Vi har brakt oss selv i en situasjon hvor vi ikke lenger har noe krigsforsvar. Vi kan om nødvendig markere vår suverenitet, men vi kan ikke forsvare vårt territorium. Det forsvaret vi har endt opp med er kun et ’trip wire’ forsvar som vil bli nedkjempet i løpet av noen ganske få dager.[…]
Det er ikke bare slik at vi ikke lenger har noe troverdig førstelinjeforsvar. Prioriteringen av noen få høyteknologiske og kostbare mobile kapasiteter egnet til utenlandsoppdrag, fremfor volum og tilstrekkelige landstridskrefter med utholdenhet til å kunne fungere som en førstelinje i forsvaret av eget territorium, har ført til et nesten dobbelt så høyt forsvarsbudsjett som for eksempel Finland og Danmark, men med langt lavere forsvarsevne. De nesten 59 milliardene vi bruker på forsvaret inneværende år gir særdeles lite nasjonalt forsvar per krone og representerer en vanvittig sløsing med fellesmidlene.
Og ikke bare forutsetter politikerne at de få soldatene vi har igjen skal gå i krig uten håp om å kunne forsvare landet, men for å bli nedkjempet i håp om at USA og våre allierte skal komme oss til unnsetning. Det er både etisk forkastelig, og det bygger på en høyst usikker forutsetning om at solidariteten i NATO er hundre prosent til enhver tid og i enhver situasjon. Det er noe alle vet ikke er tilfellet. Läs artikel