Månad: oktober 2024

[…] Det holder ikkesom statssekretær Hans Christian Kjølseth gjør i sitt innlegg gang på gang å fastslå at alt er i sin skjønneste orden uten å kommentere det jeg mener er problematisk. Statssekretæren skriver at E-tjenesten er underlagt full nasjonal kontroll uten for eksempel å svare på om det er et problem med amerikansk finansiering, eller om amerikanske begrensninger i dette samarbeidet på å dele etterretningsinformasjon innhentet i Norge med Norge er greit eller ikke.[…]

Stortinget skalsnart ta stilling til et forslag om å gjennomgå de politiske, organisatoriske og økonomiske rammene for Etterretningstjenesten. Det er på høy tid at Stortinget tar ansvar for å sikre demokratisk styring og kontroll av norsk utenlands etterretningstjeneste. Läs artikel

USAs ambassade i Norge bekrefter interesse for å ta i bruk Forsvarets tidligere orlogsstasjon Olavsvern utenfor Tromsø, melder Nordlys.

Basen ble nedlagt i 2009, og Forsvaret solgte anlegget til investorer i Olavsvern Group AS i 2013. Blant dem er Gunnar Wilhelmsen, som i dag er Tromsø-ordfører.  Olavsvern Group, med WilNor Governmental Services AS som majoritetseier siden 2021, selger varer og tjenester innenfor militær og sivil logistikkstøtte. Nederland inngikk i fjor en femårig kontrakt med WilNor om å leie anlegget til vintertrening for sitt marinekorps. […]

I dag tjener Grøtsund havn i Tromsø som mottakshavn for allierte reaktordrevne fartøy. Årlig er det rundt åtte allierte ubåtanløp ved havna, hvorav storparten er amerikanske.  Det vil være behov for å øke kapasiteten for mottak av allierte ubåter, framholdt Forsvarskommisjonen i sin rapport av våren 2023 – og pekte på muligheten for å leie Olavsvern tilbake og videreutvikle basen til å kunne akkomodere større ubåter.

I sin innstilling til langtidsplanen for Forsvaret i juni, ba en samlet utenriks- og forsvarskomité regjeringen om å utrede alternativer for å sikre allierte og egne fartøy adgang til havn og fasiliteter i Tromsøregionen.  Läs artikel

Sweden has officially decided to join the European Long Range Strike Approach (ELSA) initiative. The announcement was made following a recent meeting of NATO defence ministers, during which Swedish Defense Minister Pål Jonson signed a letter of intent formalizing Sweden’s participation in the European missile development project.

“The war in Ukraine has underscored the importance of long-range deep strike capabilities, not only for deterrence but also for preventing adversaries from launching attacks from beyond our defensive reach,” Jonson shared on X (formerly known as Twitter). Läs artikel

Interpellation 2024/25:123 av Peter Hultqvist (S)

De vägval som existerar handlar i praktiken om att utveckla av egen kraft, att utveckla tillsammans med ett annat land eller att anskaffa ett utländskt system. I det sistnämnda fallet innebär det en avveckling av svensk kompetens och förmåga att i fortsättningen utveckla stridsflyg.

Om det ska skapas en handlingsfrihet värd namnet krävs redan nu initiativ från regeringen som möjliggör för industrin att behålla både kapacitet och kompetens. Det krävs med andra ord politiskt engagemang.

Min fråga till försvarsminister Pål Jonson är:  Vilka åtgärder avser ministern att vidta för att garantera en svensk eller nordisk design på nästa generation av svenskt stridsflyg? Läs interpellationen

Germany’s defense minister, Boris Pistorius, on Monday officially opened a NATO naval command center tasked with monitoring the Baltic Sea and boosting the alliance’s defense readiness.

The Command Task Force Baltic (CTF Baltic) center is based in the northeastern German port city of Rostock.
Twelve NATO countries are involved in the project: Germany, Denmark, Estonia, Finland, France, Italy, Latvia, Lithuania, the Netherlands, Poland, Sweden and the U.K.

