Under den kalde krigen bygget Nato atomvåpenlager på flystasjonen.
I de alliertes hemmelige planer het det at amerikanske fly skulle bringe med atomvåpen når de ankom Rygge. Nå er Rygge igjen viktig for USA og hele Europa. Flybasen inngår i et amerikansk program for å styrke USAs avskrekkende nærvær i Europa – European Deterrence Initiative (EDI).
I januar bekreftet Pentagon til TV 2 at nye, moderniserte atomvåpen utplasseres i Europa. […]
– Flyplassen på Rygge har gradvis, siden Krim-anneksjonen i 2014, fått en større betydning i amerikansk forsvarsplanlegging i Nord-Europa, sier professor Tormod Heier ved Forsvarets høgskole til TV 2. […]
– Basen gjør det mulig for amerikanske luftstyrker å bruke Sør-Norge til å slå seg inn gjennom det trange Kattegatstredet mellom Sverige og Danmark, sier Heier.
Det vil gjøre det lettere for amerikanske marinefartøyer med hypersoniske missiler, og transportskip med stridsvogner og soldater, å komme seg inn i Østersjøen til Baltikum, fortsetter han. […]
Med Russlands invasjon av Ukraina var det storkrig i Europa. En forsvarsavtale med USA definerte Rygge som et såkalt «omforent område». Avtalen gir USA mulighet til å bygge egne forlegninger og lagre utstyr på tre flybaser og en marinebase (Rygge, Sola, Evenes og Ramsund). Etter byggingen skal amerikanske styrker ha bruksrett til infrastrukturen. […]
– USA ønsket i utgangspunktet rundt 20 slike baser i Norge. Men Solberg-regjeringen, som tradisjonelt ønsket å være tett på amerikanerne, satte ned foten, sier Heier. […]
– Tilgangen på missiler er viktig for å understøtte troverdigheten i den amerikanske styrkepakken, samtidig som slike lagre også vil være – sett fra Russland – et viktig mål å ta ut dersom landet står på terskelen av krig. […]
Han mener at dette kan sette Norge i en kinkig posisjon.
– For på den ene siden er Norge helt og holdent avhengig av amerikanske styrker i krise og krig. Men på den annen side risikerer også norske myndigheter å miste kontrollen over hvordan amerikanerne bruker norsk territorium siden deler av basen er unntatt norsk jurisdiksjon og innsyn. Dette er selvfølgelig risikabelt dersom det oppstår en uforutsigbar krise, sier professoren.
Heier legger til at det kan jo være at en stormakt som USA ikke nødvendigvis ønsker å løse krisen med Russland på samme måte som Norge ville vært fornøyd med.
– Sånn er det å være avhengig av en stor alliert. Norsk handlingsrom krymper når stormaktsrivaliseringen utenfor landet tiltar, sier Heier. Läs artikel