Månad: september 2020

 I disse dager pågår det høringer, i praksis en rettssak, om hvorvidt Julian Assange skal utleveres til USA. Amerikanske myndigheter har tiltalt Wikileaks-grunnleggeren for 17 brudd på spionasjelovgivningen i landet. Assange risikerer 175 år i fengsel. Saken er usedvanlig viktig, og særlig for pressefriheten og den akademiske friheten. Likevel pågår saken uten veldig mye oppmerksomhet i norske medier.

Nettstedet Wikileaks har publisert store mengder materiale som omhandler amerikanernes krigføring i Irak og Afghanistan. Dokumentene, bildene og filmene har vist hvordan amerikanske styrker har skutt på – og drept – journalister, egne soldater og sivile. Lekkasjene var enorme og avslørende – på samme måte som andre lekkasjer har avdekket hvordan myndigheter ikke forteller sannheten, tildekker og forsøker å diskreditere de som vil ha fakta fram i lyset. Daniel Ellsberg, som lekket de såkalte Pentagon papers til The Washington Post. Her er, ikke minst, en direkte kobling til Watergate, som førte til president Nixons fall. Läs artikel

Det har over en årrekke vært et offentlig ordskifte om hvorledes, og også om, Finnmark kan forsvares.  Det har på den ene side vært den pensjonerte general og tidligere forsvarssjef – Sverre Diesen mot en rekke debattanter med avvikende synspunkter. Diesen har konkretisert sitt syn i en oppdaterte versjon 3.0 i Civitas-notat nr. 20 2020: «Hvordan kan Nord-Norge forsvares? En betenkning knyttet til dagens forsvarsplaner» hvor han argumenterer mot det som kan oppfattes som en karikatur av operasjoner med hærstyrker. Debattanter med avvikende syn har blitt møtt med krav om omfattende utredninger for å bli lyttet til. Selv oberstløytnant Jankov sin omfattende forslag fikk ikke mer enn hederlig omtale, og uten at Diesen justerte sitt synspunkt. Läs artikel

[…] Teknisk Ukeblad var med mandag ettermiddag da 54 profesjonelle soldater fra Luftvernbataljonen, stridsgruppe 2 «Clapper» installerte seg i stillinger rundt flystripa på Rygge for å være klare til å beskytte F-35-flyene før deres ankomst til basen i forbindelse med beredskapsøvelsen «Falcon Response».

Stridsgruppa hadde med seg det nyoppgraderte luftvernsystemet Nasams III som leveres av Kongsberg Defence & Aerospace (KDA). […]

Øvelsen som Luftvernet denne uka og forrige uke har deltatt på, dreier seg om å flytte F-16 og F-35 fra sine hjemmebaser i Bodø og Ørland til Rygge for å trene på beredskap og samvirke med flystasjonen. […]

Luftforsvarssjef Tonje Skinnarland påpekte tidligere i september at kampbasene er attraktive og selvsagte mål for en motstander, noe som forsterkes av den formidable kampkraften F-35 utgjør i lufta. For en fiende vil det være mye enklere å sette flyene ut av spill når de står på bakken. Nasams III er blant verdens beste forsvarssystem mot kryssermissiler, men langtrekkende luftvern mangler fortsatt Norge. Läs artikel

– Det er ikke satt noen dato for når USA og Norge skal være ferdigforhandlet. Det er for tidlig å si noe mer om prosessen nå, sier pressevakt Lars Gjemble i Forsvarsdepartementet til NRK.

Avtalen det forhandles om å modernisere, er våpenhjelpsavtalen «Mutual defence assistance agreement between Norway and USA».

Den ble først inngått i 1950 og førte til at Norge under den kalde krigen fikk 300 jagerfly og 8.000 militære kjøretøy uten kostnader.

Fram til sluttoppgjøret i 1996 var verdien av den amerikanske våpenhjelpen til Norge på 83 milliarder kroner. […]

Rødt-leder Bjørnar Moxnes sendte mandag et skriftlig spørsmål til Frank Bakke-Jensen (H) der han krever at forsvarsministeren orienterer Stortinget om den nye avtalen:

Hvorfor ble ikke advarselen fra operativ sjef for FOH om å ikke provosere Russland hørt da norske skip denne måneden seilte sammen med amerikanske og britiske krigsskip øst for Varangerfjorden, betyr denne seilasen at Norge har latt NATO endre vår sikkerhetspolitiske linje om beroligelse og lavspenning, og hva handler den nye avtalen om forsvarssamarbeid med USA om? Läs artikel

USAs president Donald Trump langet ut mot Kina i sin tale til FNs hovedforsamling. FN-sjef António Guterres frykter kald krig mellom de to stormaktene. […]

Guterres skuet utover en svært glissen sal da han gikk på talerstolen og advarte mot en ny kald krig mellom USA og Kina.

– Vi går i en svært farlig retning. Vår verden har ikke råd til en framtid der de to største økonomiene deler kloden i et stort brudd, sa han.

En geostrategisk og militær splittelse må for enhver pris unngås, understreket FN-sjefen. […]

 Også Kinas miljøpolitikk fikk gjennomgå i Trumps korte tale. Kina står bak omfattende forurensing, sa presidenten, som selv valgte å trekke USA fra Parisavtalen i 2017. – Vi må stille til ansvar den nasjonen som slapp denne pesten løs i verden, understreket Trump.