The new command is not a direct answer to Russia’s invasion of Ukraine but during the opening ceremony, Pistorious referred to the potential threat posed by Moscow. Läs artikel

Nato startet sin årlige atomvåpen-øvelse «Steadfast Noon» over Vest-Europa mandag denne uken. Mer enn 60 jagerfly, bombefly og overvåkingsfly deltar på øvelsen.

Nettavisen får bekreftet fra Forsvaret og Utenriksdepartementet at Norge bidrar med stabsoffiserer på den to uker lange øvelsen.

– Det er problematisk at ikke-atomstater som fremmer ikke-spredning og nedrustning, deltar i kjernefysiske operasjoner, sier en av verdens fremste atomvåpeneksperter, Hans M. Kristensen, til Nettavisen.

Partileder Dag-Inge Ulstein (KrF) reagerer også på nyheten.

– Under en uke etter tildelingen av Nobels fredspris til organisasjonen Nihon Hidankyo for sitt arbeid med atomvåpen, er dette virkelig feil signal å sende, sier Ulstein til Nettavisen.

Sverre Lodgaard er statsviter og seniorforsker emeritus ved Nupi. Han har fulgt med på internasjonal atomvåpenpolitikk i mange tiår, og er godt kjent med Norges tidligere holdning til atomvåpen.

Lodgaard sier at norsk deltakelse i «Steadfast Noon» strider med tidligere praksis og politikk.

– Det er første gang dette skjer. Bakgrunnen er vår atomvåpenpolitikk. Vi har alltid vært tilbakeholdne på det feltet og aldri tillatt lagring av atomvåpen i Norge i fredstid. Så vidt jeg vet har atompolitikken aldri vært testet i den forstand at ingen har bedt om å få lagre atomvåpen her, men tilbakeholdenheten har ligget der hele tiden, sier Lodgaard til Nettavisen. […]

– Hva tenker du om at Norge nå deltar på denne øvelsen?

– De retningslinjene som vi nå kaller generelle retningslinjer for militær aktivitet, eller selvpålagte restriksjoner, har tjent oss godt. Å endre atompolitikken, om enn aldri så lite, stiller jeg meg tvilende til, sier Lodgaard. Läs artikel

[…] The permanent basing of the US Army’s 5^th Corps headquarters in Poznan, Poland, is an important part of the shift, along with the positioning of rotational troops in the Baltic states and Romania. The US has also concluded a series of bilateral Defence Cooperation Agreements with frontline states, allowing it to establish a number of support facilities in each country next to national airfields, naval bases, infrastructure and other military assets. The sites are largely under US jurisdiction: by ceding sovereignty, the host nations leave it to the US to the determine their specific configurations and roles. These arrangements are outside NATO, and parts of US global military planning.

The strategic nuclear forces of the Alliance, and particularly those of the US, are said to be the supreme guarantee of its security. The British forces, which explicitly contribute to the defence of NATO, and the French ones which are independent but not uncoordinated and always had a European dimension, add complexity to Russia’s decision-making. […]

The crisis of the 1980s led the International Commission on Security and Disarmament (the Palme Commission, after the late Swedish Prime Minister who chaired it) to introduce the concept of Common Security. It said that in the nuclear age, security is not something you can build on your own by unilateral rearmament. It is something you have to build together with you adversary, through measures that are advantageous to both. Today, we are further away from that kind of thinking than at any time since the beginning of arms control sixty years ago, but the concept has it right, so we must hold on to it.    Läs artikel

The NATO alliance launched plans to develop a military-grade satellite communications network on Thursday for the Arctic, aimed at bolstering defense against a belligerent Russia in the north.

On the sidelines of a meeting of NATO’s defense ministers in Brussels, a bloc of 13 countries agreed to push forward the Northlink initiative to build out space-based communication systems across the Arctic using existing commercial satellites. The plan involves “leveraging services from communication satellite constellations” to offer up a reliable “multinational communications network for the Arctic,” NATO said. […]

Denmark, Canada, Iceland, Norway and the United States all control Arctic territory and are NATO member countries, along with Sweden and Finland which recently signed up to the alliance All of those are onboard with a letter of intent on Northlink, along with France, Germany, Hungary, Italy, Luxembourg and the Netherlands.

