Månad: mars 2023

Utrikesdepartementet har i dag onsdag 29 mars kallat upp den ryske ambassadören för att tydligt markera emot Rysslands uppenbara påverkansförsök.

Sveriges säkerhetspolitik bestäms av Sverige och ingen annan. Läs pressmeddelande

Idag undertecknande Storbritannien och Sverige ett försäljningsavtal avseende 14 Archersystem. Det betyder stora synergieffekter för artillerisystemets utveckling fastslår arméchef Karl Engelbrektson.
– Samarbetet med Storbritannien är efterlängtat och historiskt. Det innebär närmare samarbete på praktisk nivå med möjlighet till strategiska positiva effekter. I och med detta beslut lägger vi också omgående beställningar på nyanskaffning av Archer.

För två veckor sedan presenterade regeringen ett bilateralt samarbetsavtal med Storbritannien kring artillerisystemet Archer, vilket dels förbättrar underhåll och logistik för de pjäser som Sverige avser donera till Ukraina, dels möjliggör Storbritanniens donation av sitt nuvarande artillerisystem AS 90 till Ukraina. Läs pressmeddelande

Bjørnar Moxnes (R): Kan forsvarsministeren redegjøre for avtalegrunnlaget for Camp Viking; for hvilke partier av Royal Navy’s pressemelding om Camp Viking, setning for setning, som er korrekte og hvilke som er feil; hvorvidt og eventuelt hvordan Stortinget ble informert om Camp Viking og hvorvidt regjeringen har bedt britiske myndigheter trekke tilbake og dementere pressemeldingen om opprettelsen av en britisk operasjonsbase i Norge? […]

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram: […] Pressemeldingen fra UKRM om «Camp Viking» gjengir det britiske perspektivet på saken. Sett med norske øyne kan bruken av begrepet «Forward Operating Base» i pressemeldingen misforstås. […]

Det finnes derfor ikke noe belegg for å beskrive dette som en britisk eid, eller finansiert base, ei heller at dette er en permanent britisk base i fredstid, som ville ha brutt med norsk basepolitikk. Dette er en leir som benyttes til øving og trening av britiske styrker i tråd med norske interesser og ønsker. At denne leiren potensielt kan benyttes som en operativ base i krise og krig bryter derimot ikke med norsk basepolitikk, men er snarere i tråd med veletablert norsk NATO-politikk som nettopp legger opp til mottak av allierte forsterkninger ved behov. Läs protokollet

[…] After Russia’s invasion of Ukraine and the breakdown of the Arctic Council, Norway, with diplomat Morten Høglund in front, has worked continuously to stake out a future for the council. A split with Russia at a political level was inevitable. But many, especially on climate-related issues, have been concerned with continuing the cooperation. The problem is that without Russian researchers, as half of the Arctic is in Russia, major parts of the climate research falls apart.

Today, cooperation with Russian institutions is on the list of sanctions towards Russia. Without some form of loosening of these sanctions, Arctic climate research is rather left in the mud. […]

In an interview with High North News yesterday, Monday, Russia’s Arctic ambassador Nikolay Korchunov, said that Russia still considers the Arctic Council an important forum for cooperation. Nor does he question the process that is taking place in May.

In its recent strategy, Russia wishes to diminish the significance of the Arctic Council and rather shift the center of gravity of Arctic issues towards China and India. However, that does not necessarily mean that Russia is putting a spanner in the works of Norwegian chairship. Läs artikel

Moscow has since spring 2021 headed the Arctic Council, a forum initiated by Finland 26 years ago, which has attracted increased importance as the international society worries about consequences of the ongoing climate crisis.

The work in the Council was put in pause mode a week after Russia’s ordered its all-out war on Ukraine last winter. None of the other circumpolar states wanted to have political contact with Moscow. The spillover effects from the war are still deeply troubling the consensus-based Arctic Council.

Now, Norway will do its best to gain momentum in what can be done with or without the largest of all circumpolar Arctic nations, Russia. “The work in the Arctic Council moving forward will reflect the current political reality. Nevertheless, we will do everything we can to ensure that the Arctic Council maintains its role as a forum for addressing the most pressing, cross-border challenges we are facing in the Arctic,” said Anniken Huitfeldt as she in Tromsø on Tuesday presented her country’s four priorities for the next two years period; climate, oceans, economic development and people in the north. Läs artikel

Sverige tänker inte ge några försäkringar till Ungern i samband med Natoprocessen, säger utrikesminister Tobias Billström (M).

– Nej, och jag noterar att Finland har haft precis samma synpunkter som Sverige. […]

Den ungerske premiärministerns politiska chef, Balázs Orbán, sade i en intervju i helgen att ungerska parlamentsledamöter väntar på ”försäkringar” från Sverige om att det inte ska finnas några politiska debatter mellan länderna längre.

Sverige ska inte lägga sig i ungersk inrikespolitik på samma sätt som Ungern inte ska lägga sig i svensk inrikespolitik, sade han enligt The Budapest Times. Detta som en del för att släppa in Sverige i Nato. Ungern har stört sig på att svenska politiker kritiserar bristande rättsstatsprinciper och demokratiska rättigheter i landet. Även finska politiker har framfört synpunkter på Ungern.

