Månad: april 2021

Mer enn 20 russiske krigsskip fikk tirsdag selskap av luftstyrker i den omstridte øvelsen i Svartehavet som skjer mens forholdet til Ukraina er svært spent.

Jagerfly av typen SU-25 sluttet seg til krigsskipene i øvelsen som sperrer av Svartehavet. Den omstridte Krim-halvøya, som Russland har annektert fra

Ifølge en uttalelse fra den russiske marinens svartehavsflåte er det sendt totalt 50 jagerfly til Krim. Øvelsen er blitt møtt med internasjonal uro, ettersom det er plassert ut tropper nær konfliktsonen i Ukraina.

Det er rundt 20.000 flere russiske soldater nær den ukrainske grensa enn det som er vanlig, sier Sergej Najev i den ukrainske hæren. Läs artikel

Man kan, om man är klok, se saker ur olika parters synvinklar. Man kan i sitt stilla sinne ge plus i boken åt vår president Sauli Niinistö som åtminstone försöker hålla kontakt med bägge sidorna.

– Island har en strategisk viktig plassering og det islandske medlemskapet forsterker den sterke nordeuropeiske identitet i JEF, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen i en pressemelding på regjeringen sine sider.

Joint Expeditionary Force (JEF) er en britisk-ledet flernasjonal hurigreaksjonsstyrke som Norge blant annet har vært medlem av siden opprettelsen i 2014.

I dag består JEF av Storbritannia som ledenasjon, sammen med Danmark, Estland, Finland, Island, Latvia, Litauen, Nederland, Norge og Sverige. Styrken er fleksibel og kan benyttes i hele krisespekteret. JEF kan operere alene, men kan også stilles til rådighet for NATO, FN, EU eller andre organisasjoner.

– Norge må forholde seg til en stadig mer kompleks sikkerhetssituasjon der alliert samhold og samarbeid har stor betydning. Det islandske medlemskapet i JEF er derfor svært gledelig, avslutter forsvarsministeren i pressemeldingen. Läs artikel

Partnership for Peace (PfP) nations, Finland and Sweden, have joined NATO for Baltic Air Policing (BAP) training for the first time, the alliance announced on 20 April.

NATO Allied Air Command said that the two PfP nations joined Estonia, Germany, Italy, Latvia, Lithuania, and Poland for the first joint iteration of Exercise ‘Ramstein Alloy 21-1’, running from 20 to 21 April.

“The exercise will cover two days of training, practicing real-world scenarios faced by personnel deployed in support of BAP. The scenarios covered will be a slow-moving intercept of an [Antonov] An-2 and civilian communication loss with escort. Focus on other areas such as a simulated crew ejection with activation of the search-and-rescue chain, air-to-air combat training and air-to-air refuelling and others will occur in the later iterations,” NATO said, adding, “It is important to consistently drill and practice procedures and co-ordination processes among allies and partners.” Läs artikel

Forud for forhandlingerne om et nyt forsvarsforlig, foreslår Dansk Folkeparti at vende forhandlingerne på hovedet.

I stedet for at lade “Finansministeriets regnedrenge” sætte rammen ved at fortælle, hvor mange penge forsvaret kan råde over, vil Dansk Folkeparti først have en diskussion af, hvor længe de danske styrker skal kunne forsvare fædrelandet mod et fjendtligt angreb.

Og DF har selv et klart svar på det spørgsmål:

”I Dansk Folkeparti mener vi kort og godt, at danske styrker skal kunne forsvare Danmark i 14 dage, indtil vores NATO-allierede kan komme os til undsætning. Så må vi derfra få regnet på, hvor mange soldater og hvor meget materiel – og dermed også hvor dybt Finansministeriet må til lommerne – der skal til for at indfri den ambition”. […]

Udviklingen i nabolandene peger efter hans opfattelse entydigt på, at der er brug for flere værnepligtige, en længere værnepligtsperiode, genindkaldelser af større mobiliseringsstyrker og mere materiel på lager, så mobiliseringsstyrkerne har tilstrækkeligt med våben, køretøjer og materiel.

