USAs tilbaketog fra Syria sår tvil blant europeiske allierte om de fortsatt kan stole på et sterkt og forutsigbart amerikansk lederskap. […]
I et slikt perspektiv bør det gå kaldt nedover ryggen på statsledere og allianser som trenger amerikanske styrker på kort varsel. Dette gjelder ikke minst for Norge og andre russiske randstater, som i kjølvannet av «krigen mot terror» valgte å avvikle sine nasjonale forsvar. For bare slik kunne det frigjøres friske penger til langvarige bidrag inn i USA-ledede koalisjonsoperasjoner rundt om i verden. Det var i dette kjølvannet av Norge utviklet forsvarskonsepter som fremmet allianseintegrasjon med USA. I den hjemlige politiske retorikken, og dessverre også i forskningen, presenteres dette i ukritiske vendinger som et «alliansetilpasset forsvar». Men når norsk forsvarsevne i økende grad blir avhengige av USA bør også interessen for amerikanske operasjoner i utlandet vekke interesse. Dette gjelder ikke minst i måten amerikanske beslutningsprosesser, fra det hvite hus i Washington D.C., via det militære hovedkvarteret i Tampa, og ned til de taktiske styrkebidragene i Syria gjennomføres på. Läs artikel