– Norges avhengighet av USA har økt fordi vi i stadig mindre grad er i stand til å forsvare oss selv. Dette gjør at vi ikke bare er avhengige av at amerikanerne vil komme oss til unnsetning; vi er også avhengige av at de vil komme ganske umiddelbart, framholder Asle Toje.
Med dette som startpunkt peker Toje, som er utenrikspolitisk analytiker og nestleder i Nobelkomiteen, på flere følger. Han mener blant annet at det knapt er noe igjen av de selvpålagte begrensningene som Norge la an under den kalde krigen – i sin balansegang mellom avskrekking og beroligelse overfor (Sovjet-)Russland.
– Basepolitikken har allerede røket. Ikke i teorien, men i praksis. Amerikanerne har permanente installasjoner i Norge, noe som er i Norges interesse og Stortinget stiller seg bak. Så da blir spørsmålet: Skal vi bare fortsette å lyve for oss selv og late som at basepolitikken er intakt? For det vil jo alle si på Stortinget, sier Toje.
Han mener også at atompolitikken er en saga blott.
– Nå er tilnærmingen «Don’t ask, don’t tell»: Når våre allierte kommer på besøk, spør vi ikke om de har atomvåpen med seg og de forteller ikke at de har det. Dette var ikke intensjonen bak base- og atompolitikken. Vi hadde absolutte linjer om at det ikke var lov til å ha med seg atomvåpen til Norge – og at det ikke skulle være utenlandske baser på norsk territorium. […]
– Norges russlandspolitikk defineres nå i Washington D.C. Vi har ønsket å ha et eget forhold til Russland i nord, men det har vi ikke lenger. Nordområdepolitikken vår har blitt spist opp av amerikanskledet Nato-politikk i lys av Ukraina-krigen. Dette er kinkig for Norge, sier han og fortsetter:
– Kinkig fordi vi må, med respekt å melde, kunne si at vi forstår russerne bedre enn det amerikanerne gjør. Vi har mer inngående russlandskunnskap – og vår grunnholdning til naboen i øst er at vi kan ha konflikt på noen felt, mens vi kan samarbeide på andre. Altså at vi kan ha et bredspektret forhold til russerne. Läs artikel