”Først og fremmest skal vi går os klart, at hovedformålet med forsvaret er forsvaret af Danmark og danske interesser. Inden for den overordnede ramme kan intet være vigtigere end kampen for at bevare rigsfællesskabets territoriale integritet og forhindre en fremmed magt i at besætte landet, som det skete 9. april,” skriver Søren Espersen. Läs artikel

[…] Två krafter i samhället är alltid med i spelet. Vi kan litet slängigt kalla dem för ”storfinansen” och ”bypolitiken”. Det första är Wallenbergsfären och den svenska försvarsindustrin. Det andra är lokalpolitiker med inflytande i sina partier och i riksdagen. Arbetstillfällen är vad den första lockar med och det de andra eftertraktar. De platser som kan komma att gynnas skiljer sig inte sällan åt. Nya flygplan kan byggas i redan existerande industrier. Nya arméförband däremot hamnar lätt på orter som särskilt behöver stöd.

Som i dagsläget Sollefteå, hårt drabbat när I 21 och T 3 lades ner och där få företag etablerades som tog kaserner och övningsfält i anspråk. Östersund lyckades däremot kompensera sig för den totala utrotningen av militär verksamhet (nedläggningen av A 4, F 4 och I 5). Trots att Östersund är mer strategiskt placerat vad gäller förbindelserna mellan Trondheim och Sundsvall/finska Wasa kan vi därför utgå från att Sollefteå vinner dragkampen om ett nytt regemente. Försvarsledningens krav att förläggningar måste nybyggas är nog bara ett ohämmat sätt att försöka blockera Sollefteå eller, vilket är lika troligt, att höja prislappen för att hejda eller fördröja arméns tillväxt. Fördyringar i Jas-projekten är (som alltid!) ett orosmoln som bäddar för motsättningar inom försvaret. […]

Försvarsmakten tycks mig nu ovillig att integrera yrkessoldaterna med värnpliktiga i de nya krigsförbanden. Det både bromsar och leder till motsättningar. Politikerna i försvarsberedningen förefaller för närvarande förstå den växande värnpliktsarméns förutsättningar långt bättre än försvarsmakten själv. Läs artikel

Regjeringen har inngått en forsvarsavtale med USA som legger til rette for amerikansk tilstedeværelse, øving og trening i Norge. Avtalen åpner for at det opprettes såkalte omforente områder på norske militærbaser. Disse områdene skal brukes i fellesskap av norske, amerikanske og allierte styrker. Fire steder er aktuelle: Flystasjonene på Rygge, Sola og Evenes og sjøforsvarets base i Ramsund. Det ligger i kortene at USA skal foreta betydelige investeringer på disse militære områdene.

Avtalen inneholder også et bredt spekter av regler som gjelder den amerikanske aktiviteten: Passfri inn- og utreise, skatte- og avgiftsfritak og amerikansk politimyndighet innenfor basene og i områder tett ved. De amerikanske styrkene vil ha egen strafferettslig jurisdiksjon ved lovbrudd som begås i tilknytning til tjeneste. I det store og hele blir de amerikanske styrkene og sivile medarbeidere et eget samfunn der norske regler og lover ikke gjelder. Dette er vanlig alle land der USA har militæravtaler.[…]

Regjeringen Solberg har i flere år ført en politikk der amerikansk militært nærvær erstatter norsk kapasitet. Denne politikken svekker norsk selvstendighet. Et stadig sterkere amerikansk nærvær bidrar også til å øke spenningen i nordområdene. Läs ledaren

Fredag presenterte utenriksminister Ine Eriksen Søreide og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen en ny forsvarsavtale mellom Norge og USA.

Et sentralt element er introduksjonen av begrepet «omforente områder», som åpner for at amerikanere kan investere i infrastruktur og bygninger på norske militærbaser. Fire militærbaser er allerede pekt ut, selv om det ikke er klart hva det amerikanske forsvaret ønsker å bygge. Det åpnes også for flere «omforente områder» i framtida.

Jacob Børresen er pensjonert flaggkommandør, tidligere stabssjef ved Sjøforsvarsstaben og har hatt roller i Nato-systemet. Nå er han uavhengig forsvarsekspert. På spørsmål om den nye forsvarsavtalen innebærer en omlegging av den amerikanske tilstedeværelsen i Norge, svarer han: «Ja og nei».

