De ukrainske styrkenes hurtige og effektive motoffensiv mot den russiske okkupasjonsstyrken har overrasket mange. Det var også mange som ble overrasket da ukrainerne klarte å slå tilbake russernes forsøk på å ta Kyiv, og det finnes flere eksempler på at de ukrainske styrkene har lykkes mot en betydelig større og sterkere motstander.
De ukrainske og de russiske styrkene har i stor grad det samme materiellet, men russerne har adskillig flere bataljoner og 5-10 ganger mer ildkraft enn ukrainerne, særlig med tanke på artilleri og missiler. En tommelfingerregel i militære doktriner er at en angriper bør ha en tre ganger så stor styrke som forsvareren for å kunne lykkes. I teorien skulle altså motangrepet kulminert i løpet av de første par dagene, men vi ser nå at de russiske forsvarslinjene i Kharkiv har raknet, og at ukrainerne bare fortsetter å gjenerobre områder.
En forklaring er at det menneskelige aspektet ved krigføring ofte er vel så viktig som de fysiske stridsmidlene. Hvorvidt man lykkes i strid handler ikke bare om hvor mange soldater og våpen man har, men også om hvordan man bruker dem og hvor sterk vilje man har. […]
De ukrainske styrkene hadde etablert seg i gode stillinger med både bredde og dybde i forsvaret sitt, og taktikken var det vi kaller mobilt forsvar. Hver gang russerne startet sin forbekjemping med artilleri, gikk ukrainerne i dekning eller trakk seg kontrollert tilbake til neste forsvarslinje. Så fort den russiske angrepsstyrken hadde fått gjennombrudd, ble den møtt av et hurtig motangrep fra ukrainske mekaniserte brigader støttet av presis artilleriild, og forsvarslinjene ble reetablert. Over tid ble slitasjen på de russiske styrkene betydelig, mye på grunn av god taktikk, intensjonsbasert ledelse og stor grad av fleksibilitet på ukrainsk side. Läs artikel