Åpner for endringer i norsk Russland-politikk, vg.no

Den av Norge självpåtagna restriktionen att inte tillåta militärövningar närmare den ryska gränsen har sin grund i att man från norsk sida vill hålla spänningarna nere.

Att norska ledare inte vill att landet dras in i en konflikt mellan de två största kärnvapenmakterna, USA och Ryssland, uppe i norr kom tydligt fram med budskapet från Norges statsminister Jonas Gahr Støre på High North Dialogue-konferensen den 19 april 2023:

“Detta är inte en bilateral konflikt mellan länderna i norr och Ryssland. Den härrör från konflikten med Ukraina. Norge har haft fred med Ryssland i 1000 år. Och vi kommer att hålla en förutsägbar, ansvarsfull och fast linje även på lång sikt och under svåra tider.”

Nu kommer signaler från regeringen att man kan komma att ändra den politiken. Det skulle kunna medföra ökade risker för konfrontationer i norr då USA nu har sammanlgt 47 baser i de nordiska länderna genom DCA-avtal. Artikeln i VG nedan. (Utgivarna)

Helt siden 50-tallet har norske myndigheter hatt en rekke egne restriksjoner på militær aktivitet i grenseområdene mot Sovjetunionen, og mot Russland etter at unionen ble oppløst.

Norge har ikke tillatt Nato-øvelser øst for 24-graderen, en nord-sør linje som går øst for Hammerfest. De norske begrensningene har vært en del av Norges Russland-politikk, ofte omtalt som avskrekking og beroligelse:

Avskrekkingen har vært Norges medlemskap i Nato. Den viktigste delen av «beroligelse» var at den store naboen i øst ikke skulle føle seg truet av militær aktivitet tett opp til sin grense – og i hvert fall ikke soldater fra USA og andre Nato-land.

Dette er nå i endring, bekrefter utenriksministeren:

– Frem til Finland og Sverige ble medlemmer, var vi alene i Nato i nord. Vi var det eneste allierte landet som grenset mot Russland i nord. I de gamle forsvarsplanene skulle vi forsinke en eventuell invasjon fra øst, og så skulle vår reelle forsvarslinje stå i Lyngen og Skibotn hvor det var fjord og fjell. Vi skulle heller ikke provosere naboen unødig, sier han. […]

– Og da vil Norge også justere sitt selvpålagte forbud mot Nato-aktivitet lengst øst i Finnmark?

– Jeg har ingen nyheter om det nå. Men det er naturlig å vurdere endringer innenfor de prinsippene om beroligelse og avskrekking. Läs artikel

Busch: Trumps utspel ”fullkomligt bisarra”, efn.se

Energi- och näringsministern Ebba Busch (KD) besökte under tisdagen LKAB i Luleå, där bygget av en demofabrik för jordartsmetaller och fosfor ska göra Sverige självförsörjande. EU saknar i dagsläget egen produktion av sällsynta jordartsmetaller, skriver DI.

Busch beskriver det som betydande för svensk säkerhetspolitik att minska beroendet av omvärlden vad råmaterial beträffar och beskriver maktskiftet i Washington DC som en orsak till turbulens.

Hon kallar Donald Trumps uttalanden om Grönland ”fullkomligt bisarra”.
– Då ska vi inte ta lätt på vårt oberoende, säger hon om det rådande läget, säger Busch till DI. Läs artikel

Mørkets fyrste, klassekampen.no

Bjørgulv Braanen, politisk redaktør i Klassekampen

Innsettelsen av Donald Trump som USAs 47. president 20. januar var et illevarslende vardøger om hvilke mørke, politiske krefter som har tatt roret i verdens største militærmakt. Vestlige land har regnet USA som garantisten for egen sikkerhet, men nå krakelerer dette arrangementet. Europeerne må passe på seg selv. Trump henviser til amerikansk «eksepsjonalisme», der det gjelder helt andre regler for USA enn for alle andre. Fundamentet for særstillingen er massiv militærmakt, som skal styrkes ytterligere. Trumps krav om landområder i Panama er en direkte speiling av hvordan Putin legitimerer Ukraina-krigen. […]

Trump omskriver alle regler, bryter ned samfunnskontrakten, truer folkeretten med sin ekstreme eksepsjonalisme og autokratiske barbari. Det er den nedadstigende supermaktas siste halvfascistiske krampetrekninger, med en imperator som elsker å se undersåttene krype for seg. Oppgaven for verdens folk og nasjoner – og alle demokratiske krefter – er å bygge en brei koalisjon mot dette brutalistiske regimet. Läs artikel

Därför vill Trump ha Grönland – och kanske får det, svt.se

[…] Danska regeringen har lovat att höja de militära anslagen till Grönland med 15 miljarder danska kronor, något som Donald Trump spelat ned i en intervju med BBC och kallat för ”två hundspann”. Men när den danske utrikesministern, Lars Lökke Rasmusen, talade med sin amerikanske kollega, Marco Rubio, stod inte Grönland och Arktis på agendan. Det skulle man ta vid ett annat tillfälle, något Lökke tolkade som positivt.

