Månad: mars 2023

Google-översatt

USA och Finland kommer att inleda förhandlingar om försvarsavtalet (DCA) under hösten, meddelade utrikesministeriet på torsdagen senare på eftermiddagen. Avtalet skapar en ram och en rättslig grund för ett regelbundet försvarssamarbete mellan Finland och USA.

Enligt departementet skulle ”överenskommelsen också skapa förutsättningar för ett närmare samarbete, om säkerhetsläget så kräver”.

Vad handlar avtalet om i praktiken och vilken betydelse har det för Finland? Så här kommenterade Charly Salonius-Pasternak, den ledande forskaren vid Utrikespolitiska institutet, till Verkkuuitis :

– Standardvärdet är att om det skulle bli en kris skulle det ta lite tid för Nato som militär organisation – efter att artikel fem har aktiverats – att få ihop det hela.

Istället är enskilda länder eller grupperingar av länder kapabla till snabba insatser vid behov, säger Salonius-Pasternak och syftar till exempel på USA:s roll i överföringen av trupper till de baltiska länderna 2014.

– Det första stödet (i en kris) kommer att komma bilateralt.

– Och det här avtalet – när det är förhandlat – gör det möjligt att förbereda och praktisera detta (stöd) på helt andra nivåer.

Salonius-Pasternak tycker att det skulle vara användbart i avtalet att också komma överens om vilka grunder USA skulle kunna behålla en del militärt material i Finland. Eller om Finland skulle kunna skaffa något material i enlighet därmed. Och kan avtalet innehålla ett löfte om att Finland skulle få förmånstillgång till vissa typer av vapen. Läs artikel

Ukraina begär samtal om Finlands Hornetplan med Finland och USA. Förfrågan som riktats till Försvarsministeriet kommer efter statsminister Sanna Marins besök hos

Volodomyr Zelenskyj. Marin säger att Finland måste kunna erbjuda stöd. Resten av den utrikespolitiska ledningen anser att Finland ska hjälpa på andra sätt, men att landet just nu inte kan ge bort av sina jaktplan.

Ukraina begär samtal om Finlands Hornetplan med Finland och USA. Förfrågan som riktats till Försvarsministeriet kommer efter statsminister Sanna Marins besök hos Volodomyr Zelenskyj. Marin säger att Finland måste kunna erbjuda stöd. Resten av den utrikespolitiska ledningen anser att Finland ska hjälpa på andra sätt, men att landet just nu inte kan ge bort av sina jaktplan. […]

In a recent Editorial Comment in the American Journal of International Law (AJIL), Ingrid (Wuerth) Brunk and Monica Hakimi claim that the Russian invasion of Ukraine challenges the international legal order in a way we have not seen since World War II. The main reason for this, they argue, is that it entails a rejection of ‘the foundational principle of the post-World War II order’, namely, ‘that international boundaries may not be changed with force alone’ (at 688). A second connected element they highlight is that the invasion lacks, ‘baked within it, a limiting condition to explain why the use of force might be justifiable here but not in other locations where people continue to harbour historical grievances about the internationally recognized borders that they have inherited’ (689). Putin’s rejection of an independent Ukraine, they conclude, goes against the ‘holy grail’ of the post-World War II international legal order. […]

In short, it seems to me that Brunk and Hakimi got it backwards. Namely, if we are concerned with preventing war (on the grounds of all the wrongful suffering and destruction it brings about), the main problem seems to be the insufficient condemnation the US-led invasion of Iraq received by the international community in contrast to the numerous sanctions and outcasting that Russia received. In this context, claiming that the Russian invasion of Ukraine is different in kind seems to me the wrong move, for it would indicate that US-led use of force in Iraq need not be as strongly condemned. If their argument is based on some type of slippery slope, destabilization, or at least a weak causal connection between the violation and the future conduct of states, it is far from obvious that the Iraq invasion did not have a significant part in eroding the authority of the prohibition to use force in ways that may have facilitated the invasion of Ukraine (as argued, e.g., by Nico Krisch here). The lack of censure and institutionalised reactions vis-à-vis Iraq may have weakened the fundamental jus contra bellum norm in a similar way than Russia’s implausible justifications to use force against Ukraine. Läs artikel

Forrige fredag var nordmenn og amerikanere samlet for å se det langtrekkende amerikanske artillerisystemet Multiple Rocket Launch System (MLRS) skyte raketter innover det snødekte skytefeltet på Setermoen i Indre Troms.

