[…] På noen korte uker har jeg blitt anklaget for å være feig, en pacifist. Putin fryder seg visst når han leser mine advarsler om at krigen kan eskalere ut av kontroll. Å, jeg skal nok få angre når Russerne hanemarsjerer inn i Warszawa, Berlin, Washington.
Jeg som i et tiår har ropt i skogen om at Norges forsvar er for svakt, at vi må ruste opp for å verge oss mot Russland. Jeg som har talt for døve ører og havfruesmil om at Russland er det farligste landet, fordi storkriger ofte startes av utrangerte stormakter.
NATO og Russlands militærdoktriner er bygget på å forhindre krig gjennom avskrekking. Nedsiden av dette, er at terskelen for bruk av atomvåpen er lav skulle krig bryte ut. Sobre stemmer fortrenges av Churchill-imitatorer som mener ‘vi ikke kan la oss utpresse’ av noen få tusen atomstridshoder.
Inntil relativt nylig, ville krig ført til krav om forhandlinger og fred her til lands. Nå er fredsbevegelsen under angrep, i Dagbladet anklages de for å løpe fiendens ærend med fredssnakket sitt. Du ser kanskje hvor jeg vil hen: Hva har hendt med oss? […]
Ukraina har rett og plikt til å forsvare seg. Russland har all skyld, derom er alle enige. Det begynte med våpenhjelp. Nå har USA signalisert at de vil «beseire Russland på slagmarken» i Ukraina og advarer mot å kalle dette en stedfortrederkrig.
I Tyskland har støtten for å gi tunge våpen falt i takt med at folk innser at eskaleringsspiralen kan få ødeleggende konsekvenser. For hvis Russland ikke spiller sin tildelte rolle og klapper sammen kan vi bli part i en lang og blodig affære. Läs artikel