Månad: juni 2023

Sikkerhetssituasjonen i Europa spisser seg til, og Norge tar grep for å styrke beredskapen. Hvis Norges sikkerhet blir truet er vi avhengig av å forsterke Forsvaret med reservister. Dette er kvinner og menn som har vært i Forsvaret tidligere, for eksempel førstegangstjeneste. For at de skal utgjøre et relevant bidrag til forsvaret av Norge må de trene og øve jevnlig. De må også kunne nå frem til avdelingen sin på kortest mulig tid. […]

Verneplikten er en plikt den enkelte har til å verne om Norges sikkerhet. I fredstid er verneplikten 19 måneder. Heldigvis er forsvarsviljen stor i landet vårt, og mange ønsker å bidra utover de 19 månedene. Da kan man inngå kontrakt med Forsvaret om tjeneste utover det verneplikten tilsier, såkalt kontrakt om tjenesteplikt. Dette har hittil kun vært aktuelt for Heimevernet, men regjeringen foreslår nå at denne adgangen utvides til å gjelde hele Forsvaret.

Å ha reservister på kontrakt vil gi Forsvaret økt fleksibilitet og forutsigbarhet til å planlegge og skalere egen innsats for å ivareta Norges sikkerhet. Forsvaret bruker mye tid og ressurser på å bygge kompetanse blant de vernepliktige. Ved å kunne inngå kontrakt med personer etter fullendt verneplikt i fredstid, vil Forsvaret fortsatt kunne planlegge treningsaktiviteter for personer med slik viktig kompetanse. På den måten forblir reservisten på kontrakt et viktig bidrag til beredskapen. Läs artikel

[…] Tidlegare i år blei det kjend at USA investerer 2 milliardar kroner på Rygge flystasjon.

Dei to amerikanske milliardane skal blant anna bli brukt til å byggje fire hangarar for kampfly, lagerhallar, auke i kapasitet for ammunisjonslagring og betre tryggleik rundt flystasjonen.

Prosjektet blei mogleg på grunn av ein tilleggsavtale om forsvarssamarbeid mellom Noreg og USA. Avtala legg til rette for amerikanske investeringar i infrastruktur på avtalte område.

Desse områda er Rygge, Sola og Evenes flystasjonar, og Ramsund orlogsstasjon. Läs artikel

Tro ikke at Norge kan sitte stille i båten og la vårt forsvar «bli som det måtte bli». Det viktigste er at Norge nå formelt må ta farvel til den gamle illusjonen om «avskrekking og beroligelse» overfor Russland. Det betyr at allierte øvelser skal kunne finne sted i Finnmark, og det må bygges ut et offensivt forsvar like til grensen mot Putin-Russland.

Det sørger spesielt Finland for. Våre naboer har ikke slike begrensninger, og Finland er nå et av NATOs «yndlingsland» som særlig amerikanerne er begeistret for. Det amerikanske luftforsvar bruker f.eks. nå Rovaniemi flyplass som sentral base for sine mest avanserte bombefly. I Nord-Norge har vi ikke lenger noen baser, med unntak av Evenes der det knapt er plass for noe mer. Rovaniemi blir NATOs viktigste flybase for Nord-områdene. […]

Like oppsiktsvekkende er det at Norge og Norden ikke samles under en felles kommando i NATO-systemet. Mens Finland og Sverige kobles inn på NATO-senteret i Brunssum i Nederland, blir Norge og Island underlagt Norfolk på den amerikanske østkysten. Dette er i strid med ønsker fra Norden, forsvarssjefene inkludert, om at alle nordiske land bør legges under en felles kommando.

Hva blir konsekvensene av dette for et felles forsvar av Nordkalotten? Det eneste vi vet i dag er stor usikkerhet, og at Norge mer enn noen gang klistres til USA. Tenk på hva dette betyr om Donald Trump skulle bli valgt til USAs neste president for perioden 2025 – 2029?

Dette er ikke fri ønsketenkning. Forut for toppmøtet har NATO forberedt en stor logistikkplan for hvordan sikre Sverige, Finland og de baltiske stater. Svaret er at mesteparten må komme vestfra via norske havner og spesielt med jernbane.