Att Trump framhärdar med Grönland kan tyda på att den nuvarande amerikanska administrationen planerar att ”släppa” Europa, en tanke som han luftat tidigare. Genom att få kontroll över Grönland säkrar man även sin kontroll över Nordatlanten och Arktis som blivit allt viktigare när det gäller naturtillgångar, handelsvägar och säkerhetspolitik. USA:s inflytande på Grönland i dag är beroende av EU-landet Danmark som styr över utrikes- och säkerhetspolitiken på ön.

Det är här som den grönländska önskan om självständighet kommer in. Om Grönland blir självständigt ligger makten över utrikes- och säkerhetspolitiken i dess händer. Tidningen Economist menar till exempel att USA skulle kunna peka på flera ekonomiska fördelar för de 57 000 grönländarna vid ett köp av ön, istället för att vara hotfullt aggressiv. Läs artikel

Nvidia shares sink as Chinese AI app spooks markets, bbc.com

US tech giant Nvidia lost over a sixth of its value after the surging popularity of a Chinese artificial intelligence (AI) app spooked investors in the US and Europe.

DeepSeek, a Chinese AI chatbot reportedly made at a fraction of the cost of its rivals, launched last week but has already become the most downloaded free app in the US.

AI chip giant Nvidia and other tech firms connected to AI, including Microsoft and Google, saw their values tumble on Monday in the wake of DeepSeek’s sudden rise. […]

The DeepSeek chatbot was reportedly developed for a fraction of the cost of its rivals, raising questions about the future of America’s AI dominance and the scale of investments US firms are planning. Last week, OpenAI joined a group of other firms who pledged to invest $500bn (£400bn) in building AI infrastructure in the US.

President Donald Trump, in one of his first announcements since returning to office, called it ”the largest AI infrastructure project by far in history” that would help keep ”the future of technology” in the US.

DeepSeek is powered by the open source DeepSeek-V3 model, which its researchers claim was trained for around $6m – significantly less than the billions spent by rivals. But this claim has been disputed by others in AI. Läs artikel

Vi kan ikke fortsette med MAGA-Trumps baser nord

Einar Sørensen, internasjonal rådgiver

Norge – og de andre nordiske land – er bastet og bundet til et USA som alene er i full gang med å ta knekken på NATO. Behandlingen Trump har gitt Danmark og statsminister Mette Frederiksen er slik at det ikke lenger er mulig å trøste seg slik norske politiske ledere har gjort, at det Trump sier er en ting, men la oss vente til vi ser hva han virkelig gjør i praksis. Det svarer foreligger nå.

Derfor må viuten å nøle gi oss i kast med en grundig gjennomgang av de spesielle forsvarsavtalene USA har inngått bl.a. med Norge. De som heter Supplementary Defence Cooperation Agreement (SDCA). På 16 særdeles viktige strategiske steder i Norge har USA fått anledning til å etablere egne baser. Blant disse er Andøya, Ramsund, Evenes, Bardufoss og Setermoen. For ikke å snakke om USAs ønsker om Olavsvern og Tromsø som fotfeste.

Her skal bygges ut installasjoner øremerket amerikanske styrker. Formålet var og er å styrke det felles allierte forsvar mot Putin-Russland. Legg så til de 17 tilsvarende baser i Sverige, 15 i Finland og fire i Danmark – så ser vi straks hvordan Norden som helhet nå står foran en felles enorm utfordring. Hele 15 av disse spesielle USA-basene ligger på Nordkalotten.

Det spesielle med SDCA er at USA-Trump er gitt total styringsrett der disse basene ligger. Amerikansk personell, inkludert såkalte private «kontraktører» skal kunne reise fritt og uten pass eller annen legitimasjon til og fra basene. Läs artikel

Panama complains to UN over Trump canal threat, starts audit, france24.com

In a letter to UN Secretary-General Antonio Guterres, the government in Panama City referred to an article of the UN Charter precluding any member from ”the threat or use of force” against the territorial integrity or political independence of another.

The missive, distributed to reporters Tuesday, urges Guterres to refer the matter to the UN Security Council, without asking for a meeting to be convened.

Trump, in his inaugural address Monday, repeated his complaint that China was effectively ”operating” the Panama Canal through its growing presence around the waterway, which the United States handed over at the end of 1999.

”We didn’t give it to China, we gave it to Panama. And we’re taking it back,” Trump said.

”We reject in its entirety everything that Mr Trump has said. First because it is false and second because the Panama Canal belongs to Panama and will continue to belong to Panama,” Mulino said Wednesday.

The president has previously denied that any other nation was interfering in the canal, which he said was operated on a principle of neutrality. Läs artikel

Efter Trump-hån af Danmarks forsvar: Nu reagerer Troels Lund Poulsen, bt.dk

Nu reagerer Troels Lund Poulsen, Danmarks forsvarsminister, på de seneste kommentarer, som Donald Trump er kommet med vedrørende Grønland.

