For kort tid siden leverte Forsvarets forskningsinstitutt sin rapport «Hvordan styrke forsvaret av Norge?» – et innspill til neste langtidsplan for perioden 2021–24.
Rapporten er interessant av flere grunner; først og fremst fordi den tar som utgangspunkt at forsvarsbudsjettet skal økes til 2 prosent av BNP innen 2024 i samsvar med NATO-målsettingen, men også fordi den unnlater å gi en klar anbefaling om veien videre og i stedet peker på fire ulike, mulige utviklingsretninger for Forsvaret. […]
Balansen mellom kapasiteter som først og fremst bidrar til vårt nasjonale forsvar og kapasiteter som understøtter NATOs fellesforsvar. Her bør det styrende prinsippet være at vi anskaffer kapasiteter for forsvaret av norsk territorium, og at det er disse som også tilbys NATO ved behov. Innenfor en balansert struktur må vi prioritere kapasiteter som det tar lang tid for våre allierte å få på plass.
Avveiningen mellom kapasiteter for høyintensitetsstrid og kapasiteter for å møte såkalte «hybride» trusler. Selv om vi selvfølgelig skal ruste oss for å møte trusler i det digitale rom, informasjonskrig og andre «hybride» elementer, må vi holde fast ved at det alvorligste som kan skje landet vårt, er et væpnet angrep med okkupasjon av deler av territoriet. Läs artikel