I Midt-Norge betyr dette at Meråkerbanen og Mittbanen fra grensen til Norge og ned til Sundsvall for svenskene blir helt sentral, med Trondheim havn som knutepunkt for alt av forsyninger til Sverige.

Tilsvarende er det med Ofotbanen, men stort sett for Nord-Sverige og i mindre grad for Finland, fordi Ofotbanen (på norsk side) og Malmbanan (fra riksgrensen ned til Kiruna og så til Boden) er fullstendig sprengt. Läs artikel

Norge har i likhet med andre Nato-land donert store mengder våpen og ammunisjon til Ukraina. Foruten stridsvogner og rakettskyts har landet fått 27.000 artillerigranater fra Forsvarets lagre.

Den amerikanske militærhjelpen har siden invasjonen vært på 430 milliarder kroner, viser en fersk oversikt fra Kongressen. Natos øvrige medlemsland har bidratt med militærhjelp verdt minst 240 milliarder kroner. […]

– Dette medfører en reduksjon av egne lagre, bekrefter seniorrådgiver Marita Hundershagen i Forsvarsdepartementet. […]

– Av sikkerhets- og beredskapsmessige årsaker ønsker ikke Forsvarsdepartementet å gå i detalj rundt volumene av eksisterende lagre og tempoet i hvordan disse gjenoppfylles, sier Hundershagen til NTB.

Der Spiegel viste nylig til hemmeligstemplede forsvarsdokumenter der det gikk fram at Tyskland nå bare har 20.000 artillerigranater igjen, etter å ha sendt store mengder til Ukraina.

Natos mål har siden 2014 vært at medlemslandene skal ha nok artilleri til å klare 30 dager med intensive kamper. For Tysklands del tilsier det 230.000 granater, noe landet tidligst håper å ha om åtte år. Prislappen anslås til 200 milliarder kroner. […]

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg medga i februar at Ukrainas forbruk av ammunisjon var langt høyere enn produksjonskapasiteten til vestlig våpenindustri. Økt etterspørsel og kamp om leveranser har samtidig ført til høyre priser. Läs artikel

Sverige måste stoppa protesterna till stöd för PKK för att Turkiet ska släppa in landet i Nato, förtydligade Turkiets president Erdogan igen i ett samtal med Natos generalsekreterare Jens Stoltenberg under söndagen, enligt nyhetsbyrån Reuters.

Erdogan ska ha sagt att Turkiet har en konstruktiv attityd, men att Sveriges lagändringar kring terrorism är meningslösa så länge PKK-protesterna fortsätter.

Turkiet och Ungern behöver ratificera ansökan om medlemskap för att Sverige ska kunna bli medlem i Nato. Läs artikel

Public service-medierna ska vara oberoende och självständiga i förhållande till såväl stat som andra makthavare, samt politiska och ekonomiska intressen, uppges i sändningstillståndet för både Sveriges television och Sveriges radio.

Yttrandefrihetsgrundlagen ger också samtliga mediebolag långtgående frihet att själva utforma innehållet i sina sändningar. Men detta gäller bara under ”fredliga” och ”normala” förhållanden, förklarar yttrandefrihetsexperten Nils Funcke.

– Vi får inte glömma att SVT och SR är statligt ägda. De är inte statsmedier i samma bemärkelse som när vi ser utsändningar från Nordkorea exempelvis, men man måste ändå göra den distinktionen att det är statliga massmedier, men inte statstelevision, säger Nils Funcke.

Sändningstillståndet och yttrandefrihetsgrundlagen borgar för en oberoende och självständig nyhetsrapportering, men public service-medierna ingår också i totalförsvaret och omfattas därmed av den så kallade lydnadsparagrafen i sändningstillstånden, där bland annat följande anges:

”Om högsta beredskap råder i landet ska SR och SVT utgöra självständiga organisationer med totalförsvarsuppgifter och lyda direkt under regeringen.” […]

Men det är inte enbart i krigstider som regering och riksdag kan komma att påverka nyhetsrapporteringen i public service, menar Nils Funcke. Om statsnyttan anser att det finns ett hot mot Sveriges säkerhet har regeringen möjlighet att ingripa, även om Sverige inte befinner sig i krig. Läs artikel

Regeringen har till exempel som ambition att svenska Gripenplan ska delta i Natos luftpatrullering, ”air policing”, över Östersjön och Baltikum.