Det er US Army som stiller med sine M-270 MLRS rakettartilleri. Ifølge produsenten Lockheed Martin har våpenet en rekkevidde på opp til 300 kilometer, og ifølge VG utvikles en kapasitet som gjør at våpensystemet til neste år skal kunne treffe mål opp mot 499 kilometer unna.

Amerikanerne viste frem en kapasitet, der den norske Hæren kommer til kort, bokstavelig talt. Lang rekkevidde er nettopp det sjef for Hæren vil ha. Lervik ønsker å øke Hæren i volum, og mener langtrekkende artilleri må på plass. […]

Ifølge Lervik vil Norge om to til tre år ha en av Europas mest moderne hærer, som er veldig godt sammensatt, men hærsjefen legger likevel ikke skjul på at vi har noen mangler og sier at Hæren rett og slett er for liten. Han forklarer at det er noe som skal vurderes i forsvarssjefens fagmilitære råd, om det er mulig å øke Hæren i volum.

– På kort sikt, så gjør vi det vi kan for å bygge opp beredskapen, det å ha ammunisjon, reservedeler til den strukturen vi har. En ting er å være klar om fem år, men vi er klar hver dag og vi må være klar hver dag.

– Optimalt sett, hvor vil du når det kommer til volum i Hæren?

– I første omgang er jeg opptatt av å realisere det vi er i ferd med. Fullføre oppbygningen i Finnmark og fullføre styrkingen av Brigade Nord. Det er de to store for oss. Og så er det spørsmål om vi kan ha mulighet til å etablere flere avdelinger og kanskje bli mer reservebasert, sier Lervik. Läs artikel

[…] Hanna Gunnarsson (V): Men Nato är både en politisk och en militär allians där förhandlingar sker mellan medlemsländerna, och i praktiken vet vi att Nato har en dominerande part: USA. USA:s militära kapacitet är Natos ryggrad. Ett medlemskap i Nato betyder oundvikligen att Sverige överlämnar en stor del av vår säkerhets- och försvars[1]politik till USA. Med sin starka roll har USA ett stort inflytande att förmå andra länder att agera i enlighet med USA:s intressen inom organisationen. Vi vet att länder har kunnat kompensera låga försvarsutgifter med att vara lyhörda inför önskemål från de stora länderna i organisationen. […]

Försvarsminister Pål Jonson: Avslutningsvis vill jag säga något om den bilaterala relationen med USA, som är väldigt viktig. Genom att vi fick inviteestatus öppnades dörren för oss att kunna påbörja förhandlingarna om Defense Cooperation Agreement. När jag har haft samtal med USA:s försvarsminister Austin har han påmint mig att bara för att vi ska bli Natomedlemmar ska det inte skymma sikten för det väldigt viktiga bilaterala samarbete som vi kan ha med USA. När vi går från att vara partner till USA till att bli allierade finns det ännu bättre förutsättningar att fördjupa det bilaterala samarbetet mellan Sverige och USA. Det är också mycket viktigt för vår egen säkerhet. Läs  protokollet

I dag ble Forsvarsanalysen 2023 lagt fram. Den viser at Forsvaret er ikke i stand til å løse sine oppgaver i de mest krevende scenarioene. ”Operative gap innen luftvern og antiubåtkrigføring vil bestå”, heter det i rapporten som er utarbeidet av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

Rapporten trekker blant annet fram et underdimensjonert luftvern, manglende evne til å overvåke landområder og sårbare kommunikasjonssystemer. Det pekes på store mangler innen områder som forsyning, beredskap, kommunikasjon, sanitet og vertslandsstøtte. I sum betyr dette at Forsvaret ikke vil fungere godt nok som et integrert system i krig.

– Det synes viktigere å ha et forsvar som vises i fred enn som fungerer i krig, sier Espen Skjelland, forskningsdirektør i FFI under presentasjonen av forsvarsanalysen.

