…Forholdet mellom NATO og Russland har i de siste tre årene vært inne i en negativ spiral, drevet frem av uforenlige virkelighetsoppfatninger og gjensidig mangel på tillit.
Denne situasjonen stiller store krav til partenes ansvarlighet og evne til episodehåndtering og eskaleringskontroll….
Samtidig erkjennes det, på russisk så vel som på norsk side, at det finnes bilaterale samarbeidsområder som i størst mulig grad bør skjermes mot nevnte svingninger i Russlands forhold til Vesten. Samarbeidet innen kystvakt, grensevakt, søk og redning, og Barentssamarbeidet, er åpenbart blant disse. Slikt samarbeid bidrar også til å bygge tillit på regionalt og mellomstatlig nivå.
De endrede forutsetningene tilsier at det kan være hensiktsmessig også for NATO som allianse å nedjustere ambisjonsnivået for sitt forhold til Russland, og inntil videre fokusere på tiltak som kan redusere risikoen for en militær konfrontasjon.
Eksisterende avtaleverk for episodeforebygging og -håndtering, inkludert den norsk-russiske «Incidents at Sea»-avtalen fra 1990, utgjør et godt utgangspunkt. Dette er noe som også andre av Russlands vestlige naboer burde vurdere, kanskje også NATO som allianse.
Det er også mye som tyder på at det såkalte Wien-dokumentet, som regulerer landmilitær øvingsaktivitet, er modent for en oppdatering. Läs artikel