…For det er nå mange ting som peker i retning av at Norge er i ferd med å bli en viktigere brikke i USAs stormaktspolitiske spill enn det vi (har likt å tro at vi) har vært tidligere. På tampen av fjoråret skapte det overskrifter da US Marines-sjef Robert B. Neller og hans undersått Ronald L. Green gjestet Værnes. For Green slo her fast at de 300 soldatene som amerikanerne nå har stasjonert på rotasjonsbasis i Norge, kan bli til 3000 over natta. Og hans sjef var ikke mindre drøy da han slo fast at «jeg håper jeg tar feil, men det er en krig på vei», før han ba sine soldater om å være rede til kamp…
Og i dette bildet er det også symptomatisk at USAs president både satte av god tid og tok med seg et toppet lag til sitt møte med Norges stats- og utenriksminister i Det hvite hus i går. Øverst på agendaen her sto forsvars- og sikkerhetspolitikken, og det er ingen tvil om at Trump og hans kompani anser Norge som både en velvillig og en strategisk viktig partner på en stadig mer konfliktfylt internasjonal arena. I utgangspunktet er det bra at vår viktigste allierte betrakter oss slik, men vi må ikke bli forledet til å tro at USAs velvillighet overfor Norge kommer uten en nedside. Og slik vi ser det, er økt spenningsoppbygging mot Russland på norsk territorium den klareste konsekvensen av denne nedsida.
Og det er det også flere som mener. Den pensjonerte flaggkommandøren Jakob Børresen har vært en ivrig kommentator av utviklingstrekkene i det norske Forsvaret gjennom de senere år, og overfor Aftenposten sa han i går følgende om den tiltagende «amerikaniseringa» av norsk sikkerhetstenking: «Jeg frykter en endring der amerikanernes tilstedeværelse gjør at Russland føler et behov for å treffe mottiltak. Noe som er negativt, ettersom jeg er genuint overbevist om at Russland ikke ønsker noen militær konflikt med Norge». Dette er en frykt vi deler, for bruddet med det beroligende fundamentet i basepolitikken kan fort endre vår strategiske posisjon i stormaktsspillet radikalt.
Er vår sikkerhetspolitikk på ville veier? Det er i alle fall er grunn til å spørre. Og også til å svare ja, dersom vi nå bruker utenlandske styrker for å tette hull i det Forsvaret vi selv ikke har råd til å ha. Läs artikel