– Det finns praktiska begränsningar för hur fort man kan göra sådana saker, som personal och materiel, naturligtvis, säger Pekkari.

– Sedan måste legala förutsättningar vara på plats också.

Det handlar bland annat om att ändra de insatsregler som gäller för svenska piloter i dag. Dagens regler är uppbyggt på att verka i Sverige och i försvaret av Sverige. I Nato kan svenskt stridsflyg komma att sättas in för att försvara andra Natoländer.

TT: Kommer Nato att ta över det svenska flygvapnet?

– Vi gör förberedelser för att kunna ingå i det integrerade luft- och robotförsvaret inom Nato. Därmed inte sagt att vårt flygvapen eller delar av det lämnas över. Det beslutas från fall till fall, säger Pekkari.

Regeringen vill också att Sverige ska kunna bidra med markstridskrafter till Natoländernas roterande styrkor i de baltiska länderna.

TT: Hur snabbt kan vi börja med det?

– Det beror helt på vad vi ska bidra med. Det är stor skillnad på olika förbandstyper och omfattningen. Vi har inte fått något sådant uppdrag från regeringen än, säger Pekkari. […]

Sverige kan också bidra till försvaret av andra Natoländer genom att vara ett ”basområde” för de Natoallierades mark-, flyg- och marinstridskrafter. Även det kommer att innebär anpassningar, till exempel att försvarsalliansen har vapenlager på svensk mark.

– Vi ska kunna bidra till alliansen precis som alliansen ska kunna bidra till oss, säger Pekkari. Läs artikel

Does the idea of a Nordic Air Force sound crazy? It doesn’t to the Nordic countries.

With Sweden aiming to enter NATO around the time of the 31-nation alliance’s annual summit in Vilnius, Lithuania, in July, all of the Nordic states would be in. And they have an ambitious plan to centralize command of about 250 combat aircraft across four countries under one command-and-control system.

“The plans for the northern part of the alliance will be much easier to develop, whether it’s the closeness to the Baltic States, or the fact that, beforehand, it was a very short border between Norway and Russia,” said Camille Grand, a former NATO assistant secretary-general. “The working assumption was that the other two might be out of the conflict, if a conflict were to happen. And now you have a much, much more coherent group in the north.” […]

In March, the four countries announced plans to link up the Swedish, Norwegian, Finnish, and Danish air forces. Though the plans had been under consideration since the mid-1990s, Sweden and Finland’s non-member status in NATO had prevented the idea from advancing any further, because the two nations were not working on alliance-standard command-and-control systems.

The move will also help NATO compensate for gaps in air coverage over the Baltic Sea region, where Estonia, Lithuania, and Latvia—all of which broke away from the Soviet Union around the time of the bloc’s collapse—boast much smaller air forces and have leaned on NATO for an air-policing mission for the past two decades. Läs artikel

Britain is only “just holding on” to its influence in Nato because its Army is too small, the alliance’s deputy commander has warned.

Gen Sir Tim Radford, the Deputy Supreme Allied Commander Europe (DSACEUR), the second-in-command of Nato’s military arm, said Britain’s position as one of the organisation’s leading nations could be in doubt after years of defence cuts.

The Army currently has 76,000 serving troops, 21,000 fewer than a decade ago and less than a third of the total when Gen Sir Tim joined the military.

In the past decade, the number of regular soldiers has fallen from 97,000 and is to come down further to 73,000.

“I think we [the British Army] are too small,” Gen Sir Tim, 60, told The Telegraph. “We do need to grow.”

He warned that the country’s position of influence, “hard fought” for by Second World War commander Gen Bernard “Monty” Montgomery, risks being lost. […]

Gen Sir Tim, who retires next month after 38 years’ service, lamented the shrinking numbers, arguing that Russia’s illegal war in Ukraine shows technological advancement cannot be at the expense of personnel.

