Månad: mars 2025

[…] Russia and Ukraine reached an agreement on Tuesday, brokered by the United States, to suspend attacks on energy infrastructure in both countries. The talks also resulted in a cessation of hostilities in the Black Sea — perhaps the most significant development of the negotiations — though the Kremlin has conditioned this on the lifting of Western sanctions on Russia’s agricultural sector.

In two statements jointly approved by both parties, Washington has committed to overseeing compliance with the agreement. Notably, the statements do not impose the initially proposed 30-day limit on the truce. Furthermore, the U.S. has pledged to assist Russia in restoring its agricultural and fertilizer exports, which have been restricted by Western sanctions.

Beyond these official declarations, the Kremlin has outlined, in its own statement, the commitments and agreements made with Washington. The most significant, according to Moscow, is the implementation of what it calls the “Black Sea Initiative,” which “prevents the use of commercial vessels for military purposes in the Black Sea.”

In exchange, Russia seeks the lifting of sanctions. The Kremlin has made it clear that the grain agreement will not take effect unless restrictions on agricultural machinery exports to Russia and banking operations in the sector are lifted. Specifically, Moscow insists that Russian financial institutions involved in agricultural exports — including Rosselkhozbank, the country’s main agricultural bank — must be reconnected to SWIFT, a global financial messaging system crucial for secure money transfers. Läs artikel

On the one hand, Russia is resurging; simultaneously, Poland is emerging as a major military and economic power center in Europe.

Poland is NATO’s largest defense spender relative to its economy. In 2024, Poland spent 4.12 % of its GDP on defense, the highest among the 32 NATO countries and even ahead of the US’ 3.38 % spending on defense.

Poland’s defense spending is set to rise further to 4.7% of its GDP in 2025. In real terms, Poland’s US$35 billion defense bill this year could surpass that of its ex-Communist Central European and Baltic neighbors combined. […]

What is impressive is that Poland has doubled the size of its armed forces in just 10 years. In 2014, Poland had 99,000 armed personnel, but by 2024, its armed forces had grown to 216,000 personnel.

However, the standing armies of European countries are much smaller than Russia and Ukraine. According to estimates, Russia has over 1.5 million active military personnel, and Ukraine has over 800,000. Läs artikel

[…] Som middelalderhistoriker blir jeg sjeldent bedt om å trekke linjer mellom dagens situasjon og forholdene for 500 eller 1000 år siden. Likevel gir de pågående diskusjonene om NATOs fremtid og levedyktighet anledning til å reflektere over en av de mest ambisiøse – men til syvende og sist mislykkede – forsvarsalliansene Norge noen gang har vært en del av: Kalmarunionen. […]

Kalmarunionen har blitt beskrevet som en form for «hegemonisk integrasjon», der unionen ble opprettet på det dansksentrerte monarkiets premisser, og der danske interesser alltid hadde forrang. Mens nordmenn og svensker led store tap for Danmarks skyld, gjorde monarkiet lite for å beskytte deres interesser på Nordkalotten og i svenske okkupasjonsområder i dagens Finland. Svenskene uttrykte misnøye med dette i 1435, da de hevdet at de ikke lenger var i stand til å forsvare seg «imod Ryzen oc andre Rigens Fiender», etter å ha blitt utarmet i den dansk-holsteinske krigen. […]

Etter alt å dømme vil de kommende årene bevitne en kraftig økning i militærutgifter for å gjøre Europa mer uavhengig av stormakten over havet. Det kan synes som en risikosport å uttale seg fornuftig om NATOs fremtid. Men selv denne middelalderhistorikeren kan innse at gode allianser – med eller uten stormakter – må styres av fellesinteresser og forutsette en viss balanse og gjensidig tillit mellom medlemmer. Läs artikel

I februar 2025 ble det besluttet at Norge får ansvaret for å bygge opp Natos tredje regionale lufthovedkvarter, et såkalt Combined Air Operations Center (CAOC).

De to andre regionale luftoperasjonssentrene ligger i Uedem, Tyskland og Torrejón i Spania. Sentrene er kort sagt ansvarlige for å planlegge, lede, koordinere, overvåke og støtte luftoperasjoner i sitt ansvarsområde i fred, krise og konflikt.

