Heimevernets nye sjef, generalmajor Eirik Kristoffersen, frykter at det lave antallet som avtjener verneplikt på sikt vil skape problemer for rekrutteringen til Heimevernet. – Skal det være slik at 85% slipper førstegangstjenesten, spør han. […]
Kristoffersen er også veldig klar over at han leder Forsvarets desidert største styrke – målt i antall soldater. Heimevernet består i dag av 40.000 soldater. Selv om de verken har fly, skip, stridsvogner eller andre tunge eller avanserte våpensystemer, erkjenner HV-sjefen at volumet i HV er viktig. Hæren har til sammenligning bare 1160 mann i kampbataljonene, pluss rundt 1000 vernepliktige.[…]
– Forsvaret kaller inn under 15% av årskullene. Tallene går opp i dag, men ikke på sikt og i forhold til geografisk tilhørighet.
Det at så få gjennomfører, kan det ha andre effekter? På forståelsen av hva man skal med Forsvaret? På forsvarsviljen?
– Vi har ikke sett resultatet av det vi vokste opp med da alle gjennomførte, og til i dag da 15% gjennomfører. Hva betyr tallene ? Går forsvarsviljen opp? Men dette står på agendaen i mange land, for eksempel Frankrike, Polen Tyskland og USA. Det er mange som snakker om dette. Det å ha et heimevern – en beredskap, mennesker som er sivile, men har gjennomført et militært løp. Det er billig, skaper forsvarsvilje, og knytter sammen stat, folk og militærmakt. Men det gjør noe med forsvarsforståelsen på sikt. Det er vanskelig å si hvordan det slår ut når 85% av kullene ikke kalles inn, sier Kristoffersen.
Generalmajoren poengterer også at samfunnet ber dem som avtjener verneplikt om mye. Først er det 12 måneders verneplikt, og for dem som går inn i HV, er det ytterligere sju måneder. Det er en betydelig innsats som dermed avkreves et ganske lite mindretall.
Bør vi kalle inn flere?
– Vi bør ta en diskusjon om hva vi vil med verneplikten. Jeg har veldig stor tro på den, men skal det være slik at 85% skal slippe den? Min oppfatning er at flere bør kalles inn for å sikre rekruttering på sikt. Vi kommer til å slite hvis vi ikke øker antallet. Forsvarsviljen derimot, den er jeg ikke så bekymret for. Läs artikel