Separately, some 14 NATO member states agreed to launch the so-called Starlift initiative to work on securing rocket launch capacity on Thursday. That alliance includes Belgium, Finland, France, Germany, Hungary, Italy, Luxembourg, the Netherlands, Norway, Spain, Sweden, Turkey, the U.K. and the U.S. Läs artikel

Det skriver den mangeårige politiske reporteren for The Washington Post, Bob Woodward, i sin siste bok, ifølge The Guardian.

Milley var amerikansk hærsjef fra 2015 til 2019 og forsvarssjef fra 2019 til 2023, men er nå pensjonert. Dermed ville Trump vært nødt til å kalle han tilbake i tjeneste, før han eventuelt skulle kunne stille Milley for krigsrett.

Bakgrunnen for Milleys konflikt med Trump, er at han flere ganger har kommet med krass kritikk av Trumps handlinger som president.

— Ingen har noensinne utgjort en større trussel mot dette landet, skal Milley ha sagt, ifølge Washington Post-reporteren.

At han frykter krigsrett, stammer fra at Trump i 2020 skal ha ønsket å stille tidligere admiral William McRaven og spesialstyrke-general Stanley McChrystal for krigsrett etter at de ytret seg kritisk til Trump i media. Førstnevnte er mannen som ledet operasjonen som endte med likvideringen av Osama Bin Laden i 2011, mens McChrystal ledet toktet som drepte en annen al-Qaida-topp i 2006. […]

Den tidligere forsvarssjefen var svært aktiv i sin støtte til Ukraina, men er bedre kjent for å nekte Trump å sette inn amerikanske styrker mot demonstranter i 2020. Trump skal ha krevd ubestridt lojalitet fra hans militære ledere. Også dette har Milley vært åpen motstander av.

Milley har i ettertid mottatt regelmessige drapstrusler, skriver The Guardian. Läs artikel

[…] – I et raskt skiftende geopolitisk landskap preget av nye utfordringer, har Arktis i økende grad blitt et globalt fokuspunkt, sier partene i fellesuttalelsen.

De framholder at følgende problemstillinger understreker behovet for dypere samvirke mellom likesinnede arktiske stater:

– Klimaendringer har dyptgående innvirkning på det strategiske og operasjonelle miljøet, og voksende tilgang til ressurspotensialet i Arktis lokker nye ikke-arktiske aktører til regionen. Potensielle motstandere utvikler raskt sine militære styrkers evner til å operere både i nordområdene og den sirkumpolare arktiske regionen.

– Russlands illegale og uprovoserte invasjon av Ukraina har skapt alvorlige hindre for internasjonalt samarbeid og forverret det euro-atlantiske sikkerhetsmiljøet.

Finland og Sverige tiltredelse i Nato innebærer en betydelig styrking av alliansens kapabiliteter i Arktis, poengterer partene og fortsetter:

– Ettersom alle likesinnede arktiske stater nå tilhører alliansen, bekrefter vi vår ledende rolle i Natos arbeid knyttet til regionen og betoner viktigheten av å opprettholde troverdig avskrekking og forsvar i hele det euro-atlantiske området – inkludert i våre nordlige regioner.

De arktiske forsvarsministrene og representantene gir også uttrykk for en fortsatt ambisjon om lavspenning og stabilitet i nord:

– Våre lands felles ambisjon om å opprettholde lavspenning i regionen har tjent som grunnlag for våre multilaterale relasjoner, og vil fortsette å veilede vårt samarbeid i framtida, framholder de og fortsetter:

– Veiledet av kjerneprinsipper om multilateralt samarbeid, territoriell integritet og opprettholdelse av en regelbasert internasjonal orden, er vi forpliktet til å styrke vårt samarbeid for å adressere komplekse globale utfordringer og bevare Arktis som en stabil, fredelig og velstående region.Läs artikel