I Norge har Bodø og Rygge blitt pekt på som to av de mest aktuelle stedene for etablering, og i disse dager besøker den nye forsvarsministeren Tore O. Sandvik de to byene i forbindelse med lokaliseringsspørsmålet. […]

– Norge har fått det regionale luftoperative hovedkvarteret som vil legges under Natos luftkommando, HQ AIRCOM, men som vil være tett knyttet til Norfolk-kommandoen. I Finland skal det etableres et Nato-hovedkvarter for landoperasjoner i Norden, som vil ligge under Norfolk. I Sverige skal det etableres en logistikk-kommando for Norden. I tillegg skal det etableres en kommando for spesialstyrker som Danmark og Norge skal lede i fellesskap. Läs artikel

Det er ’helt absurd’, at den danske regering fortsat planlægger at fremsætte og behandle lovforslaget omkring forsvarsaftalen mellem USA og Danmark i april måned.

Så klar lyder meldingen fra Det Konservative Folkeparti over for Ekstra Bladet, da vi taler med partiets politiske ordfører Frederik Bloch Münster.

– Vi ønsker, at aftalen bliver udskudt. Det gør vi, fordi så længe vi ikke har en garanti for, at USA ikke ønsker at annektere Grønland, som er 98 % af Danmarks areal, så giver det ikke mening at lave en uopsigelig forsvarsaftale i ti år, siger Frederik Bloch Münster, politisk ordfører for partiet, og tilføjer:

– Det er helt absurd, at regeringen ønsker, at vi skal ned og stemme om det nu, som tingene er.

Tidligere har de konservative ellers været tilhængere af aftalen, men det har ændret sig, efter Donald Trump har overtaget roret i USA. Läs artikel

Amerikanske Herkules-fly satte i går av fire skuddsikre biler på flyplassen i Grønlands hovedstad Nuuk. Bilene skal frakte en stadig økende amerikansk delegasjon rundt på øya seinere denne uka. Visepresident J.D. Vances kone og ene sønn skal besøke Grønland for å se hundesledeløpet Sisimiut. USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver Mike Waltz er med i delegasjonen, og i går ble det klart at også energiminister Chris Wright slutter seg til følget. Gjestene får ingen hjertelig velkomst. Avtroppende regjeringssjef Múte B. Egede sier til den grønlandske avisa Sermitsiaq at besøket er en klar provokasjon: «Vi er nu på et niveau, hvor det på ingen måde kan karakteriseres som et harmløst besøg fra en politikers kone. […]

Múte B. Egede ber internasjonale allierte slutte å «gjemme seg i et lite hjørne og nærmest hviske at de støtter oss». Han etterlyser høylydt fordømmelse fordi «hvert eneste minut tæller for at forhindre amerikanernes drøm om at annektere vores land i at blive til virkelighed». Ifølge Politiken er EU-topper i Brussel i løpende kontakt med Danmark om hvordan situasjonen skal håndteres, men ingen har så langt gått ut og kritisert Trump-administrasjonen. Läs artikel

Uttalande från Kvinnor för freds årsmöte, Stockholm 9 mars 2025

I december 2023 undertecknade Sveriges regering ett bilateralt avtal Defence Cooperation Agreement (DCA) med USA. Det skedde utan grundlig analys och debatt. Avtalet ger USA permanent tillgång till 17 militärbaser och övningsområden i Sverige med egen USA-personal och militär utrustning. I Halmstad finns den närmaste basen i södra Halland. […]

De nordiska länderna och Östersjöregionen förvandlas till en konfliktzon. Detsamma gäller Arktis när smältande isar gör olja och mineraler åtkomliga och flera länder ställer anspråk på olika naturtillgångar.

Riksdagen godkände DCA-avtalet 18 juni 2024 trots omfattande folkliga protester. Sveriges regering utsätter därmed vårt land för risken att bli en del av en framtida geopolitisk konflikt. Läs artikel

[…] Integreringen i Nato går snabbt • Medlemskapet i Nato gör Sverige säkrare • Sverige i Nato gör alliansen starkare • Bidrag till avskräckning och försvar – Forward Land Forces i Lettland och Finland, Air Policing, marina styrkor. • Sverige en hörnsten i försvaret av norra Europa – inte längre en strategisk osäkerhet.

Upprustning Försvarsanslaget i år 143 miljarder kr fördubblad senaste 4 åren. • Fokus på krigsförbandens krigföringsförmåga. • Anskaffning av materiel ökat sedan 2020 och accelererat betydligt efter 2022. • Sverige ett av de länder inom Nato som ökat försvarsinvesteringarna allra mest. […]

Regeringsbeslut om anskaffning av materiel för 254 miljarder kr 2022 – 2024 därav: • 60 miljarder kr för ammunition och robotar • 48 miljarder kr för stridsvagnar, stridsfordon och • 27 miljarder kr för stridsflyg • 22 miljarder kr för luftvärn • 15 miljarder kr för personlig utrustning • 8 miljarder kr för artilleri • 7 miljarder för stridsfartyg. Läs presentationen

[…] Drönare, alltså obemannade luftfarkoster, har snabbt blivit en viktig del av dagens krigföring. Många länder satsar stort på drönarteknologi för att stärka sitt försvar och få ett övertag mot möjliga hot.

