[…] Nå har forsvarssamarbeidet mellom de tre land gradvis økt også før Finland og Sverige ville bli med i Nato. Likevel er det klart at samarbeidet blir enda tettere med alle tre under Nato-paraplyen. Det argumenterer Håkon Lunde Saxi godt for i sin artikkel i det gode samleverket «Krigen i Ukraina». […]
På ett viktig punkt kan det likevel se ut til Håkon Lunde Saxi tok feil. Han skriver nemlig også i konklusjonen at «landenes avhengighet av USA kan også bli noe mindre». Først var det Norge som inngikk en avtale med USA om baser på norsk jord og senere har både Finland og Sverige gjort det samme. I en situasjon der Russland mener seg omringet og truet av Vesten er ikke det klokt. Slike baser er heller ingen garanti om støtte i en krise eller krig, siden USA når som helst og på kort varsel kan trekke troppene tilbake. Med en mulig Donald Trump som president i USA om et år, er det tåpelig å bygge vår sikkerhet på USAs støtte. Vi kan håpe på, men bør ikke gjøre oss avhengig av USAs støtte om vi kommer i konflikt med Russland.
Finland har gått enda lengre enn Norge. Einar Sørensen skriver i Nordlys 27. januar at en av USAs baser i Finland blir i Ivalo i Lappland. Dette er svært nært Russlands militære tyngdepunkt i Murmansk, like nært Murmansk som Varangerbotn i Øst-Finnmark.
Einar Sørensen kritiserer i artikkelen statsminister Støre for å opprettholde forbudet mot alliert nærvær øst for Tana, men det er Finland som burde kritiseres. Norge selvpålagte restriksjoner har tjent oss godt i mer enn 70 år og vært felles politikk under både Ap-styre og H-styre. Begrunnelsen har vært og er god. Det er ikke klokt å bringe supermaktene for nær opptil hverandre. Det kan skape misforståelser og unødvendige konfliktsituasjoner. Läs artikel