“Equipment is only as good as the people that are managing and operating it. We have lost the numbers that we should have,” he said.

“I think we’ve had a slight awakening after Ukraine, but we need to do a twin track approach. We need to stay at the leading edge of innovation and technology and lead on that as much as we can.

“But at the same time it needs to be underpinned with hard fighting power.

“If someone comes toward you with a tank, you can’t cyber it away. You can’t cross a bridge with cyber. It needs to be balanced.” Läs artikel

Turkish Deputy Minister of Foreign Affairs Burak Akçapar and U.S. Under Secretary of State for Political Affairs Victoria Nuland chaired the fifth meeting of the Türkiye-U.S. Strategic Mechanism Dialogue on June 23, 2023, in Washington. Türkiye and the United States were represented by interagency delegations that included officials from the Turkish Ministries of Foreign Affairs and National Defense, and United States Departments of State and Defense. […]

They concurred that Türkiye-U.S. defense and security cooperation contributes to regional peace, and discussed progress on Türkiye’s request to modernize its F-16 fleet.

The delegations reviewed preparations for the upcoming NATO Summit to be held in Vilnius, Lithuania July 11-12. Türkiye and the United States affirmed their strong support for NATO’s Open Door Policy. Both sides welcomed the membership of Finland to NATO, concurring that it substantially contributed to the strengthening of the Alliance. They explored avenues to further reinforce NATO’s deterrence and discussed implementation of the trilateral memorandum signed by Türkiye, Finland, and Sweden, and Sweden’s path to membership in the Alliance. Läs artikel

[…] As Council members took the floor to discuss the situation in Ukraine, many speakers expressed deep concern that, despite overwhelming calls on the Russian Federation to end its war in the country, the pleas continue to fall on deaf ears.

The United States’ representative noted that the Kremlin was working with Iran to produce unmanned aerial vehicles inside the Russian Federation and using such vehicles on Ukrainian infrastructure and civilians.  Questioning why experts have not been dispatched to Ukraine to review evidence of such weapons’ origins, she also stressed that all efforts to broker peace must be rooted in the principles of sovereignty, territorial integrity and the inherent right to self-defence.  “All of us here would insist on the same if we were in Ukraine’s place,” she emphasized. […]

Norberto Moretti (Brazil) expressed concern over risks to the integrity of nuclear facilities in Zaporizhzhia, especially after the rupture of the Kakhovka Dam.  Underscoring that avoiding damage to the nuclear power plant is an imperative, he urged the parties to collaborate to ensure the supply of water for cooling reactors and spent fuel.  He also echoed the call for Russian Federation authorities to facilitate access to areas under their control, as thousands on both sides of the Dnipro depend on United Nations humanitarian assistance.  Noting the multiplying international voices in favour of an immediate cessation of hostilities, he underlined the adverse impacts this conflict has on third countries — including those in Africa and Latin America and the Caribbean.  Sustainable peace, he underscored, “cannot result from the imposition of unilateral terms, under the coercion of arms, on either side”.  Urging the parties to avoid entrenching in their positions, he emphasized that the policy of isolation and imposition of unilateral sanctions has already demonstrated its limits.

Ging Shuang (China) said that every effort must be made to prevent the situation from spiralling out of control.  The destruction of the Kakhovka Dam “reminds us that if the fighting is left to drag there will only be more major risks and any horrible scenario could materialize”.  Both parties to the conflict must stay calm and the international community must refrain from escalating tensions.  “Everything must be done to avoid the point of no return,” he stressed.  Further, he said that China is worried about the impact of the Ukrainian crisis on the recovery of the global economy and on the attainment by developing countries of the Sustainable Development Goals in the post-pandemic era.  The Black Sea Grain Initiative must be implemented, he emphasized, expressing hope that countries that love peace and uphold justice will send rational messages in promotion of peace talks.  “The door to the political settlement to the Ukrainian crisis must not close,” he added. Läs referatet