– Det er flytende grenser hele tida. Mye av dette handler om retorikk og hvordan ting framstilles. Jeg er i prinsippet tilhenger både av Nato og at vi tilrettelegger for mottak av amerikanske forsterkninger. Jeg er en sterk tilhenger av det. Det er måten det gjøres på, i kombinasjon med at vi har bygget ned vårt eget forsvar i den grad at vi ikke har full kontroll over det våre allierte driver med her, som jeg reagerer på, sier han. […]

Børresen frykter at sterkere amerikansk tilstedeværelse kan bli et påskudd for «ikke å gjenreise et troverdig norsk forsvar». Han er i tillegg tydelig på behovet for balanse mellom avskrekking og beroligelse. Det finnes ingen reell sikkerhet uten felles sikkerhet, og det er den som avskrekkes, som må vurdere om han føler seg avskrekket, påpeker han. Läs artikel

External Affairs Minister S Jaishankar completely ruled out the four-nation Quad ever evolving into a NATO-like structure.

“Military alliances have never been India’s heritage… The people who use NATO-kind of analogy either don’t understand us at all and don’t know what our Independence means to us. One explanation I have is complete ignorance and lack of understanding of the Indian mindset,” he said at All India Management Association’s (AIMA) National Leadership Conclave today.

Jaishankar suggested a military alliance would be tantamount to abandoning India’s independence of approach. On Quad, he said it was very reasonable in international relations to have countries with convergences and shared interests to work together.

“But I wouldn’t exaggerate and wrongly create the imagery of a NATO military alliance, cold war etc. That has never been India’s heritage. During the cold war also, we stayed away from NATO,” he added. Jaishankar’s outright rejection of the Quad evolving into an Asian NATO comes at a time when border talks with China and peace talks with Pakistan are stalemated. Läs artikel

[…] Flere har advart mot full krig, men ingen av ekspertene Klassekampen snakker med, tror Russland har noen interesse av dette nå.

Julie Wilhelmsen, Russland-forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt, mener troppene snarere kan være en bevisst forsøk på å avskrekke Kiev og Nato fra å nærmere hverandre ytterligere.

– Man gjør dette for å si helt tydelig hva som kommer til å skje hvis Ukrainas ønske om større ryggdekning fra Natos side skulle bli besvart med et ja, sier Wilhelmsen.

Hun mener det vi ser i Ukraina, er et resultat av en ond spiral der Moskva og Washington mangler tillit til hverandre og ikke lenger er i stand til å kommunisere gjennom vanlige diplomatiske kanaler. Läs artikel

The Kremlin is threatening the Biden administration with severe repercussions over a new U.S. sanctions package, bringing the troubled U.S.-Russian relationship to an unprecedented low.

The Biden administration imposed a robust sanctions package this week targeting the Russian economy. The measures included sanctions on all debt Russia issues after June 14, preventing U.S. financial institutions from buying government bonds from the Central Bank of the Russian Federation, the National Wealth Fund of the Russian Federation, or the Ministry of Finance of the Russian Federation. The directive “provides authority for the U.S. government to expand sovereign debt sanctions on Russia as appropriate,” laying the groundwork for further sovereign debt sanctions against Russia in the future. The package also contained sanctions against six Russian companies thought to be associated with Russian cyberhacking operations. Finally, ten officials at the Russian embassy in the United States, all identified as intelligence officers, will be expelled. […]

Despite Biden’s apparent attempt to qualify the scope and nature of the punishments so as to make them more politically palatable for Russia, these measures were met with an overwhelmingly hostile reaction in Moscow. The Kremlin, which warned repeatedly in recent months that it will not tolerate further sanctions from the West, vowed an imminent response. On the following day, Foreign Minister Sergey Lavrov announced the tit-for-tat expulsion of ten U.S. diplomats: “Ten diplomats were on a list the U.S. side handed over to us asking to ensure their leaving the United States. We will give a tit-for-tat response to that. We will also ask ten U.S. diplomats to leave our country,” he said. Läs artikel