Månad: mars 2023

20. mars er det 20 år siden store styrker fra USA invaderte Irak. Storbritannia, Australia og Polen bidro også med soldater, men Norge sa nei og etterlyste et mandat fra FN.

Daværende statsminister Kjell Magne Bondevik (KrF) gjorde det fra første stund klart at Norge ikke ville delta i en såkalt forkjøpskrig uten FN-mandat. Det falt ikke i god jord i Washington. USAs ambassadør John Doyle Ong holdt et rasende innlegg i det norsk-amerikanske handelskammeret i Oslo og hevdet at beslutningen kunne resultere i varig skade på forholdet mellom Norge og USA.

– Når en venn du har hatt i lange tider sier nei til å gjøre deg en tjeneste, forandrer vennskapet seg, sa Doyle Ong. […]

– Tvilen var nok til stede hos enkelte, men vi kom fram til enighet. En samlet regjering sto på det standpunktet. Men det er riktig å si at det tok noe tid, sier han.

– Det var nok en viss nervøsitet, særlig innen embetsverket, for at dette kunne svekke atlanterhavnslinja i norsk utenrikspolitikk, sier Bondevik. […]

Bondevik fikk imidlertid full støtte fra Arbeiderpartiets nyvalgte leder Jens Stoltenberg og partiets leder i Utenrikskomiteen Thorbjørn Jagland, og meningsmålinger viste også massiv krigsmotstand blant velgerne i samtlige partier. […]

– Det skal litt til for å være så rakrygget som Bondevik var, men han hadde styrke til det, sier daværende Nupi-direktør Sverre Lodgaard. Norges nei fikk ingen følger for forholdet til USA, skulle det da også vise seg. Läs artikel

Under den kalde krigen bygget Nato atomvåpenlager på flystasjonen.

I de alliertes hemmelige planer het det at amerikanske fly skulle bringe med atomvåpen når de ankom Rygge. Nå er Rygge igjen viktig for USA og hele Europa. Flybasen inngår i et amerikansk program for å styrke USAs avskrekkende nærvær i Europa – European Deterrence Initiative (EDI).

I januar bekreftet Pentagon til TV 2 at nye, moderniserte atomvåpen utplasseres i Europa. […]

– Flyplassen på Rygge har gradvis, siden Krim-anneksjonen i 2014, fått en større betydning i amerikansk forsvarsplanlegging i Nord-Europa, sier professor Tormod Heier ved Forsvarets høgskole til TV 2. […]

– Basen gjør det mulig for amerikanske luftstyrker å bruke Sør-Norge til å slå seg inn gjennom det trange Kattegatstredet mellom Sverige og Danmark, sier Heier.

Det vil gjøre det lettere for amerikanske marinefartøyer med hypersoniske missiler, og transportskip med stridsvogner og soldater, å komme seg inn i Østersjøen til Baltikum, fortsetter han. […]

Med Russlands invasjon av Ukraina var det storkrig i Europa. En forsvarsavtale med USA definerte Rygge som et såkalt «omforent område». Avtalen gir USA mulighet til å bygge egne forlegninger og lagre utstyr på tre flybaser og en marinebase (Rygge, Sola, Evenes og Ramsund). Etter byggingen skal amerikanske styrker ha bruksrett til infrastrukturen. […]

– USA ønsket i utgangspunktet rundt 20 slike baser i Norge. Men Solberg-regjeringen, som tradisjonelt ønsket å være tett på amerikanerne, satte ned foten, sier Heier. […]

– Tilgangen på missiler er viktig for å understøtte troverdigheten i den amerikanske styrkepakken, samtidig som slike lagre også vil være – sett fra Russland – et viktig mål å ta ut dersom landet står på terskelen av krig. […]

Han mener at dette kan sette Norge i en kinkig posisjon.

– For på den ene siden er Norge helt og holdent avhengig av amerikanske styrker i krise og krig. Men på den annen side risikerer også norske myndigheter å miste kontrollen over hvordan amerikanerne bruker norsk territorium siden deler av basen er unntatt norsk jurisdiksjon og innsyn. Dette er selvfølgelig risikabelt dersom det oppstår en uforutsigbar krise, sier professoren.

Heier legger til at det kan jo være at en stormakt som USA ikke nødvendigvis ønsker å løse krisen med Russland på samme måte som Norge ville vært fornøyd med.

