Månad: juli 2020

Recent protests in Mali pose the greatest threat to the regime of Ibrahim Boubacar Keita, who has led Mali since 2013. Endemic corruption, Keita’s failure to curb the militant threat in the north of the country, and accusations of electoral  fraud have spawned a disparate protest movement, the M5RFP, led by influential cleric Mahmoud Dicko. The responses by foreign powers, especially France, could help determine Keita’s fate. Like many other leaders in the region, including Idriss Deby and Mohamedou Essoufou in neighbouring Niger and Chad respectively, Keita owes his survival, to a large extent, to French and American support. Mali is, after all, the epicentre of the militancy in the Sahel, and currently the home of the second largest UN peacekeeping mission (MINUSMA), comprising over 15 000 UN personnel (13 000 military troops and 2 000 police). […]

Since April 2019, following the massacre  of over 100 Fulani people the previous month, numerous protests have occurred against the government’s inability to restore stability to the country. Teachers and widows of soldiers killed on duty also protested, calling for salary and pension increases. Keita’s inability or unwillingness to oppose French designs for the country has also caused much dissatisfaction. Most Malians are critical that militancy in the country has grown despite the presence of UN, French and regional troops in the country. Huge protests opposing France’s presence occurred in 2019 and 2020, resulting in the French president, Emmanuel Macron, summoning Sahelian leaders to Pau in January 2020. A poll in Bamako in December 2019 saw Keita’s approval at twenty-six per cent; over eighty per cent of the participants had a negative view of France and wanted Paris to leave the country. Significantly, Bamako, home to most of the country’s population, was previously seen as a Keita stronghold. […]

An attack on a military convoy on 13 June, likely by Jama’a Nusratul  Islam WalMuslimin (JNIM), killed over twenty Malian soldiers. Further, the UN reports that between January and June, around 300 Fulani and Dogon people were killed in communal violence in the country’s central regions. Keita’s attempts to negotiate with militant groups, which was mandated by the 2017 National Conference of Understanding (NCU), but which had been delayed because of government intransigence and pressure from outside powers, has stalled. Seeking to benefit from the growing anti-French sentiment, JNIM stated that it would only begin negotiations after France pulled troops out of the country, and referred to Mali as French-occupied territory. Läs artikel

[…] Slik jeg ser det, er det avgjørende spørsmålet hvilken hær vi trenger – den teknologiske og profesjonelle, som er så å si uten reserver, eller en hær som kan utvides/forsterkes av et mobiliseringstillegg, altså en reserve, som kan dekke tomrom og erstatte tap. Vi er tilbake til den klassiske debatten om den store eller den lille hær. Den «diesen-ske» (Sverre Diesen, tidligere forsvarssjef, red. anm.) tilnærming til dette synes å være den gjeldende: Vi trenger ikke sidrumpet ryggsekkforsvar. Teknologi og profesjonalitet er mantraene, for det gir kampkraft, som er et annet mantra. Det kan imidlertid se ut for at denne tilnærming kan bli trumfet av den sikkerhetspolitiske utvikling, som får flere og flere til å spørre om ikke Norge etter hvert bør få en hær som kan forsvare landet. Da må Hæren kunne utvides, den må ha en reserve. […]

Den gamle utdanningsordningen hadde en del verdier i seg som dessverre lett blir oversett. Den virket i en tid da verneplikt ble sett på både som en plikt og en rett. Verneplikten var alminnelig, i ordets egentlige betydning. Det ble rekruttert bredt til befalsutdanning gjennom opptak til befalsskoler og sersjantkurs. Det ble informert om både befalsskole og sersjantkurs på sesjon. Sersjantkursene ble i tillegg annonsert for alle rekrutter på rekruttskolene, og det var stor konkurranse om plassene. Läs artikel

An American transport vessel called the Endurance Vehicles Carrier delivered 3,000 Marines, military vehicles and equipment to Greece on Tuesday to participate in the NATO exercise dubbed “Atlantic Resolve 2020.”

