Ien pause under et møte i Natos militærkomité i 2008 ble en amerikansk general spurt av de omkringstående hva han mente om den daværende amerikanske administrasjonens bestrebelser på å få inn både Ukraina og Georgia som medlemmer av Nato. «That’s insane», sa amerikaneren kontant, «Nato vil aldri kunne utstede en sikkerhetsgaranti til Ukraina som er verdt papiret den er skrevet på der landet ligger». Dette til tross for at hans egen regjering altså gikk hardt inn for det.
Denne uoverensstemmelsen er en god illustrasjon av to forskjellige oppfatninger om hva Nato skal være – en forskjell som er blitt tydeligere med årene og som nå kommer til overflaten igjen i diskusjonen om alliansens forhold til Kina. […]
Generalsekretær Jens Stoltenberg har aldeles rett når han sier at Kinas vekst og aggressive holdning til en liberal verdensorden er en utfordring for oss alle. Men statsminister Erna Solberg har antagelig også rett når hun er skeptisk til en slik rolle for Nato – rett og slett fordi dette ikke er et spørsmål om global, strategisk rasjonalitet og realisme.
Den reelle begrensning ligger i hva de europeiske medlemslandene kan tenkes å være villige til å ta på seg av politiske og dermed implisitt militære forpliktelser. Hva tror man for eksempel Tyskland vil være med på i så henseende? Svaret er antagelig: Ikke veldig mye. Läs krönikan