I Europeiska kommissionens plan för att öka den europeiska försvarsberedskapen nämns drönarförsvar som ett prioritetsområde.

Finland – med den långa östgränsen – måste förstås också hänga med. Och en sak står klart: det finns ingen tid att slösa, för utvecklingen när det gäller drönare går i rasande fart. […]

Drönarkonsulten James Acuna manar till försiktighet när det gäller användning av drönarna i offensivt syfte vid gränsen.

Även om det skulle handla om att förstöra en smugglardrönare, finns det en stor risk att Ryssland blir ”mycket irriterade” av en sådan aktion, hävdar han.

I värsta fall har du kanske skapat en förevändning för en större militär eskalering, ett krig. Läs artikel

The adage that a leader who ‘saves’ their country cannot break the law—often misattributed to Napoleon—stands in stark contrast to the reality of international legal obligations. Not only can a nation breach international law, but under certain circumstances, such actions may constitute international crimes. As Emanuel Celler astutely observed, “illegality will never solve the problem of political lawlessness.” With this principle in mind, we find it necessary to document and analyse the numerous apparent breaches of international law that have occurred within the first six weeks of the 2025 Trump administration. […]

1. Threats Against Canada, Panama, and Greenland

President Trump has repeatedly referred to Canada as the “future 51st State,” claimed in his State of the Union address that the U.S. will “have Greenland, one way or another,” and asserted that the Panama Canal “still belongs to the U.S.”

These statements appear to violate both the peremptory norm (jus cogens) of international law prohibiting aggression and Article 2(4) of the UN Charter, which explicitly states:“All Members shall refrain in their international relations from the threat or use of force against the territorial integrity or political independence of any state, or in any other manner inconsistent with the Purposes of the United Nations.”

The prohibition against aggression, including threats thereof, is widely recognized as a jus cogens norm—a peremptory norm from which no derogation is permitted. This principle has been affirmed by the International Court of Justice in multiple cases, including Nicaragua v. United States, the International Law Commission’s work on state responsibility, and widespread state practice and opinio juris. […]

4. Recognition of Russian Claims to Ukrainian Territory and other Measures with regards to Ukraine

President Trump’s statement that “Russia has all the cards” and that Ukraine should “recognise the reality on the ground” equally constitute violations of Article 2(4) of the UN Charter and the Ukrainian’s right to self-determination and the international legal principle of uti possedetis. Additionally, depending on the context and implementation, such actions could potentially constitute ethnic cleansing or even genocide under international criminal law. We note that waging a war of aggression is an international crime.  Aiding and abetting this international crime, could itself amount to an international crime.

Not supporting Ukraine militarily also violates their 2024 Bilateral Security Agreement between Ukraine and the USA (known as the 10-Year Agreement) which was signed in June 2024 and contains a six-month termination clause, which, to our knowledge, has not been triggered by the USA. The obvious violations by the USA of these treaty obligations give rise to international responsibility by the US and compensation for Ukraine.

The halting of intelligence sharing also violates the 2003 US-Ukraine Agreement on the protection of Classified Defense Information, which entered into force on July 14, 2004, and has not been terminated.

Finally, the draft US Minerals Agreement with Ukraine in our view constitutes a breach of existing treaty obligations by the US towards Ukraine. It violates the customary international legal right to sovereignty over natural resource and their sustainable use. The way this agreement has been imposed on Ukraine could constitute coercion in international law and makes any resulting agreement latently invalid. Läs artikel

[…] Enligt 44 procent av de svarande är det inte troligt att USA skulle komma till Sveriges hjälp militärt i händelse av ett angrepp från Ryssland. Adderar man de osäkra är det nästan två tredjedelar som inte räknar med USA. Bara omkring var tredje tror att USA står oss bi. […]

– Det finns ett stort frågetecken bland väljarna kring om vi kan lita på USA när det verkligen gäller och det syns brett i många grupper, säger Nicklas Källebring, opinionsanalytiker på Ipsos.

Ser man till partisympatier är det bara bland Moderaternas väljare som den övervägande delen tror på USA:s hjälp.

Nicklas Källebring menar att resultatet av mätningen ställer det omstridda DCA-avtalet i ny dager. Avtalet ger amerikansk militär rätt att vara på plats med både soldater och materiel i Sverige.

– Skulle den här opinionen förstärkas, med en växande misstro mot USA, så försvagas grunden för avtalet, säger Nicklas Källebring. Läs artikel