[…] Jeg har noen råd om hva som bør være med blant statsministerens talepunkter i et møte med Trump:
- For det første bør Støre finne frem manuskriptet til den talen han holdt i 2010 ved Universitet i Tromsø, året da avtale ble inngått om delelinjen i Barentshavet og Polhavet mellom russisk og norsk sektor. Det var en bragd å få dette til, med den sjeldent begavede havrettsminister Jens Evensen som primus motor; i et omstridt havområde, etter førti år med forhandlinger, for en småstat i forhold til en stormakt, tilhørende hver sin allianse under Den kalde krigen. […]
- Støre bør understreke at et naboforhold med helt nødvendige interaksjoner – fra å håndtere reinsdyr som forviller seg over grensen til bombefly som krasjer på norsk territorium (Hopen 1978) – krever at nabolandene har kontaktkanaler og evne og vilje til samhandling. Norges lavspenningspolitikk i nordområdene er skiftende regjeringers og stortingsflertalls viktigste strategiske, nasjonale interesse, og Støre må minne Trump om at dette faktum har hans forgjengere i overveiende grad respektert. […]
- Norge skal leve med Russland som nabo og aktør innen fiskerier og annen ressursforvaltning, navigasjon og redningstjeneste til sjøs, og mye annet, i all fremtid, må Støre si – og når han sier det skal han se Trump rett og dypt inn i øynene, og gjerne ta ham på underarmen. Blikket skal ikke være bedende – det skal være fast. […]
- Støre bør fremholde for Trump at USA bør vise i praksis, ved tilstedeværelse, øvelser, uttalelser til offentligheten og kontakt med lokalsamfunnene, at de tolv basene (omforente områder) i Norge er av defensiv natur, og ikke «springbrett» for offensive operasjoner mot Russland. Med tolv amerikanske baser i Norge og ytterligere 35 i de andre nordiske land kunne jo selv en mindre paranoid statsleder enn Putin få trøbbel med nattesøvnen. Läs artikel