Den eldste sønnen min avtjener førstegangstjjeneste i Hans Majestets Kongens Garde. Under årets 17. mai-feiring kom han hjem i permuniform for å se småsøsknene i barnetoget. Det ble lagt merke til. En eldre dame sa han var flott og påpekte at hun hadde ikke sett en militæruniform i bygda på mange tiår. Kommentaren var en påminnelse om at vi lever i et fredelig hjørne av verden. Samtidig var det også en påminnelse om Forsvaret ikke er en del av hverdagen til mange. Forsvaret består i dag av en motivert, men liten elite. Det gjelder fra menige og opp til generalnivå. Det er på mange måter bra. Kvaliteten på norske styrker er høy. Samtidig blir det færre som har en felles identitet i det å forsvare fedrelandet med sitt eget liv.
Forsvaret slik det var, der alle som var skikket fikk en rolle, er borte. Hvert årskull i Norge består av nærmere 62 000 kvinner og menn. Av disse er det i dag omtrent 8000 som fullfører førstegangstjeneste i Forsvaret. Det er mindre enn 13 prosent og lavt i et land med allmenn verneplikt. På sikt vil mange mene det er uheldig. Forsvaret risikerer å fjerne seg fra befolkningen de er satt til å beskytte. Det blir stadig flere som ikke forstår hva Forsvaret er…
Den borgerlige regjeringen vet de må øke forsvarsbudsjettet, men får vi flere krigere av det? Mange vil hevde at vi må få tilbake et «folkeforsvar», der en større andel må delta. Flere bør gjennom en form for militærtjeneste de kan mestre. Det vil opprettholde forankringen og føre til at en større andel av befolkningen faktisk vet hva det vil innebære å forsvare sitt land. Jevnlig publiseres det meningsmålinger som viser at Forsvaret har stor støtte ute i den norske befolkningen. Det kan skape et inntrykk av noe som ikke er der. Når det stilles spørsmål om Norge trenger et militært forsvar, vil de fleste svare ja. Samtidig er ikke støtte det samme som offervilje. Først når andre deler i samfunnet får mindre ressurser på bekostning av Forsvaret, vil man se hvor ekte støtten egentlig er. (sid 43) Forsvarets_Forum