi utbildar personal så blir det ett närmare samarbete, säger försvarsminister Peter Hultqvist (S) till DN.[…]

Omkring år 2025 kan båda ubåtarna tas över av Polen. Om affären blir av så innebär det en fördel för Saab som i hård konkurrens försöker sälja sin nya ubåt A 26 till Polen och Nederländerna. […]

Om Saab Kockums som bygger två A26-ubåtar till Sverige samtidigt ska sätta två ubåtar till Polen fullgott skick så riskerar halvtidsmodifieringen av HMS Halland att bli försenad.

– Det blir inte ett tapp i förmågan jämfört med var vi står i dag. Men det blir inte heller den snabba utbyggnad av ubåtskapaciteten som Försvarsberedningen föreslog, befarar en DN-källa med insyn. Läs artikel

Frivilliga försvarsorganisationer visar sin styrka under Coronakrisen. Det var inte många år sedan de var uträknade. […]

Försvarsmaktens tidigare kommendör Jarmo Lindberg ska vara konsult för amerikanska Lockheed Martin i frågan om det finländska försvarets nya jaktplan. Projektkoordinator Lauri Puranen vid Försvarsministeriets HX-jaktplansprojekt säger till STT att Lockheed Martin informerade dem om Lindbergs konsultuppdrag i går.

Lockheed Martin är en av fem jaktplanstillverkare som tävlar om att få tillverka nya jaktplan som det finska försvaret ska ersätta sina Hornetplan med. Lindberg vill själv inte kommentera sin roll eller arbetsbild för STT.

– Jag har inte tänkt kommenterat min roll. Det är säkert korrekt att de offentliga krafterna, det vill säga Försvarsministeriet och Lockheed Martin, kommenterar saken, säger Lindberg.

Lindbergs ämbetsperiod som Försvarsmaktens kommendör tog slut i början av augusti i fjol. Lindberg och Försvarsministeriet gjorde upp ett karensavtal, enligt vilket Lindberg inte fick ha arbetsuppgifter som hade med hans tidigare arbetsuppgifter att göra under sex månaders tid. Läs artikel

[…] Her har særligt de historisk betingede konflikter om kontrol over strategisk vigtige naturressourcer mellem fastboende agerbrugere og nomadiske kvæghyrder taget en hidtil uset voldsom drejning.

De fleste af lejrens beboere tilhører fulanierne, et nomadefolk, der traditionelt har levet som kvæghyrder i de isolerede områder i det centrale Mali på grænsen til Niger og Burkina Faso. Men også flere familier fra det traditionelt fastboende dogon-folk har fundet vej til lejren.

Det er disse to grupper, der ellers har giftet sig på kryds og tværs igennem generationer, der har ligget i konflikt med hinanden de sidste år.

For at forstå konflikten må vi kort kaste et blik tilbage på januar 2012, hvor tusindvis af oprørere rykkede ind i Mali med ønsket om at oprette en selvstændig stat, Azawad, i Malis tre nordligste regioner. Oprørsgrupperne var domineret af hjemvendte, stærkt bevæbnede tuaregiske lejesoldater, der var blevet arbejdsløse efter Muammar Gaddafis fald i Libyen. […]

I takt med at krigen trækker ud og spidser til, er spørgsmålet om den franskledede – og danske – operation er på vej til at skabe et nyt Afghanistan.

Billedet af hvem, der bekriger hvem, er under kontant forandring, samtidig med at de mange udenlandske og regionale aktører, der forsøger at løse krisen – herunder EU, USA, Rusland, den Afrikanske Union, ECOWAS, og FN – hver har sin dagsorden. […]

I det centrale Mali har mange tilsluttet sig jihadisterne for at få beskyttelse mod andre væbnede militser, og fordi de forvaltningssystemer, de har indført, til tider fungerer bedre end dem, den korrumperede stat i årevis har kunnet tilbyde.

Især fulanierne bliver beskyldt – af de andre befolkningsgrupper såvel som af sikkerhedsstyrkerne – for at være jihadister. Omvendt beskylder fulanierne blandt andet dogon-militser for – i samarbejde med regeringen – at udøve systematiske forsøg på folkemord.

Forskellige befolkningsgrupper har da også i stigende grad forsøgt at tage sikkerheden i egen hånd i form af selvforsvarsmilitser, der operer i de mange områder, hvorfra sikkerhedsstyrkerne for længst er flygtet. Og flere af disse militser, som ifølge flere kilder er mere eller mindre direkte støttet fra staten, er gået hårdhændet til angreb på fulani-landsbyer, der er blevet brændt ned, hvorefter nye hævnmotiverede angreb er fulgt efter i en voldelig spiral. Läs artikel

Läs även kommentar tidigare på den här sajten om Sveriges  deltagande i den franskledda  styrkan.