Den kinesiske presidenten Xi Jinping understreket i sin tale at Kina ikke ønsker noen form for krig – verken kald eller «varm».

– Kina er forpliktet til fredelig, åpen, samhandlende og felles utvikling, sa Xi. […]

I talen tok Putin også til orde for et forbud mot militære våpen i verdensrommet og opphevelse av økonomiske sanksjoner.

Frankrikes president Emmanuel Macron kom i sin tale med kritikk av USA. Europa kommer ikke til å rette seg etter USAs syn i striden om nye sanksjoner mot Iran, understreket Macron. Läs referatet

[…] The current changes certainly have an effect on the principal UN body, the Security Council, as well as on the debate concerning the approaches to its reform. Our logic is that the Security Council should be more inclusive of the interests of all countries, as well as the diversity of their positions, base its work on the principle of the broadest possible consensus among States and, at the same time, continue to serve as the cornerstone of global governance, which cannot be achieved unless the permanent members of the Security Council retain their veto power. […]

Most importantly, it is an essential and unique instrument that helps prevent unilateral actions that may result in a direct military confrontation between major States, and provides an opportunity to seek compromise or at least avoid solutions that would be completely unacceptable to others and act within the framework of international law, rather than a vague, gray area of arbitrariness and illegitimacy. […]

The issue of primary importance that should and must be promptly dealt with is, of course, the extension of the Russia-US Strategic Arms Reduction Treaty, which will expire shortly, i.e. in February 2021. We are engaged in negotiations with our US partners on the matter.

We also expect that mutual restraint would be exercised with regard to deploying new missile systems. I would like to add that as early as last year, Russia declared a moratorium on deploying ground-launched medium and short-range missiles in Europe and other regions as long as the United States of America refrains from such actions. Unfortunately, we have not received any reaction to our proposal from either our US partners or their allies. Läs talet

Den 14 september passerar två ryska statsfartyg in på svenskt territorialvatten sydväst om Göteborg. Eftersom de ryska fartygen saknade tillstånd konstaterar Försvarsmakten att de brutit mot bestämmelserna i tillträdesförordningen.

Den 16 september passerar även ett danskt statsfartyg in på svenskt territorialvatten sydväst om Göteborg. Eftersom det danska fartyget saknade tillstånd konstaterar Försvarsmakten att det brutit mot bestämmelserna i tillträdesförordningen.

Försvarsmakten har rapporterat händelserna till regeringskansliet. Läs pressmeddelande

Försvarsministrarna i Finland, Norge och Sverige undertecknade den 23 september en trilateral avsiktsförklaring som syftar till att stärka det operativa försvarssamarbetet mellan länderna.

– Våra tre länder har ett antal gemensamma nämnare, där gemensamma gränser och geostrategiska intressen i norr är viktiga delar. Vår gemensamma ambition är att ha förmåga och beredskap att kunna genomföra koordinerade militära operationer i kris och konflikt, om så skulle beslutas i respektive land, säger försvarsminister Peter Hultqvist. Läs pressmeddelande

Aim
The Nordic Defence Cooperation vision for 2025 was adopted at the Nordic Defence Ministerial in Oslo on the 13th of November 2018. The vision states,
“We will improve our defence capability and cooperation in peace, crisis and conflict. We ensure a close Nordic political and military dialogue on security and defence. Acknowledging our different security affiliations, we pursue an agenda based on joint security perspectives, efficient and cost-effective cooperation to strengthen our national defences and the ability to act together.”
In light of the security situation, cooperation and unity among likeminded nations is paramount. For this reason we are determined to take combined measures aiming at enhancing and improving our ability to conduct military operations. This work will build upon experiences gained from exercises such as Cold Response, Cross Border Training and Trident Juncture.

Scope
This trilateral Statement of Intent outlines the common ambition of the Participants to be able and ready to conduct operations in crisis and conflict if so decided, noting that Norway plans to transfer command to NATO in crisis and war. In order to improve our interoperability and readiness to give military support between us we will undertake the necessary preparations, aiming at enhancing our defence capability and serve as a deterrent from aggression.
A possible outcome is operations planning for areas of common concern, for example the northern parts of Finland, Norway and Sweden (North Calotte and expand to other areas as required) and improved interoperability between our armed forces that enable common military action if decided.
Any military action will be subject to separate national political decision making processes. This trilateral Statement of Intent does not entail any mutual defence obligations.
Denmark and Iceland are to be informed on a regular basis as the cooperation proceeds. Läs uttalandet

Russland vil innlede et militært samarbeid med iranske myndigheter når FNs våpenboikott mot Iran utløper i oktober.

– Nye muligheter vil dukke opp i vårt samarbeid med Iran etter at det særskilte regimet som ble innført med resolusjon 2231 i FNs sikkerhetsråd, utløper 18. oktober, sier Russlands viseutenriksminister Sergej Rjabkov til nyhetsbyrået Interfax tirsdag.

Han legger til at størrelsen på samarbeidet og hvilke områder som omfattes, er et annet spørsmål.

USAs utenriksminister Mike Pompeo sa tidligere i september at USA vil kunne hindre Iran i å kjøpe kinesiske stridsvogner og russiske luftforsvarssystemer når FNs våpenboikott utløper. Läs artikel