ÖB: Putin redo bruka våld ”när som helst”, aftonbladet.se

Samtidigt som Försvarsmakten rustar upp, följer man från högkvarteret på Lidingövägen Rysslands uppbyggnad av krigsmakten.

– Den är intressant, för den skapar naturligtvis olika grader av handlingsfrihet, säger Michael Claesson.

Men det innebär inte att krig automatiskt följer av att Ryssland når en viss nivå, menar han.

– Ryssland är berett att använda militärt våld när som helst. Och man har tillräcklig förmåga för att åstadkomma skada i väst alldeles oavsett den här bedömda industriella tillväxten.

– Men det är klart att jag ser att det finns en lång rad olika skäl att säga att det är väldigt många pilar som pekar åt fel håll globalt just nu. Jag är också lika noga med att säga att det finns ingenting i det resonemanget som med någon slags automatism leder till krig eller militär konflikt.

Hotet mot Sverige är inte i första hand en stor markinvasion, säger han. Det handlar snarare om hybridhot riktade mot samhällets sårbarheter eller, i andra änden av skalan, någon typ av militär konventionell förmåga, till exempel långräckviddig precisionsbekämpning.[…]

Mer produktion behövs både för att bygga Sveriges krigsförband och för att stödja Ukraina med materiel.

Försvarsmakten har inte mycket mer att skänka bort från förråden, vilket fått försvarsministern att signalera att stödet nu rör sig från ”donation till produktion”. […]

– Det finns fortfarande många knappar att trycka på för att skapa bättre och starkare förutsättningar för att komma till någon form av avgörande, säger Michael Claesson.

En av knapparna är att ge Ukraina rätt att använda västliga långräckviddiga vapen mot mål i Ryssland.

För ÖB är det självklart att Ukraina borde få den tillåtelsen.

– Ja, om vi menar allvar med att stödja Ukraina så behöver man gå den vägen. Den svenska regeringen sätter inga begränsningar för den materiel vi stödjer med. Läs intervjun

Amerikanske styrker skjøt ned iranske missiler, vg.no

– Amerikanske marinefartøy deltok sammen med israelske luftforsvarsenheter i å skyte ned innkommende missiler.

Det sa den nasjonale sikkerhetsrådgiveren, Jake Sullivan, i pressekonferansen.

– President Biden og visepresident Harris overvåket angrepet og responsen fra Det hvite hus’ situasjonsrom, sammen med sitt nasjonale sikkerhetsteam, både fysisk til stede og fjernkoblet, sa han videre. Han også at de samarbeider med IDF og israelske myndigheter for å vurdere skadeomfanget.

Videre sier han at de ikke har fått noe informasjon om noen dødsfall som følge av det iranske missilangrepet mot Israel. Det har kommet meldinger om at de iranske missilene også skal ha truffet områder og sivile på Vestbredden.

– Vi følger rapportene om en palestinsk sivilpersons død i Jeriko på Vestbredden, sier rådgiveren. Läs artikel

Regeringen gør klar til at sende aftale om amerikanske soldater på dansk jord til debat, altinget.dk

Folketingsmedlemmerne skal i den kommende samling blandt andet diskutere aftalen om et forsvarssamarbejde mellem Danmark og USA, som skal gøre det nemmere og mere smidigt for USA at stationere amerikanske soldater og fly på dansk jord.

Aftalen blev indgået i december sidste år og nu er den ved at blive omsat til et lovforslag, som regeringen planlægger at fremsætte i folketingssalen i februar næste år.

Det fremgår af det såkaldte lovprogram, som SVM-regeringen fremlagde tirsdag i forbindelse med Folketingets åbning. Läs artikel

Ny era för försvar och utrikespolitik i EU, europaportalen.se

Under nästa EU-kommission ska en ny europeisk försvarsunionen tas fram och det första förslaget lovas redan inom hundra dagar. Man vill samtidigt se en större enighet i EU:s gemensamma utrikespolitik och fortsatt fokus på utvidgningen av unionen. […]

När det gäller försvar planerar kommissionen att skapa en europeisk försvarsunion och investera mer i gemensam militär utrustning. De vill också fortsätta utvidgningen av EU, men betonar att nya länder ska uppfylla alla krav innan de kan gå med. […]

Ursula von der Leyen vill skapa en ”verklig europeisk försvarsunion”. EU måste enligt henne spendera mera, bättre och europeiskt. Inom de första hundra dagarna från det att de nya kommissionen kommit på plats ska en så kallad vitbok om framtiden för europeiskt försvar tas fram. Den ska ge en övergripande bild av Europas framtida försvarsbehov och hur dessa ska mötas, med fokus på gemensamma investeringar och beredskap för olika scenarier. Den ska också syfta till att skapa en gemensam förståelse och vision för försvaret bland olika aktörer i EU. Läs artikel

Indopacifiska regionen allt viktigare i en stormig omvärld, regeringen.se

Kommentar: Regeringen skriver idag på sin hemsida att man nu offentliggör  en försvarspolitisk inriktning för samarbete mellan Sverige och länder i den indopacifiska regionen.

