Månad: september 2021

Demokrati kan inte införas utifrån med våld. Denna självklarhet cementeras nu, efter USA:s och Natos uttåg ur Afghanistan.

Globala stormakter har alltid velat genomföra sitt system uppifrån, med våld som Sovjet i Östeuropa efter 1945.

Men när en demokrati agerar så, undergräver den sin egen styrka. USA:s krig i Vietnam, ca 15 år, i Afghanistan, jämnt 20 år efter World Trade Center-attacken, i Irak 8 år, har gemensamma drag: okunnighet om landets folk och kultur, civil oförmåga och övertro på militärkraft.

Ju större militära insatser, desto fler afghaner dog eller anslöt sig till talibanerna, som fredsforskarprofessorn Anna Jarstad (tidigare i Umeå) påpekat (DN 17/8).

Ett grundfel var att klassa hela landet som fäste för terrorism, har den finländske förre Röda Korschefen Pär Stenbäck betonat: då hade man lika gärna kunnat invadera Saudiarabien! […]

När vi 4 000 umebor i mars 2003 demonstrerade mot den hotande invasionen av Irak, med Sara Lidman, Georg Andersson och Maud Olofsson i spetsen, gällde frågan: krig som skulle skapa kaos och nytt förtryck eller fredligt arbete med utsikt till långsam förbättring.

Detta var rätt hållning då. Det visar sig ännu tydligare nu. Läs krönikan

Vi bevittnar nu en eldstorm av gastkramande tragedier och ond, bråd död i ett av jordens fattigaste och mest krigsdrabbade länder. Ett folk lämnas åt sitt öde efter det att världens mäktigaste militärallians med USA i spetsen och NATO i släptåget tvingats på flykt efter decennier av massiva, misslyckade militära insatser som styrts av maktens arrogans och okunskap.

Baktash Ahadi, en förtvivlad afghan-amerikan, som var stridstolk åren 2010 – 2012 hos de amerikanska specialstyrkorna, förklarar i Washington Post den västliga militäralliansens nederlag som en följd av dess ”kulturella analfabetism”. Läs artikel

On September 2, 2021, Assistant Foreign Minister Wu Jianghao had a phone conversation with Deputy Head of the Afghan Taliban’s Political Office in Doha Mawlawi Abdul Salam Hanafi. Both sides exchanged views on the situation in Afghanistan and issues of common concern.

Wu Jianghao said, the situation in Afghanistan has witnessed a fundamental change, and the future and destiny of Afghanistan are once again in the hands of the Afghan people. The friendship between China and Afghanistan has stayed true for thousands of years, and China has always respected the sovereignty, independence and territorial integrity of Afghanistan and has pursued a friendly policy toward all the Afghan people. He hopes that the country will achieve peace and stability and rebuild a beautiful homeland as soon as possible.

Noting that China is a trustworthy friend of Afghanistan, Hanafi said, the Afghan Taliban is willing to further engage in developing friendly relations with China and will never allow any force to use the Afghan territory to threaten China’s interests, and will take effective measures to ensure the safety of Chinese institutions and personnel in Afghanistan. The cooperation under the Belt and Road Initiative (BRI) advocated by China is conducive to the development and prosperity of Afghanistan and the region at large. And Afghanistan hopes to continue to actively support and participate in the BRI. Läs artikel

In June 2020, the Australian federal government announced a new, A$270 billion defence strategy. Part of this entailed spending $800 million on new AGM-158C long-range anti-ship missiles from the United States. […]

These close security linkages reflect the broader consensus underpinning the Australia, New Zealand, United States Security Treaty (ANZUS), which marks its 70th birthday today.

This consensus – shared not just by US and Australian governments, but also by the broader foreign policy and media establishments in both countries – is that ANZUS makes Australia, and the world, safer. […]

This assumption rests specifically on Article IV of the treaty, in which each party “declares that it would act to meet the common danger”. This language is widely assumed to constitute a security guarantee from the US. However, the reality is, it does not.

President Harry Truman, who oversaw the birth of the treaty, was never willing to provide that, nor has any administration since. A commitment to “act” in the face of “common danger” could, after all, mean absolutely anything.