I analysen kommer det klart fram at selv om Russland er svekket etter over et år med krig, betyr ikke dette redusert russisk militær aktivitet i norske nærområder. «Det stiller krav til norsk beredskap samtidig som vi må være forberedt på fortsatt stor alliert interesse for å drive militær aktivitet i nordområdene», heter det i analysen. […]

Forsvaret bør utforme et tydelig og realistisk ambisjonsnivå og konsept for å styrke evnen til høyintensiv strid mot russiske styrker i nord. Dette bør gjøres i tett samarbeid med Sverige og Finland, i rammen av Nato. Fram til dette er avklart, bør Forsvarets prioriteringer og beslutninger være rettet inn mot evne til nektelse i høyintensiv strid på norsk territorium. Alliert integrasjon er sentralt i et slikt nektelseskonsept, men konseptet må også sikre et minimum av nasjonal egenevne. […]

«Større vekt på kjernevåpen betyr at Nordflåtens rolle og betydning kan øke. Russiske myndigheter har også varslet at svensk og finsk Nato-medlemskap vil bli møtt med mottiltak i form av styrket militært nærvær på Kola-halvøya, i Kaliningrad og i Republikken Karelen», heter det i analysen. Läs artikel

We do not know when and how the war in Ukraine will end. But all wars do end eventually.

The conflicts underlying this current war, however, will not end. They are global, permanent, and will cut across any kind of war in the first decades of the twenty-first century.

These two conflicts clash for historical reasons in Ukraine, which serves as the canary in the coal mine, drawing our attention to what will define the global power game for a very long time. […]

The omens are not good. A value-based conflict tends to be uncompromising, as values cannot be divided. Compromises cannot be found. Fanaticism gains ground. “We” are right and “they” are wrong. Läs artikel

Three hundred academics, researchers and humanitarians call for a political mediation to take place at the UN General Assembly and a diplomatic way out of the conflict.

The war that has been devastating Ukraine since February 24, 2022 has tipped Europe into another age. A time when weapons have already stolen the lives of thousands of children, women and men, civilians and soldiers. Its consequences on the economy, food security and international relations are already alarming. For Europeans, Russia’s invasion of Ukraine is a terrifying act, at a time when global action against climate change should be humanity’s obsession. The conflict that has taken hold in the heart of this continent leaves us petrified. […]

Of course, in this war, the protagonists have nothing equivalent. If a consensus on older responsibilities seems out of reach today (and there are more pressing matters), certain objective facts compel us. On February 24, 2022, a sovereign country was invaded, attacked and bombarded by its neighbor and is now exercising its right to self-defense. Set in a complex and explosive historical and geopolitical context, the current conflict exacerbates tensions that pre-existed and could cause a global explosion. Without considering the worst –a nuclear accident or aggression (but how to exclude it entirely?), we fear that if the current trajectory continues, countless Ukrainian and Russian civilians and soldiers (to limit ourselves to the current belligerents) will be slaughtered again. Läs uppropet

Of all the key players involved in the invasion, Tony Blair, the prime minister who backed US President George Bush, is one who often provokes the most violent reactions and has since faced criticism and scorn from many quarters.

Now the former weapons inspector tasked with investigating Iraq’s alleged possession of weapons of mass destruction for the United Nations has spoken out against the former prime minister.

Ahead of the anniversary, MSNBC’s Hans Blix said Blair and Bush “in principle” should have faced consequences for their invasion – which is now widely considered illegal under international law.

He said there should be a penalty for violating the “fundamental rule” of the United Nations charter – not to “use force against the territorial integrity and independence of other states”. Läs artikel

Chinese President Xi Jinping and Russian President Vladimir Putin jointly signed and released here on Tuesday the Joint Statement of the People’s Republic of China and the Russian Federation on Deepening the Comprehensive Strategic Partnership of Coordination for the New Era at the Kremlin in Moscow.

In the statement, the two sides pointed out that China-Russia relations are not the kind of military-political alliance during the Cold War, but transcend such a model of state-to-state relations and have the nature of no-alliance, no-confrontation and not targeting any third party.

They said that different countries have different histories, cultures and national conditions, and they all have the right to choose their own development path. There is no such a thing as a superior ”democracy.” The Russian side highly regards the Global Civilization Initiative proposed by the Chinese side.

The Russian side in the statement reaffirms its adherence to the one-China principle, recognizes Taiwan as an inalienable part of Chinese territory, opposes any form of ”Taiwan independence,” and firmly supports China’s measures to safeguard its sovereignty and territorial integrity. Läs pressmeddelande