Med vår geografiske beliggenhet som en buffer mellom supermaktene i et av verdens mest utsatte geopolitiske veikryss må vi ta hensyn til sikkerhetsinteressene så vel til vår stormaktnabo i øst som vår hovedallierte i vest.
Det er en krevende utenrikspolitisk spagat for en liten nasjon med et stort territorium. Det forutsetter kloke ledere som kan sin historie og som forstår geopolitikkens enkle, men brutale logikk og at det er realpolitikk og interesser og ikke verdipolitikk og filantropi som styrer forholdet mellom stormaktene. […]
Når det er sagt, er det klart at verken russiske eller norske sikkerhetsinteresser er tjent med å bringe amerikanerne helt inn på Russlands dørterskel. Russland er best tjent med et norsk forsvar sterkt nok til å ivareta sine oppgaver i Nato og til å forsvare seg selv. Derfor bør ikke Lavrov bekymre seg om Norge omsider styrker forsvaret, snarere tvert imot. Det vil bidra til å stabilisere sikkerhetsbalansen i Nordområdene. Det vil berolige våre allierte og skape mindre behov for utenlandske kapasiteter på norsk jord. Det gjør det mulig for Norge å gjenoppta rollen som buffer mellom stormaktene som både avskrekker defensivt og beroliger uten å bidra til å forrykke den strategiske kjernevåpenbalansen mellom stormaktene. Det siste er viktig. Regjeringens beslutning nylig om likevel ikke å delta i NATOs ballistiske missilforsvar må ses i denne sammenheng. Det er en beslutning for å berolige Moskva på linje med de selvpålagte restriksjonene fra 50-tallet. Det bryter med amerikanske posisjoner og vedtaket på Nato-toppmøtet i Lisboa i 2010.
Det representerer en ikke ubetydelig innrømmelse fra norsk side for å komme russiske sikkerhetsinteresser i møte. Om Russland ønsker avspenning, er det ikke urimelige å forvente at Moskva svarer med tilsvarende tillitsskapende avspenningstiltak i Nordområdene. Det vil i sin tur kunne legge grunnlaget for å løse den gordiske knute Ukraina har spunnet omkring sikkerhetsutviklingen i Europa og bidra til normalisering i forholdet mellom Øst og Vest. Den massive russiske ubåtstyrken som i disse dager tar seg ut i havet utenfor norskekysten tyder ikke på det. De nye stillegående russiske ubåtene er utstyrt med presisjonsstyrte hypersoniske kryssermissiler som kan bære atomstridshoder med rekkevidde til å treffe mål på det amerikanske kontinentet. På samme måte som det amerikanske rakettskjoldet, representerer dette kapasiteter som forstyrrer likevekten i den delikate balansen i strategiske kjernevåpen mellom stormaktene. Det vi trenger, i Øst som i Vest, er å gjenopprette balansen i konvensjonelle styrker i Europa samt iverksette gjensidig tillitsskapende tiltak og gjenoppta nedrustningsforhandlinger som bidrar til å stabilisere likevekten i terrorbalansen mellom stormaktene. Det er på tide med tilnærming mellom Russland og Vesten. Ukraina bør ha vært en lærepenge for begge. Läs artikel