Koronapandemien har med all tydelighet vist at vi må samarbeide bedre internasjonalt i møte med de store truslene som vår helse og velferd står overfor. Størst blant disse er trusselen om atomkrig.
Risikoen for at et atomvåpen skal detonere – enten på grunn av en ulykke, en feilberegning eller med hensikt – synes i dag å være økende. Det utplasseres nye typer atomvåpen, rustningskontrollavtaler skrinlegges, og faren for cyberangrep på atomvåpeninfrastruktur er svært reell. […]
Ved å påberope oss beskyttelse med atomvåpen fremmer vi en farlig og feilaktig tro på at atomvåpen skaper økt sikkerhet. Istedenfor å legge til rette for at det skal kunne gjøres fremskritt mot en verden fri for atomvåpen, gjør vi det vanskeligere. Vi forlenger den faren som atomvåpen utgjør fordi vi er redde for reaksjonene til allierte land som holder fast ved disse masseødeleggelsesvåpnene. […]
I juli 2017 tok 122 land et modig, men kraftig forsinket skritt i den retningen da de vedtok FN-traktaten som forbyr atomvåpen. Det var en milepæl av en global avtale, som plasserer atomvåpen i samme folkerettslige kategori som kjemiske og biologiske våpen og etablerer et rammeverk for å avskaffe dem på en verifiserbar og irreversibel måte. Snart blir traktaten bindende folkerett.
Til dags dato har ingen av våre land valgt å slutte seg til flertallet som støtter denne traktaten. Våre ledere bør revurdere dette standpunktet. […]
Forbudstraktaten gir oss et fundament for en tryggere verden, uten denne trusselen. Vi må omfavne traktaten nå og arbeide for å få andre til å slutte seg til. Det finnes ingen kur for atomkrig. Forebygging er vår eneste valgmulighet. Läs det öppna brevet