– Sånn er det å være avhengig av en stor alliert. Norsk handlingsrom krymper når stormaktsrivaliseringen utenfor landet tiltar, sier Heier. Läs artikel

Fram till en bit in på 80-talet försökte Sverige upprätthålla ett starkt försvar – det var ett så kallat invasionsförsvar, det vill säga vi skulle kunna erbjuda rejält motstånd om någon stat försöka invadera landet.

Flygvapnet skulle kunna sänka fientliga fartyg på andra sidan Östersjön, våra ubåtar skulle reducera angreppet ytterligare liksom vårt kustartilleri. Kom de iland skulle de bekämpas med alla till buds stående medel av merparten av cirka 30 brigader, 170 000 soldater skulle långsamt bekämpa fienden över en stor sträcka till dess denne inte längre kunde klara sitt underhåll eller bli så reducerad att de var tvingade att uppge striden. Det var i stort vår försvarsidé. Detta kan nu ej längre vara hemligt för så kan vi ej längre göra eftersom merparten av dessa förband ej finns längre.[…]

Något jag har saknat i debatten är två saker. Varför diskuterar vi inte vår erbarmligt långsamma ökning av försvarets resurser? Jag tror att 7 000 personer ska kallas till mönstring i år och sedan planeras drygt hälften för värnpliktstjänstgöring – detta borde vara 70 000 till mönstring och minst hälften till värnpliktstjänstgöring, inte nu men inom några få år. Läs artikel

Som flygvapenpilot under kalla kriget ter sig Sveriges övervägande att skicka JAS39 Gripen till Ukraina som mycket ogenomtänkt. Sverige är fortfarande formellt alliansfritts vilket borde innebära att vi inte ska förse krigförande länder med vapen. Schweiz president Alain Berset har nyligen klargjort att Schweiz fortfarande är ett neutralt land och att deras vapen inte får användas i krig. Ett liknande förhållningssätt borde också funnits med i debatten vad gäller svenska vapenleveranser.

Att operera JAS39 i ett luftrum där motståndaren Ryssland, har ett nästan totalt luftherravälde blir en synnerligen besvärlig och livsfarlig uppgift för piloterna. Att Ukrainas luftförsvar i princip är utslaget framgår tydligt då flertalet ryska kryssningsmissiler nu når sina mål långt inne i Ukraina utan att bli bekämpade. Detta har på senare tid gjort ryska flygangrepp mot infrastruktur och luftförsvarsinstallationer i Ukraina möjliga i stor skala. […]

En leverans av stridsflyg till Ukraina kommer dessutom att ses som en direkt krigshandling och gör Sverige med dess vapenindustri till måltavla för ryska vedergällningsoperationer.

Sveriges hållning borde därför vara att på alla sätt verka för ett omedelbart eldupphör och fredsförhandlingar så snart som möjligt. Statsministerns uttalande att ”Ukraina måste vinna till varje pris” är farligt och verklighetsfrånvänt och kommer i slutänden bara leda till att ytterligare hundratals unga ukrainare får sätta livet till för varje dag som kriget fortsätter. Mera vapen förlänger bara lidandet. Ulf Kristerssons ambition om att ”hjälpa till att motverka ukrainsk krigströtthet” väcker minst sagt anstöt. Läs artikel

FN:s generalsekreterare,

the Black Sea Grain Initiative, signed in Istanbul on 22 July 2022, has been extended. The Initiative allows for the facilitation of the safe navigation for the exports of grain and related foodstuffs and fertilizers, including ammonia, from designated Ukrainian seaports. During the first two terms, some 25 million metric tonnes of grain and foodstuffs have been moved to 45 countries, helping to bring down global food prices and stabilizing the markets.

We express our gratitude to the Government of Türkiye for the diplomatic and operational support to the Black Sea Grain Initiative.

The Black Sea Grain Initiative, alongside the Memorandum of Understanding on promoting Russian food products and fertilizers to the world markets, are critical for global food security, especially for developing countries.

We remain strongly committed to both agreements and we urge all sides to redouble their efforts to implement them fully. Läs pressmeddelande

In September 2021, Australia, the United Kingdom and the United States announced AUKUS – a new security partnership that will promote a free and open Indo-Pacific that is secure and stable.