– Sverige och EU har varit tydliga i sin kritik vad gäller rättsstatsfrågorna visavi Ungern, men jag ser inte detta som en fråga kopplad till Natoprocessen, säger Billström. Läs artikel

Om Ryssland skulle anfallas av Natostyrkor är Sverige ett legitimt mål att slå tillbaka mot. Förutsatt att Sverige kommer att anslutas till Nato. Det skriver Rysslands ambassadör i Sverige Viktor Tatarintsev i en lång artikel på ambassadens webbplats

Tatarintsev kallar ansökan för ett ”hastigt fattat beslut” och kritiserar den svenska regeringen för att inte ha tagit frågan till folkomröstning och påstår att ambassaden tagit emot en rad brev från svenskar som ”fördömer” beslutet. Brev som man väljer att inte publicera.

Ambassadören skriver också att Sverige genom att ansluta sig till försvarsalliansen ”tar ett steg ner i avgrunden”: ”Det är tydligt att svenska politiker ’förtrollade’ av Washington medvetet störtar ner sitt folk i Natos avgrund.” Lika självklart är det, enligt ambassadören, att Ryssland, om Nato skulle anfalla Ryssland, skulle se Sverige som ett av målen för en motattack:

”Var säker på att de nya medlemmarna i det fientliga blocket kommer att bli ett legitimt mål för ryska vedergällningsåtgärder, inklusive sådana av militär karaktär.” Läs artikel

[…] The United States and its NATO allies do not disclose exact figures for its European-deployed stockpiles. In 2021, it is estimated that there are 100 U.S.-owned nuclear weapons stored in five NATO member states across six bases: Kleine Brogel in Belgium, Büchel Air Base in Germany, Aviano and Ghedi Air Bases in Italy, Volkel Air Base in the Netherlands, and Incirlik in Turkey. The weapons are not armed or deployed on aircraft; they are instead kept in WS3 underground vaults in national airbases, and the Permissive Action Link (PAL) codes used to arm them remain in American hands. […]

U.S. nuclear weapons in Europe consist entirely of B61-3 and -4 gravity bombs deployed by dual-capable aircraft. Now undergoing modernization under the NNSA’s B61-12 Life Extension Plan, updated warheads are scheduled for deployment by 2024 alongside delivery vehicle modernization programs of host nations. Läs artikel

[…] Arktisk råd er et produkt av slutten på den kalde krigen. Da Gorbatsjov holdt sin berømte tale i Murmansk i oktober 1987, var det nettopp muligheten for samarbeid i Arktis som ble trukket fram. Alle de arktiske statene har felles utfordringer og felles interesse av å finne løsninger.

I skrivende stund er det politisk umulig å samarbeide. I løpet av sommeren 2022 startet rett nok arbeidet i Arktisk råd så smått opp igjen i prosjekter hvor Russland ikke deltok. Det kan kanskje framstå som naivt å tro at det arktiske samarbeidet med Russland igjen kan komme på fote, men hva er alternativet?

Klima- og miljøutfordringene i Arktis vil ikke forsvinne og kan kun løses gjennom internasjonalt samarbeid. Russland utgjør halve Arktis og før invasjonen av Ukraina så vi en økende klimabevissthet blant russiske beslutningstakere. Dette raknet også 24. februar. Døren må likevel holdes på gløtt for at Russland igjen kan delta når det er politisk og moralsk mulig. Läs artikel

– Vi ser fortsatt på Arktisk råd som et viktig forum for samarbeid i Arktis. Samtidig er vi vitne til en svekkelse av rollen til arktiske multilaterale samarbeidsformater, inkludert Arktisk råd, skriver Nikolaj Korchunov, Russlands arktiske ambassadør og leder for det russiske formannskap i rådet, i en e-post til High North News.

Korchunov utdyper ikke hva han mener med svekkelse av formater for multilateralt arktisk samarbeid, men denne betraktningen knytter seg nok til at samarbeidsaktiviteter med Russland er suspendert.

For tida knytter det seg spenning til om det vil bli en smidig overføring av formannskapet i Arktisk råd fra Russland til Norge 11. mai, noe norske diplomater står på for å få til. Läs artikel

[…] Hva må gjøres? Forsvarets volum og innretning er feil. Forsvaret er for lite. Forsvaret av Norge er i realiteten overlatt til USA. Og balansen mellom avskrekking og beroligelse, som er så viktig i sikkerhets­politikken til et lite land, er forrykket i negativ retning.

Det første som åpenbart må gjøres, er å reetablere den nasjonale forsvars­terskelen ved å gjen­oppbygge Hæren og Heime­vernet. Allmenn verneplikt bør gjeninnføres for alle, og ikke bare for de om lag 9 % av årskullene som i dag avtjener verneplikten. Forsvars­budsjettet må økes til minimum 2 % av BNP, slik at vi i alle fall kan innfri våre forpliktelser i NATO. Og det må skje raskt. Vi er dypt involvert i en eksistensiell krig mot Russland i Ukraina, og den eskalerer stadig.

Det mobiliserings­forsvaret vi hadde tidligere, utgjorde en komplett forsvars­struktur som sto på egne ben dersom støtten fra våre allierte tok tid eller uteble. Selv om det norske forsvaret alene langt fra var tilstrekkelig til å motstå et russisk angrep, var det i stand til å bite fra seg og gjøre risiko og kostnader store nok til at en inntrenger ville tenke seg om to ganger. Med nesten 300.000 mann under våpen truet «piggsvinet Norge» ingen, men var klar til å forsvare seg med nebb og klør om det skulle bli nødvendig, slik Finland fortsatt er det. Läs artikel