Kommentarer, hvor Donald Trump også hånede det danske forsvar.

»Der er en forværret sikkerhedssituation i Arktis og derfor behov for, at Danmark – og NATO – gør mere,« siger Troels Lund Poulsen i et skriftligt svar og uddyber:

»Det er blandt de vigtigste prioriteter i forsvarsforliget. Det er vi fra dansk side i gang med. Jeg forventer, at vi snarligt kan indgå en delaftale med bred opbakning i Folketinget.«

Han fortæller videre, at man vil tage vigtige skridt i retning af styrket overvågning med blandt andet nye arktiske skibe, flere langtrækkende droner og satellitkapaciteter. Läs artikel

Det här vet vi nu om det misstänkta kabelsabotaget mellan Sverige och Lettland, yle.fi

Tidigt på söndagen skadades en datakabel mellan Gotland i Sverige och Ventspils i Lettland.

Den svenska Åklagarmyndigheten uppgav på söndagskvällen att ett fartyg som misstänks ha orsakat skadan har beslagtagits och SVT Nyheter har filmat när den svenska kustbevakningen går ombord.

Händelsen utreds enligt säkerhetspolisen Säpo som misstänkt grovt sabotage.

Det misstänkta sabotaget har skett i svensk ekonomisk zon och därför är Sveriges roll i utredningen central. […]

Fartyget ligger nu för ankar utanför Karlskrona. Enligt Expressen går det under beteckningen Vezhen och är Maltaregistrerat. Det ska ha lämnat den ryska hamnen i Ust-Luga i fredags.

Kabeln tillhör Lettlands statliga radio- och tv-central LVRTC och ligger på 50 meters djup i Östersjön.

”Just nu finns det skäl att tro att undervattenskabeln är allvarligt skadad och att skadan orsakats av yttre påverkan”, sa LVRTC:s kommunikationschef Vineta Sprugaine tidigare till Lettlands rundradiobolag LSM. Läs artikel

Secretary Hegseth’s Message to the Force, defense.gov

[…] We will revive the warrior ethos and restore trust in our military. We are American warriors. We will defend our country. Our standards will be high, uncompromising, and clear. The strength of our military is our unity and our shared purpose.

o    We will rebuild our military by matching threats to capabilities. This means reviving our defense industrial base, reforming our acquisition process, passing a financial audit, and rapidly fielding emerging technologies. We will remain the strongest and most lethal force in the world.

o    We will reestablish deterrence by defending our homeland — on the ground and in the sky. We will work with allies and partners to deter aggression in the Indo-Pacific by Communist China, as well as supporting the President’s priority to end wars responsibly and reorient to key threats. We will stand by our allies — and our enemies are on notice. Läs talet

Ministers urged to clarify nuclear deployment, bbc.com

The government is facing fresh demands to disclose whether US nuclear weapons are on British soil. It comes as a senior American official confirmed the deployment of a new generation of bombs had been completed.

The Campaign for Nuclear Disarmament (CND) has written to the prime minister and the defence secretary to ask whether RAF Lakenheath in Suffolk is housing B61-12 munitions.

The UK and Nato have a long-standing policy to neither confirm nor deny the presence of nuclear weapons at a given location. […]

In a speech last week, the administrator of the National Nuclear Security Administration (NNSA), Jill Hruby, said ”the new B61-12 gravity bombs are fully forward deployed”. She added that they had ”increased Nato’s visibility to our nuclear capabilities”.

The NNSA is the US government agency that maintains the nuclear weapons stockpile. The B61-12 is a thermonuclear bomb which can be carried by F-35A Lightning II aircraft, which are stationed at RAF Lakenheath. Läs artikel

Ukraine vil sænke værnepligtsalderen, pov.international

18-25-årige skal også på slagmarken i Ukraine, skriver nyhedsbureauet AP. De er ellers lige nu undtaget fra den tvungne værnepligt, men det ukrainske forsvar mangler folk.

Stabschefen for den ukrainske præsident, Volodymyr Zelenskyj, Pavlo Palisa, vil sænke værnepligtsalderen fra 25 til 18 år, siger han til det amerikanske nyhedsbureau AP. Det skal ske for at styrke forsvaret af Ukraine mod de russiske invasionsstyrker, forklarer stabschefen i sit første interview med et udenlandsk medie, siden han tiltrådte i efteråret.

Sidste forår sænkede Ukraine værnepligtalderen fra 27 til 25 år, men tilførslen af flere soldater har ikke givet resultat på slagmarken, og derfor er der behov for endnu flere folk. Gennemsnitsalderen for soldaterne ved fronten er lige nu over 40 år.

Præsident Zelenskyj har været meget imod at sænke den obligatoriske værnepligtsalder til 18 år af hensyn til Ukraines fremtid, men den russiske fremrykning presser den ukrainske hær på den 1.000 kilometer lange frontlinje. Desuden har både den tidligere og nye amerikanske administration lagt pres på Ukraine for at sænke værnepligtsalderen. Läs artikel