Geografi
Avstanden fra Murmansk til nordøstkysten av Karahavet kalt Karaporten er 1500 nautiske mil, hvor isforholdene gjør en betydelig helårs skipstrafikk med isklassifiserte skip mulig.
Mellom Karaporten i vest og Beringstredet i øst sies skip å gå langs den Nordlige Sjørute i russisk betydning av uttrykket, som består av forskjellige seilingsleder avhengig av isforholdene som stadig skifter.
Fra langt inne i Sibir til Karahavet flyter de store elvene Ob, Lena og Jensei, hvor tømmer, malm, kull og andre råstoff transporteres til små havner ved kysten for å bli sendt videre med andre skip.
Vintertemperatur ned til -50 grader Celsius og is i varierende forekomst og tykkelse er avgjørende for trafikken i Karahavet og langs den Nordlige Sjørute. Bistand fra isbrytere store deler av året er en selvfølge, noe som overrasker sjøfolk uten kunnskap om arktisk skipstrafikk.
Et stort antall konvensjonelt drevne isbrytere og fem atomdrevne slike gjør trafikk med tank- og handelsskip i Karahavet til Barentshavet mulig. Nær kysten er det grunt, som tvinger dyptgående skip til å gå nord for kontinentalsokkelen.
Verd å merke seg er at russerne har erfaring i å drive skipsfart i islagte farvann året rundt, med isbrytere som en integrert i virksomheten.
Øst for Karaporten er seilingsledene ved kysten også grunne, og isforholdene om sommeren mer varierende. Ved Beringstredet er istykkelsen om vinteren opp til 4 meter.