Månad: april 2024

Läser man avtalet slås man av hur enkelriktat det är. På punkt efter punkt listas rättigheter för USA:s militär men inget om några skyldigheter. Hur kan en suverän stat som Sverige acceptera sådana villkor utan att ha lidit nederlag i ett krig där segraren dikterar villkoren?

Avtalet ger USA rätt till obehindrad användning av 17 militära anläggningar för militära övningar, förvara vapen och annan krigsmaterial. De ges också rätt att fritt röra sig över vårt territorium; till lands, sjöss och i luften. På anläggningarna får USA avskärma områden där endast amerikansk militär har tillträde och där amerikansk lag ska gälla. Svenska myndigheter får inte kontrollera amerikanska fordon, flyg eller fartyg. De ska också vara helt skattebefriade och ha tillgång till el, vatten och andra allmännyttiga tjänster utan statliga avgifter. […]

Många tror att kampen om Arktis blir en källa till en framtida konflikt mellan stormakterna USA, Ryssland och Kina. Att då ha amerikansk militär i Sverige stärker knappast vårt säkerhetsläge. Tvärtom, vi blir primära mål för Ryssland i händelse av en konflikt mellan dem och USA. Läs artikel

USAs viseutenriksminister Kurt Campbell har godtatt kravet etter et møte i Washington med juntaens statsminister fredag, uttaler amerikanske tjenestefolk til nyhetsbyrået AFP.

I fjor hadde USA litt over 1000 soldater fordelt på to baser i Niger. En av basene er en dronebase, kjent som Air Base 201, nær Agadez sentralt i Niger, et prosjekt som har kostet amerikanske skattebetalere 100 millioner dollar. Läs artikel

[…] I slutet av året ska personal och materiel i stor skala förflyttas till en bas utanför Riga i Lettland, för att under kanadensisk ledning i ett halvår ingå i det som kallas Natos Forward Land Forces (FLF). Uppdraget har en allvarlig grund, konstaterar arméchefen:

– Det handlar om att försvara Natos östra gräns mot ett ryskt anfall. […]

Både fast anställda på P7 och personal med tidsbegränsad anställning kommer att delta. Rekrytering pågår även bland dem som just nu gör värnplikten i Revinge och hinner bli färdigutbildade.

– Dem vill vi väldigt gärna anställa som en del av den här insatsen, säger Jonny Lindfors.

Men hur ska P7 kunna leva upp till kravet på att öka antalet värnpliktiga och samtidigt skicka en stor del av personalen till Lettland? Är det teoretiskt möjligt?

– Att det kommer att pågå värnpliktsutbildning är fullständigt solklart. Förbandet behöver ju hela tiden återskapa sig självt också, men mängden och vilka utbildningslinjer, det får vi ha en fortsatt dialog om, säger Jonny Lindfors.

Så det kan bli en mindre mängd värnpliktiga?

– Ja, i perioder. Läs artikel

Internasjonal Kvinneliga for fred og frihet – Norge (IKFF) var sterkt imot at Stortinget godkjente den bilaterale avtalen om forsvarssamarbeid med USA (SDCA – Supplementary Defense Cooperation Agreement) i 2022. Vi advarte også kraftig mot utvidelse av antall baser i vårens høringsrunde.

Vi mener at baseavtalen i seg selv svekker både norsk suverenitet og norsk sikkerhet.

Vi finner det urovekkende at regjeringen i Prop.S 73 (2023-2024) bagatelliserer den betydelige myndighetsoverføringen til USA, som er hjemlet i avtalen og i forslaget om å øke antall områder som omfattes av avtalen.

Baseavtalen gir USA fri militær tilgang og bruksrett til de såkalte omforente områdene.

Avtalen hjemler et klart forbud for norske myndigheter å kunne kontrollere USAs laster og utstyr uten samtykke fra USA. Ved uenighet mellom norske myndigheter og USA, er det USAs vurderinger som skal gjøres gjeldende. Avtalen setter et absolutt forbud mot å bringe uenighet inn for nasjonale og internasjonale organer og domstoler – selv ikke NATO er ankeinstans.

Den norske tradisjonelle politikken om at det ikke skal være lagret atomvåpen på norsk jord i fredstid,  er også tilsidesatt, dersom USA beslutter at det er «tjenestlig behov» for det.

Grunnlovens paragraf 1 om norsk suverenitet er dermed satt til side, fordi den militærstrategiske myndigheten er overdratt til USA. […]

Vi er urolige for at en økning av det amerikanske nærværet i Norge kan øke den militære spenningen i nordområdene og øke faren for at våre områder kan bli bombemål i stormaktskonflikter. Läs remissvar

[…] From February 2022 to December 2023, the Russians have moved most of their military activity northward, to the Barents Sea.

”Symbolic demonstrations of strength far south in the Norwegian Sea, as we saw during the Trident Juncture exercise in 2018, have mainly ceased. Since February 24th, 2022, there has not been a single Russian NOTAM incident in the Norwegian Sea south of the Arctic Circle.”

Åtland believes it is positive, seen from the Norwegian side, that the Russian Northern Fleet conducts most of its firing exercises in their own vicinity.

”It will affect civilian activity off the Norwegian coast to a lesser degree, whether that is fisheries or civil ship and air traffic.” […]

Although military activity has moved from the Norwegian Sea to the Barents Sea, outside the coast of the Kola Peninsula, the firing ranges have changed.

The firing ranges have become larger and longer.