The first major initiative of AUKUS was our historic trilateral decision to support Australia acquiring conventionally-armed, nuclear-powered submarines (SSNs). Today, we announce our pathway to achieve this critical capability.

Together we will deliver SSN-AUKUS – a trilaterally-developed submarine based on the United Kingdom’s next-generation design that incorporates technology from all three nations, including cutting edge U.S. submarine technologies. Australia and the United Kingdom will operate SSN-AUKUS as their submarine of the future. Australia and the United Kingdom will begin work to build SSN-AUKUS in their domestic shipyards within this decade. Läs uttalandet

The facts about the downing of the U.S. Reaper drone are still emerging, and many relevant specifics are yet to become public, but as we attempt to get our bearings it is worth beginning with applied history. Applied historians ask: have we ever seen anything like this before?

Five cases that are similar in relevant respects are worth recalling: the 2019 shootdown and capture of a U.S. Global Hawk drone by Iran, the collision with a Chinese fighter that forced an EP-3 spy plane to land in Hainan in 2001, the North Korean capture of the USS Pueblo (a spy ship) in 1968, and two U.S. U-2 overflights of enemy territory during the Cuban Missile Crisis of 1962. In each case, the key questions are: what happened? What did the parties say about where the aircraft was? And how did the United States respond? Läs artikel

Tidigare i veckan överlämnade regeringen en proposition till riksdagen som syftar till att ge Polismyndigheten effektivare verktyg för att förhindra att terrorisminnehåll sprids på internet. Lagförslaget kompletterar en EU-förordning på området.

[…] As late as the middle of November last year, the Norwegian Minister of Foreign Affairs Anniken Huitfeldt used the slogan ”High North – Low Tension,” as she stood in front of the audience at the annual Russia Conference in Oslo. Already more as an aim, than reality.

When she gave a speech at the Kirkenes Conference barely three months later, this permanent feature of every Arctic MFA presentation was tucked away in an archive in the Ministry of Foreign Affairs in Oslo. That is not accidental. A solid portion of realpolitik is behind the change.

It is no longer possible to claim that the High North and the Arctic are areas of low military tension. Even as an aim, it is so far removed from today’s situation that is becomes almost meaningless. […]

On both sides of the border with Russia on one side, and Finland and Norway on the other side, military exercises are part of everyday life. The amount of weapons is increasing and the same can be said for the number of soldiers in uniform, at least on the western side. […]

I have the habit of looking for light, also when the sky is colored dark.

That is why I emphasize that voices exist also among the Armed Forces’ own analysts, albeit not in the public domain, who question how far the military escalation in the north can go before it has gone too far. I also notice that the forces on the Western side who are fighting for a total isolation of Russia are losing to reality.

This was seen most recently as a Russian fighter jet collided with an American drone over the Black Sea a few days ago. Basically, an event more feared than anything else, precisely because such possibly unintentional confrontations are pointed to as one of the most relevant reasons for why we can move from a ”cold” to a ”warm” war. Läs artikel

Dagens flyktningkrise, med krig i Europa, gjør arven etter Nansen påtrengende aktuell. Det mange ikke er klar over, er at også fredsprisvinner og polfarer Fridtjof Nansens sønn Odd var en glødende forkjemper for menneskerettighetene.

Etter Fridtjof Nansens død i 1930 manglet det en ildsjel med autoritet som kunne hjelpe Europas flyktninger. Sønnen Odd Nansen (1901–1973) tok på seg denne rollen. Han hjalp jøder som Hitler-Tyskland hadde jaget fra sine hjem, og talte åpent Quisling midt imot, ble arrestert og sendt til Grini – og senere til Sachsenhausen. Med sitt livslange pionerarbeid i internasjonale hjelpeorganisasjoner ruver Odd Nansen som en betydelig aktør i vår nære historie.

Odd Nansen mente at enkeltmennesker kunne gjøre en forskjell. Som sin fars sønn syntes han at han hadde en spesiell forpliktelse til å hjelpe mennesker i nød.

Hans innsats for å hjelpe jøder på flukt fra Hitlers forfølgelser har gjort at han er blitt sammenlignet med svenske Raoul Wallenberg, som gjennom sitt arbeid i Budapest 1944–1945 reddet mange tusen mennesker fra å bli deportert og trolig drept. Läs artikel