Detta framkom dock redan den 25 juli av en artikel i DN och som kommenterats på den här sajten  varför  regeringens pressmeddelande idag ter sig  besynnerligt.

Säkerheten i den euroatlantiska och den indopacifiska regionen blir allt mer sammanlänkad. Regeringen presenterar nu en försvarspolitisk inriktning för samarbete mellan Sverige och länder i den indopacifiska regionen.

Den indopacifiska regionen, det vidsträckta och tätbefolkade område som spänner från Afrikas östkust via Indiska oceanen och arkipelagerna i Sydostasien till ö-nationerna i Stilla havet, har de senaste åren fått en central försvarspolitisk och militär betydelse.

Den regionala utvecklingen präglas i allt högre utsträckning av dynamiken mellan Kina och USA. Kinas auktoritära utveckling och fördjupade samarbete med Ryssland, liksom USA:s resursprioritering mellan Europa och den indopacifiska regionen, inverkar på det säkerhetspolitiska läget i Europa. Den euroatlantiska regionen, inklusive Sverige, skulle påverkas negativt av konflikter i den indopacifiska regionen. Läs pressmeddelande

Läs dokumentet om inriktningen.

Involver Stortinget! klassekammpen.no

Et utvalg oppnevnt av Stortinget har vurdert om det er behov for å endre Grunnlovens paragrafer om norsk krigsdeltakelse i utlandet. Utvalgets rapport ble omtalt i Aftenposten i går. Et flertall i utvalget ønsker å endre paragraf 25 og 26 slik at regjeringen i framtida må ha Stortingets samtykke til å sende norske styrker utenfor rikets grenser, med mindre det er tvingende nødvendig for å forsvare landet. Flertallet i utvalget består at stortingsrepresentant for SV Audun Lysbakken, dommer Åsne Julsrud og professor i statsvitenskap Siri Gloppen. Mindretallet, bestående av stortingsrepresentant for Høyre Ine Eriksen Søreide og statssekretær i UD Eivind Vad Petersson (Ap), vil bare at Stortinget skal involveres «dersom det medfører en vesentlig svekkelse av rikets forsvar».

Søreide og Petersson mener dagens lovtekst og praksis har fungert godt i over hundre år. Det kommer, som alltid, an på hvem du spør. De siste 20 årene har norske styrker blitt sendt til kriger i Afghanistan, Irak og Libya. Dette er kriger som har hatt syltynn begrunnelse og katastrofale konsekvenser både for landene det gjelder og den globale tilliten til Nato-land. Den norske deltakelsen i Libya-krigen førte til regimeskifte i landet, og beslutningen om å sende norske bombefly ble fattet på kortest mulig tid over sms. Det er ikke godt å si om avgjørelsen om å delta i bombingen hadde blitt annerledes om den måtte innom Stortinget. Det er likevel vektige grunner for å unngå at så alvorlige beslutninger blir tatt uten å involvere nasjonalforsamlingen i framtida. Kanskje vil regjeringen da måtte svare ut kritiske spørsmål og tenke seg om noen ekstra ganger før den sender norske soldater inn i konflikter. Läs artikel

Stoltenberg: It’s for NATO allies to decide whether Ukraine can be invited to alliance with temporarily occupied territories, interfax.com

As soon as on Tuesday, October 1, the official ceremony of handing over NATO Secretary General powers to Mark Rutte, who was previously the Prime Minister of the Netherlands.
”It’s for NATO allies to decide exactly how membership should be applied or work for Ukraine, but we all are aware of that. Of course, if we say that the only way for Ukraine to become a member is that the war to end and Ukraine is in full control over the whole Ukrainian territory, then we give President Putin all the incentives to just find a way to continue the war. But my main message is that NATO security guarantees is the way to ensure a lasting and just peace for Ukraine,” Stoltenberg said.
Asked whether part of Ukraine could become a member of NATO, just as was the case of Germany, he said, ”that’s for NATO allies to decide.”
”We have the possibility to decide if we want so. So again, I believe that this could be a way to ensure that when some kind of agreement is reached between Russia and Ukraine, and again it’s for Ukraine to decide what is acceptable, then it can ensure that it stops there. And of course, that’s for NATO allies to decide whether Article 5 guarantees can apply for parts of the Ukrainian territory,” the Secretary General said.
He also emphasized that ”it’s for Ukrainians to decide what are the conditions for negotiations and what are conditions for an acceptable solution.”
At the same time, Stoltenberg said that ”if there is an agreement on a line, then, of course, we need to make sure that the war really stops there.” Läs  artikel