Innretningen av et mulig forlik: Regjeringen, Ap og sentrumspartiene synes å nærme seg en løsning der Norge satser ganske ensidig på såkalt «strategiske kapasiteter», så som nye ubåter, F-35 kampfly og nye maritime overvåkingsfly, etter alt å dømme P-8 Poseidon fra Boeing. Dette er det norske Forsvaret USA ønsker. Men ikke nødvendigvis det Norge trenger…
Krigsforebyggende terskel: Størrelsen på Norges landmakt er en viktig defensiv, krigsforebyggende terskel i seg selv…
Offensive kapasiteter: På den annen side er såkalt strategiske kapasiteter langt mindre egnet til å forebygge en konflikt. Nye ubåter og kampfly gir en forsterket offensiv kapasitet til å foreta avstandsangrep mot aktuelle mål…
Det er liten tvil om at Russland åpenbart føler seg mer truet av en ensidig norsk satsing på offensive kapasiter. Og selv om vi ikke skal la Russland diktere norsk forsvarspolitikk, kan det fremstå som uklokt å forlate beroligelsespolitikken samtidig som norske politikere ikke er villige til å betale det forsvarssjefen sier er prislappen på et minimumsforsvar…
Endring av basepolitikken: At Norge nå godtar å få 330 amerikanske soldater fra US Marines Corps fast stasjonert i Norge fra januar neste år er en direkte konsekvens av at regjeringen og Stortinget ikke vil betale det et selvstendig, nasjonalt forsvar faktisk koster. Å ha amerikanske soldater tilstede i Norge til enhver bidrar til å øke muligheten for at Norge vil få alliert hjelp i en alvorlig krise- eller krigssituasjon. Forsvarssjefen pekte i FMR på at dersom hans forslag til forsvarsstruktur ikke ble finansiert i tilstrekkelig grad ville det kunne framtvinge behov for å revurdere norsk basepolitikk, som slår fast at det ikke skal stasjoneres utenlandske styrker fast på norsk territorium. Selv om det heter at de 330 amerikanske soldatene skal stå i en fast rulleringsordning er dette semantikk. For alle praktiske henseender er dette en fast stasjonering i Norge.Läs artikel