”A clear trend is that the firing ranges have become more extensive in the past two-year period than in the years before 2022. Several large Russian firing ranges in the Barents Sea are partly in the Russian economic zone and partly in the Norwegian. At the same time, the firing ranges last longer on average.”

The longest firing range registered was 11 days, according to Åtland.

The researchers have also explored whether the firing ranges coincide in time and space with NATO exercises in Norwegian waters.

”The Russians established a firing range on top of a Trident Juncture exercise area. It was clearly politically motivated.” Läs artikel

Centerpartiets partiledare Muharrem Demirok anser att EU inte längre kan förlita sig på USA och Nato, och därför måste stärka sitt säkerhetspolitiska samarbete. Det säger han i en intervju med Göteborgs-Posten.

– Det kan vara nödvändigt att vi gör saker tillsammans under EU-flagg och inte under Nato-flagg, säger han till tidningen.

Demirok anser att ett bättre EU-samarbete i försvarsfrågor kan fungera som ett komplement till Nato. Han understryker att han inte vill se en stående EU-armé. Läs artikel

– Kina og USA bør se på fred som det mest dyrebare og stabilitet som det viktigste, sa forsvarsminister Dong Jun til sin amerikanske motpart Lloyd Austin i et videomøte tirsdag, ifølge et referat som kinesiske myndigheter sendte ut onsdag. Den kinesiske forsvarsministeren sa også til Austin at Taiwan-saken er «kjernen i Kinas kjerneinteresser» og at den aldri må påføres skade. USA bør respektere Kinas territorielle suverenitet og maritime rettigheter, samt kinesiske rettigheter i Sør-Kinahavet, står det videre i referatet.

Dong sa også til Austin at USA og Kina bør «gradvis bygge opp gjensidig tillit mellom de to landenes militære».

– Den militære sfæren er nøkkelen til å stabilisere utviklingen i forholdet og til å hindre at store kriser oppstår, sa Dong. Läs artikel

[…] All of this greatly complicates Russian strategy vis-à-vis NATO. With Sweden and Finland members of the alliance, Russia will have no choice but to devote more attention than it has in the recent past to its northwestern flank. The Nordic region abuts Russia’s Kola peninsula — a slender salient of land where Russia keeps the headquarters of its northern fleet and a large portion of its nuclear arsenal. As long as Finland and Sweden were not members of NATO, Russia could safely divert attention away from this crucial region. That, in turn, enabled it to prioritize military resources for its southwestern flank to support the aggressive drive into Ukraine.

NATO’s Nordic expansion will make this a lot more difficult in the future. Going forward, Russian leaders will have to take stock of their position in the north when contemplating major moves in the south. This is valuable since a major point of strategy is to force your opponent to rethink his preferred strategy. This is true not only with respect to the Baltic but also the Arctic. Seven of the eight members of the Arctic Council are now members of NATO. Going forward, Russia is likely to find it much harder to stealthily militarize this region.

This episode is likely to have two effects inside NATO. First and most obviously, it could generate lingering distrust toward Turkey and Hungary by other allies. Second, and more seriously, it raises questions about NATO’s political cohesion in a time of crisis. Sweden didn’t make its appeal to join the alliance in a quiet stretch of history; it did so against the backdrop of a major land war and Swedish concerns about an eventual attack on itself by Russia. Many allies may look at its experience and wonder whether a similar situation could occur during an Article 5 crisis in which a member of the alliance is attacked. If that happened, NATO could find itself unable to act due to the stonewalling of one or two members who are determined to extract a national benefit out of the situation. By the time their concerns were satisfied, the damage to Russia’s target and NATO’s credibility would already be done. Läs artikel

Försvarsmakten på Gotland är i stort behov av ny personal – särskilt gruppbefäl och soldater.

Regementet har ett uppdrag att växa, men i nuläget har knappt hälften av de utannonserade tjänsterna sökts.

Hör hur det kan leda till konsekvenser för såväl verksamheten som nya värnpliktiga. Läs artikel

Speech by Minister for Foreign Affairs Tobias Billström at Selwyn College, Cambridge, 16 April 2024.

[…] Sweden’s geography and military assets can significantly strengthen the Alliance’s ability to carry out operations in Northern Europe. We will work with our Allies to make the best possible use of these assets in support of NATO’s deterrence and defence. We fully embrace the possibilities to considerably facilitate collective defence of our neighbouring countries. Läs talet

”suksesskriteria for NATO er at tilstrekkelig med styrker tilbys SACEUR til at planene (DDA) kan gjennomføres. Paradokset er at flere nasjoner tenker som Norge og båndlegger styrkene til eget territorium. Dette reduserer SACEURs fleksibilitet og vanskeliggjør gjennomføringen av de vedtatte planene.”

”SACEUR er ikke sjef i NATO, ei heller er Jens Stoltenberg sjef i NATO. Det er viktig å minne seg selv på akkurat dette med jevne mellomrom. Nasjonene er sjef i NATO, og nasjonene tar kun avgjørelser ved konsensus. Dette er en eksersis som krever innsikt, tålmodighet og sterkt utviklede diplomatiske evner. I tillegg så tar det svært ofte en del tid å oppnå konsensus. Dette er tid militære beslutningstakere ikke nødvendigvis ønsker å bruke på diskusjoner og diplomati.”

Stig Berg, kommandørkaptein. Deputy National Military Representative ved Supreme Allied Headquarters Europe