Spørsmålet om å øke forsvarsbudsjettet til to prosent av BNP kan gjerne være en del av diskusjonen. Men det haster mer å forvalte innsatsen vi allerede har, mer fornuftig.[…]
Denne bekymringen er imidlertid ikke bare på grunn av dette møtet, eller på grunn av USAs underlige politiske omvelting siden 2016. Den er heller ikke utelukkende forbundet med diskusjonen om pengesummen vi bruker på forsvaret. Utviklingen i verden de siste årene, også utenfor USA, bekrefter med tyngde at satsingen på et slags ”outsourcing”-forsvar av elitesoldater til utrykking i deler av verden langt utenfor Nato-landenes grenser ikke lenger er i tråd med Norges faktiske behov.
Forsvaret er for lengst i gang med omlegginger. Ny langtidsplan ble lagt fram i 2016, og landmaktutredningen fulgte i 2017. Problemet med disse planene er at mange av omleggingene allerede da de ble presentert bar preg av å ha blitt planlagt og vedtatt på bakgrunn av et utdatert virkelighetsbilde. Forsvarstoppene har innsett noe, men de har ikke innsett alt.
Vi har ikke råd til å la være å satse på breddeforsvar, heimevern og en desentralisert forsvarsstruktur med et solid nærvær i Nord-Norge. Vi har heller ikke råd til å glemme at forsyningspolitikk og distriktspolitikk faktisk er forsvarspolitikk. Det siste gjelder ikke minst i Finnmark, hvor lokaldemokratiet er under rekordstort press.
Erna Solberg må gjerne la seg skremme til å levere noe mer i forsvarspolitikken enn sparebluss og gårsdagens løsninger. Men da er det mange stemmer hun bør lytte til før hun begynner å lytte til Donald Trump. Läs artikel