The ship is docked at the port of Alexandroupolis in northern Greece.

The military exercises will be held in Romania, and the equipment will be sent there by rail.

The transportation of troops and military equipment will begin on Thursday, July 23, in the presence of Greece’s National Defense Minister Nikos Panayotopoulos, US Ambassador to Athens Geoffrey Pyatt and chief of the General staff Lieutenant General Konstantinos Floros. Läs artikel

Utrikesminister Ann Linde (S) :

Gudrun Brunegård har frågat mig på vilket sätt jag avser att arbeta för att bringa klarhet i varför den svenska Rudholmska arbetsgruppen slutade att kritiskt granska inkommande material och placerade sig närmare de rhodesiska utredningarna än FN kommissionen och varför Utrikesdepartementet efter utredningen 1993 i huvudsak lät saken bero.

Omständigheterna kring Dag Hammarskjölds död är ännu inte klarlagda. Regeringen anser det vara av största vikt att ärendet fortsätter att utredas.

Regeringen anser att detta bäst genomförs av en oberoende utredare och fokuserar på att initiera och slå vakt om en FN-ledd process. Ett antal resolutioner har antagits i generalförsamlingen på svenskt initiativ och en oberoende utredare har fått i uppdrag att bringa ytterligare klarhet i vad som hände i Ndola 1961. Från regeringens perspektiv behöver den oberoende utredaren avgöra vad som är mest relevant att utreda för att föra saken framåt. Sverige har därför drivit på för att utredaren ska få ett brett och oberoende mandat samt att denne ska få tillgång till relevant material.

Den senaste resolutionen antogs den 27 december 2019 och utredningen pågår i skrivande stund med planerad återrapportering till generalförsamlingen hösten 2021. Sverige står i nära kontakt med FN och den oberoende utredaren och bistår vid behov med kontakter och annat stöd.

Låt mig på nytt understryka, som jag gjort vid ett flertal tillfällen, att Sverige kommer att fortsätta ansträngningarna att med full kraft utröna vad som hände i Ndola 1961. Läs svaret

Every participating country agreed that this form of solidarity was at the heart of the Treaty, effectively making Article 5 on collective defence a key component of the Alliance. Article 5 provides that if a NATO Ally is the victim of an armed attack, each and every other member of the Alliance will consider this act of violence as an armed attack against all members and will take the actions it deems necessary to assist the Ally attacked. […]

The principle of providing assistance With the invocation of Article 5, Allies can provide any form of assistance they deem necessary to respond to a situation. This is an individual obligation on each Ally and each Ally is responsible for determining what it deems necessary in the particular circumstances. This assistance is taken forward in concert with other Allies. It is not necessarily military and depends on the material resources of each country. It is therefore left to the judgment of each individual member country to determine how it will contribute. Each country will consult with the other members, bearing in mind that the ultimate aim is to “to restore and maintain the security of the North Atlantic area”. At the drafting of Article 5 in the late 1940s, there was consensus on the principle of mutual assistance, but fundamental disagreement on the modalities of implementing this commitment. The European participants wanted to ensure that the United States would automatically come to their assistance should one of the signatories come under attack; the United States did not want to make such a pledge and obtained that this be reflected in the wording of Article 5.  Läs artikel

Läs även kommentar till Nato 70 av Mats Björkenfeldt tidigare på den här sajten.

De siste 60 årene har Forsvaret planlagt for at et russisk angrep vil starte ved den norsk-russiske grensen. Nå advarer forsker om at Finnmark sannsynligvis har mistet sin strategiske betydning – og peker på Lofoten som nytt militært brennpunkt i nord. […]

– Norge og Nato ser ut til å planlegge for feil scenario. Det er det kritisk å få frem, sier forsker Ina Holst-Pedersen Kvam ved Sjøkrigsskolen.

