Månad: november 2021

In his greetings to the Third Russian-Chinese Energy Business Forum on Monday, President Vladimir Putin started by praising the good relations Moscow has with Beijing.

“The relations of comprehensive partnership and strategic interaction between the Russian Federation and the People’s Republic of China are at an unprecedented high level,” the president said according to the text of the statement published on Kremlin’s portal.

Putin highlighted the energy cooperation and said it “has developed significantly in recent years.” […]

With operation from December 2017, the Yamal LNG in Sabetta on the coast to the Ob bay is partly owned by China National Petroleum Corporation (CNPC) and China’s Silk and Road Fund together with Russia’s private Novatek and French Total. China is also a major buyer of the gas shipped out from Yamal LNG along the Northern Sea Route. […]

A few hours later on Monday afternoon, Russia’s Deputy Prime Minister Aleksandr Novak said to Reuters that he expects Chinese banks soon to sign financing deals for Novatek’s Arctic LNG 2 project, the production plant for liquid natural gas from the Utrenneye field in the Gydan Peninsula, across the Ob bay from Sabetta.

The Arctic LNG 2 will have three LNG trains, with construction is being supported by Novatek’s huge Kola Yard north of Murmansk where assembly and installation of topside modules on large barges happen before being towed north to the port on the coast of the Gydan Peninsula. Capital expenditure to launch the project at full capacity is estimated at $21,3 billion equivalent, according to Novatek. Läs artikel

Den nye regjeringen i Tyskland vil slå følge med Norge og gå inn som observatør til FN-traktaten om atomvåpenforbud. Nå blir saken tema i Nato.

– Jeg venter at også forbudstraktaten vil bli adressert.

Ifølge Stoltenberg vil saken trolig komme opp som del av en bredere diskusjon om rustningskontroll som er planlagt under ministermøtets første dag.

NTB er kjent med at både Norge og Tyskland kan vente hard medfart fra atomvåpenmakter på møtet. Det er utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) som representerer Norge, mens Tyskland sender utenriksminister Heiko Maas. Han representerer den avtroppende storkoalisjonen i Tyskland, men tilhører det sosialdemokratiske partiet SPD og ventes også å få en rolle i den påtroppende regjeringen. Läs artikel

OSCE Chairperson-in-Office, Swedish Foreign Minister Ann Linde and OSCE Secretary General Helga Maria Schmid ”expressed concern over the systematic and unacceptable freedom of movement impediments that the OSCE Special Monitoring Mission to Ukraine (SMM) is currently facing in non-government-controlled areas of Ukraine, particularly in the Luhansk region,” according to the statement released by the OSCE Chairmanship on Saturday.

”They called for the immediate removal of the restrictions, which have escalated to a new level, effectively preventing SMM’s operations,” it said.

According to the statement, in the past week ”the OSCE SMM patrols’ movement across the contact line was blocked by armed formations in multiple locations in the Luhansk region” and ”on two occasions in the Donetsk region.” Läs artikel

Oberstløytnant Tormod Heier hevder i sin ferske bok at må Norge ta en del av ansvaret for at Russland ruster opp i våre nærområder på grunn av økt amerikansk tilstedeværelse. I boka «En randstat på avveie? Norges vei inn i den nye kalde krigen 2014–2021» skriver Heier at manglende satsing på et større forsvar fra Solberg-regjeringen, har gjort Norge mer avhengig av styrker fra USA til å avskrekke Russland i nordområdene. Dermed er også den norske handlefriheten overfor Russland svekket, mener Heier. Ikke alle deler Heiers syn, men det er ingen tvil om at spenningsnivået i nord er økende.

Til VG sier Heier dette om hvorfor det er problematisk med økt amerikansk tilstedeværelse i nord: «Da inviterer vi en stormakt som bærer med seg en annen kultur for hvordan man håndterer spente situasjoner. Norske myndigheter er opptatt av å avverge krise. Mens USA er mer opptatt av å vinne en krise med Russland, som USA anser som en strategisk konkurrent». […]

Stormaktsrivaliseringen vil neppe dempes av norsk opprustning, men vi bør bruke betydelig mer penger på vårt eget forsvar. Da står vi friere til å ivareta egen sikkerhet. Det er trolig den beste måten å ivareta den rollen som sikrer Norges interesser: Å være en god alliert av USA, men samtidig opprettholde et best mulig naboskap til Russland. Begge deler er vi helt avhengige av. Läs ledaren

I den turbulenta politiska utvecklingen förra veckan försvann en viktig fråga i mediebevakningen. I sitt anförande i riksdagen inför statsministeromröstningen den 24 november avslöjade V-avhopparen Amineh Kakabaveh att hon slutit ett avtal med Socialdemokraterna om att stödja det kurdiska partiet PYD och det så kallade självstyret i nordöstra Syrien, även kallat Rojava.

Avtalet var ett krav från Kakabavehs sida för att lägga sin röst på Magdalena Andersson.