ANZUS does not provide Australia with a security guarantee, and it never will. And, perhaps more importantly, even if it did, it does not make us safer. Läs artikel

On August 20^th, the deputy head of the Russian Main Directorate for International Military Cooperation announced that military contingents from Armenia, Belarus, Kazakhstan, Tajikistan, India, Kyrgyzstan, Mongolia, Serbia and Sri Lanka have been invited to participate in the ZAPAD-2021 exercises, which will be held in Russia. In addition, the armed forces of China, Vietnam, Myanmar, Pakistan and Uzbekistan will be represented by military observers. The exercises will address the issues arising from managing coalition troops during the restoration of state territorial integrity. The concept of the exercise does not imply any particular opponent.

In total, about 200k servicemen will participate in the exercises across Belarus and Russia, of which approximately 12,800 will be on Belarusian territory. […]

The NAGA Battalion group participating in the exercise will feature an all Arms combined task force.  The exercise aims to enhance military and strategic ties amongst the participating nations while they plan & execute this exercise . The Indian Contingent has been put through a strenuous training schedule which encompasses all facets of conventional operations including mechanised, airborne & heliborne, counter terrorism, combat conditioning and firing. Läs artikel

[…] Our relationship serves as a cornerstone for security, democracy, and human rights in Ukraine and the broader region. We are committed to Ukraine’s implementation of the deep and comprehensive reforms necessary to fulfill its European and Euro-Atlantic aspirations.  We are also united in our commitment to Ukraine’s sovereignty and territorial integrity in the face of continued Russian aggression. […]

Supporting Ukraine’s Euro-Atlantic Aspirations:  As the United States and Allies reaffirmed in the June 2021 NATO Summit Communique, the United States supports Ukraine’s right to decide its own future foreign policy course free from outside interference, including with respect to Ukraine’s aspirations to join NATO.  We also remain committed to assisting Ukraine with ongoing reforms.

Providing Ukraine with Security Assistance: The United States is announcing a new $60 million security assistance package, including additional Javelin anti-armor systems and other defensive lethal and non-lethal capabilities, to enable Ukraine to more effectively defend itself against Russian aggression. The United States has committed $2.5 billion in support of Ukraine’s forces since 2014, including more than $400 million this year alone. Läs kommunikén

I flere år har soldater fra Storbritannia og Nederland tatt turen til Indre Troms for å trene i norske forhold. De britiske Royal Marines har holdt til på Bardufoss, mens nederlendenderne i januar 2020 fikk sin egen leir på Skjold, kjent som Camp Orange.

– Britene kommer med flere soldater og det er flest sengeplasser på Skjold, sier talsperson for Hæren, Eirik Skomedal til Forsvarets forum.

– Dette handler om å utnytte plassen best mulig, understreker han.

Skomedal føyer til at de britiske soldatene som deltar i den arktiske helikopterøvelsen Clockwork, fortsatt skal holde til på Bardufoss. Läs artikel

NATOs militære nærvær i Afghanistan over 20 år endte i kollaps og ny makt til Taliban. I slutten av juli var det ti år siden de norske pilotene vendte nesen hjem fra Libya. Etter å ha sluppet 588 bomber og bidratt til et Libya i kaos har dette blitt en verkebyll i vår nasjonale bevissthet som vi helst ikke snakker om.

Derimot har det vakt en viss oppmerksomhet at Norge har sagt ja til å sende soldater til Mali for å bidra til en fransk pågående aksjon mot islamister der. At det er sammenheng mellom vår krigføring i Libya og behovet for å «rydde opp» i Mali snakkes det lite om. Et enstemmig Storting sluttet i mars 2011 opp om forslaget om å sende piloter til Libya. Dette var en oppfølging av FNs sikkerhetsråds resolusjon 1973 som vedtok å opprette en flyforbudssone for å beskytte sivilbefolkningen i Benghazi mot et fryktet angrep fra Muammar al-Gaddafi. Det ble fra de fleste partilederne i Stortinget den gang uttrykt frykt for et nytt «Rwanda» og FN-prinsippet om Responsibility to protect (R2P) skulle nå prøves ut i praksis. NATO overtok det som skulle være et forsvar av sivilbefolkningen og bidro til en angrepskrig som endte med regimeskifte og en utenomrettslig henrettelse av Gaddafi i oktober 2011.

 I boken Libya. Krigens uutholdelig letthet, som jeg redigerte sammen med Tormod Heier og Terje Tvedt, konkluderer professor Geir Ulfstein med at «Norge brøt folkeretten i Libya». Den kaotiske virkeligheten i dagens Libya og i deler av Nord-Afrika, med statens sammenbrudd, Läs artikel