Samtidig som forholdet mellom Oslo og Moskva er blitt mer og mer anstrengt, anses et tap av Finnmark fortsatt som sannsynlig i en krigssituasjon.

– Det er ikke gitt at det er nødvendig å okkupere Finnmark for å sikre russiske interesser i en storkrig med Nato. Sovjetiske krigsplaner, som blant annet inkluderte landokkupasjon av Finnmark, ble utviklet under andre forutsetninger og vesentlig forskjellig teknologiske forhold enn i dag, sier Kvam. […]

Nato har selv trappet opp øvingsvirksomheten i nordlige farvann. I 2018 sendte USA hangarskip til Norskehavet i forbindelse med øvelsen Trident Juncture.

– Det er derfor sannsynlig at Russland tolket hangarskipets nærvær som bekreftelse på at Lofoten igjen er relevant i amerikanske krigsplaner, og justerte sin militære aktivitet deretter. Det var først etterpå de skjøv øvelsesaktiviteten lenger vest, da særlig rundt Lofoten, sier Kvam. […]

Den norske forsvarssjefen mener på sin side at man fortsatt kan vente seg et landangrep på Finnmark i en krigssituasjon.

– Verdien av Finnmark i en strategisk sammenheng har ikke endret seg vesentlig siden den kalde krigen, sier admiral Haakon Bruun-Hanssen.

Selv om rekkevidden på russiske våpensystem har blitt stadig lengre, mener forsvarssjefen at det fortsatt vil være gunstig for russerne å gå inn i Finnmark. Läs artikel

The EU will have no choice but to impose sanctions if Turkey continues to create tensions in the Eastern Mediterranean, Greek Prime Minister Kyriakos Mitsotakis warned Tuesday.

Greek armed forces were placed on alert, as Turkey announced plans for a seismic survey south and east of the Greek island of Kastellorizo from July 21-August 2. Some military personnel were told that summer leave would be suspended, according to Greek officials, while the chief of the Greek armed forces, Konstantinos Floros, has expedited his return from Cyprus. […]

“Today’s announcement of Turkey’s surveys in a section of the Greek continental shelf, through a new illegal Navtex [navigational warning] constitutes an escalation of the tension in our region,” the Greek foreign ministry said in a statement. “It highlights Turkey’s persistence in violating international legality and its complete contempt for International Law, the International Law of the Sea, the rules governing good neighborly relations and the urgings of the European Union.” Läs artikel

Fifteen fighter aircrafts are currently guarding airspace over the Baltic states after NATO’s Baltic Air Policing mission in Lithuania has been reinforced by Germany’s Air Force Eurofighters.

The German Air Force detachment was deployed to Šiauliai Airbase in northern Lithuania under a bilateral agreement between Germany and the United Kingdom, the Lithuanian Defence Ministry said on Monday.

In Šiauliai, the Germans joined the UK detachment that is carrying the mission together with Spanish Air Force. Läs artikel

Saab satsar en halv miljard på ett utvecklingscentrum för stridsflyg i Storbritannien. Det ska ge teknik både för Gripen och för ett kommande helt nytt stridsflygplan.

Arbetet med att ta fram ett helt nytt stridsflygplan, en efterträdare till Gripen, tog ett stort steg på måndagen. Då blev det klart att försvarsindustriföretaget Saab satsar 50 miljoner pund (drygt en halv miljard kronor) på att bygga upp ett nytt utvecklingscentrum i Storbritannien.

Där ska ingenjörerna arbeta nära ihop med brittisk försvarsindustri kring utvecklingen av en ny typ av flygande stridssystem. För britterna är målet med projektet att till 2035 få fram ett plan, eller annan lösning, som kan ersätta stridsflygplanet Eurofighter Typhoon.

Ur svenskt perspektiv kan det leda till en efterträdare till nya Gripen E som precis börjat tas i bruk. Det ska också ge ny teknik som kan användas för att utveckla Gripen de kommande åren. Läs artikel