Socialdemokraterna harpublicerat texten från överenskommelsen på sin hemsida. Det är ett märkligt politiskt uttalande i flera avseenden.

I uttalandet sägs att det PYD-ledda självstyret är viktigt i Mellanöstern och därför ska få fortsatt stöd. Inte med ett ord nämns att området formellt är en del av den suveräna staten Syrien. Betyder ställningstagandet för självstyret att Socialdemokraterna stödjer en uppsplittring av Syrien? Det är inte en väg som leder till fred och avspänning. Läs artikel

[…] For most Americans, Taiwan has no past.  It is a democratic country that, for some inexplicable reason, the Chinese Communist Party wants to swallow.  We Americans are famously amnesiac.  We have forgotten how differently we portrayed Taiwan in the 1950s and ‘60s.  Back then, we asserted that, despite its defeat on the mainland, the Chinese regime that had retreated to Taiwan was still the lawful government of China, including the mainland and outer Mongolia as well as Taiwan.  And we insisted on the right of the defeated Chinese authorities in Taipei to continue to represent China internationally. […]

In 1979, Beijing normalized relations with Washington.  Without giving up its right to use force against Taipei, it adopted a strategy of peaceful reunification premised on formal undertakings from the United States to sever official relations with Taipei, withdraw U.S. military forces and installations from Taiwan, and annul its previous defense commitment to the island, even as it continued to sell weapons to Taiwan.  In the 1980s, U.S. compliance with these conditions – memorialized in three joint communiqués – incentivized Beijing to pursue a peaceful settlement with Taipei even as it encouraged Taipei to seek a modus vivendi with Beijing. […]

The circumstances that would justify Beijing’s using force against Taiwan are clearly spelled out in Article 8 of the 2005 Chinese Anti-Secession law.  They are:

1. if “Taiwan independence” forces, under whatever name and method, accomplish the fact of Taiwan’s separation from China,
2. or if a major event occurs which would lead to Taiwan’s separation from China,
3. or if all possibility of peaceful unification is lost.

A majority in Beijing believe that changes in Taiwan’s stance, U.S. backing for these, and Washington’s accelerating abandonment of the previously agreed framework for managing the Taiwan issue have now combined to meet these criteria. Läs artikel

Norske myndigheter må ta en del av ansvaret for at Russland har rustet opp militært i Norges nærområder i nord, hevder forsvarsforsker og oberstløytnant Tormod Heier i en ny bok.

Heier skriver at manglende satsing på et større forsvar fra Solberg-regjeringen har gjort Norge mer avhengig av styrker fra USA til å avskrekke Russland i nordområdene. Dermed er også den norske handlefriheten i forhold til Russland svekket, mener han.

«Russerne frykter ikke Norge. Russerne frykter bare USA», skriver Heier i sin nye bok «En randstat på avveie? Norges vei inn i den nye kalde krigen 2014–2021».

«Mer avhengighet til USA og Nato betyr også at det norske handlingsrommet blir mindre. Dermed øker risikoen for at kriser i norske nærområder kan gå i en retning som ikke nødvendigvis er i norsk interesse», skriver han.

– Hva er problemet med å invitere USA inn, Heier?

– Da inviterer vi en stormakt som bærer med seg en annen kultur for hvordan man håndterer spente situasjoner. Norske myndigheter er opptatt av å avverge krise. Mens USA er mer opptatt av å vinne en krise med Russland, som USA anser som en strategisk konkurrent. Norge, derimot anser Russland som en legitim aktør i de norsk-russiske grenseområdene, sier han til VG.

Tormod Heier viser i boken til at regjeringen til Erna Solberg fikk tydelige signaler fra tidligere forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen om at en langtidsplan uten betydelig satsing på Forsvaret, ville gjøre Norge mer avhengig av militær hjelp fra Nato og USA. Läs artikel

Läs också presentation av Heiers bok Et farligere Norge? av Mats Björkenfeldt

Nato er usikker på Russlands intensjon med å samle store militære styrker langs grensen mot Ukraina. Men Nato-sjef Jens Stoltenberg sier at dersom Russland igjen bruker militær makt mot Ukraina, vil det ha en kostnad og konsekvenser for Russland.

– Vi vet ikke med sikkerhet hva Russlands hensikt med dette er. Men vi vet hva Russland har gjort tidligere, og gjør fortsatt, gjennom å okkupere Krim og destabilisere Donbass. De har også rettet cyberangrep mot Ukrainas lovlig valgte regjering, sier Stoltenberg til VG fredag ettermiddag. […]

Men han presiserte på VGs spørsmål om Nato da vil komme Ukraina til unnsetning:

– Ukraina er partnerland med Nato, og ikke medlem. Så får garanti om felles forsvar for medlemslandene gjelder ikke for Ukraina.

Det tolkes som en tydelig måte å signalisere til myndighetene i Kiev at Nato ikke vil komme Ukraina til direkte militær unnsetning, dersom de russiske styrkene krysser grensen. Läs  intervjun