Redaktionen

I december skrev Trump på sin sociala medieplattform Truth Social att ”kontroll över Grönland är en absolut nödvändighet”.

Vid en presskonferens på tisdagen fick Trump frågan om han utesluter militärt eller ekonomisk tvång för att få kontroll över Grönland och Panamakanalen.

– Nej, jag kan inte ge sådana löften i något av de två fallen. Men jag kan lova att vi behöver dem för vår ekonomiska säkerhet, svarade Donald Trump enligt Reuters. […]

Trump hävdar att USA behöver Grönland för sin säkerhet.

– Människor vet inte om Danmark har några lagliga rättigheter (till Grönland, reds anm). Men om de har rätt till Grönland borde de ge bort det eftersom vi behöver det för vår nationella säkerhet. Läs artikel

I en Facebook-post går tidligere NRK-journalist Bård Wormdal hardt ut mot sin tidligere arbeidsgiver. Han mener seg sensurert, og NRK har nå fått ham til å fjerne en upublisert artikkel fra tiden han var ansatt der.

Wormdal har gjennom 35 år i NRK jobbet mye med forsvar og sikkerhet, og besluttet nylig å dele en upublisert artikkel på Facebook. Artikkelen inneholdt intervjuer med forsvarseksperter som forklarte hvordan et mulig amerikansk angrep på Russland fra Norge ville kunne se ut.

Artikkelen om det tenkte amerikanske angrepet ble skrevet noen måneder etter Russlands fullskala-invasjon av Ukraina. Men Wormdal fikk ikke lov til å publisere den, og det var én av grunnene til å han også valgte å gi seg i NRK for rundt to år siden, forteller han til Journalisten.

–  Det er et klart eksempel på sensur. Artikkelen ble foreslått på et vanlig morgenmøte, men ble stoppet fordi det ikke passet det politiske bildet i Norge, ble jeg fortalt.

Distriktsredaktør i NRK Troms og Finnmark, Håkon Grønbech, er blitt forelagt kritikken fra Wormdal, og sier til Journalisten at påstanden fra Wormdal på Facebook om politisk motivasjon er feilaktig, og noe de ikke kjenner seg igjen i. Läs artikel

Indonesia on Monday officially joined the BRICS bloc of developing nations, marking a significant expansion of the group’s global influence.

Indonesia’s entry comes as there is a rising BRICS appeal among emerging economies seeking to challenge the dominance of Western-led institutions, and the development signals a broader shift in global power dynamics as BRICS continues to attract nations from across the Global South.

BRICS, originally formed in 2009 by Brazil, Russia, India and China, expanded in 2010 to include South Africa. The alliance, conceived as a counterweight to the Group of Seven, has seen steady growth. Its name derives from an economic term used in the early 2000s to describe rising countries expected to dominate the global economy by 2050.

Last year, it added Iran, Egypt, Ethiopia and the UAE to its ranks, with Saudi Arabia invited to join. Meanwhile, countries like Turkey, Azerbaijan and Malaysia have formally applied for membership. Läs artikel

[…] Putin mener det er han som representerer den sanne vestlige sivilisasjon og søker allierte blant antatte likesinnede i vestlige land, som Orban i Ungarn, le Pen i Frankrike og Trump i USA. Russere tolker konflikten med oss annerledes enn vi gjør. Som reaksjon på kollektive opplevelser av trusler og tap vokste nye tankeretninger fram med ekstreme ideer og fiendebilder.

Russisk aggresjon er et symptom. Endrer politisk kontakt og diplomati underliggende årsaker, kan russere igjen se fordelene ved normal sameksistens med demokratiske krefter i Europa.

Militært er Russland svakere enn alle tenkelige koalisjoner av fiender. Russland verken kan eller vil føre krig mot Vesten. Trusselen fra Putins Russland begrenser seg til Ukraina og kanskje de baltiske land. Det er selvsagt alvorlig nok.

Avskrekking virker ved å formidle evne og vilje gjennom å dele en overbevisende fortelling. Denne fortellingen er en forenkling av virkeligheten fordi alle parter opptrer som forutsatt og alt går som det skal. Avskrekking virker når alle innretter seg etter fortellingen, men kan svikte om adferd tolkes i strid med den. Russland angrep Ukraina fordi Vestens kaotiske evakuering fra Kabul etterlot et inntrykk av sviktende vilje. Putin erfarte raskt at det var en feiltolkning. Med innenrikspolitisk maktforskyvning i USA oppstår risiko for at Putin og hans krets igjen kan feiltolke Natos avskrekking som mindre troverdig. Läs artikel

The president of the Czech Republic has approved 40 applications for individuals to fight in Ukraine and aid the war effort against Russia, according to the Czech news outlet iROZHLAS.cz. Czech President Petr Pavel’s approval for citizens to join the war has doubled since the previous year, and the president authorized three women to join the war this year. […]

A total of 109 people submitted applications to the Ministry of Defense join the Russia-Ukraine war and provide support for Kyiv on the ground. Without presidential approval, it is illegal for citizens of the Czech Republic to serve in foreign armed forces.

In considering the applications, the president also consults the Ministry of Foreign Affairs, the Ministry of the Interior, and the Ministry of Defense before giving his approval. Those who can fight in foreign armies include individuals with dual citizenship in another country and those who wish to serve in a NATO army. Läs  artikel

Ms. Weidel, thank you for agreeing to talk to The American Conservative. In a recent Bloomberg interview, you mentioned that you’re a libertarian in your position on taxation and the war in Ukraine. And yet you’re considered far-right in Germany for your immigration stance and your position on the EU. To clarify, for the public, are you in favor of staying within the EU or leaving the EU, as it is increasingly unreformable?

I have to thank you for the opportunity to talk to you about these things. To be clear: neither I nor my party are right-wing extremists. You must know that in Germany this accusation is a battle cry of the left, which dominates the public discourse. The left doesn’t even think it’s necessary to provide evidence for this accusation. No matter what, in their eyes anything that doesn’t want to be like them is “right-wing extremist.” […]

On the one hand, the American leadership complains, for example, about Germany’s energy policy, which—in geopolitical views, this is self-explanatory—wants to come to an agreement with Russia. What kind of wild anger did the construction of Nord Stream ignite on the American side? How dare we. We all still have the images in our minds of President Joe Biden publicly humiliating Chancellor Olaf Scholz in an unspeakable way over Nord Stream. Läs intervjun

[…] Jeg har noen råd om hva som bør være med blant statsministerens talepunkter i et møte med Trump:

• For det første bør Støre finne frem manuskriptet til den talen han holdt i 2010 ved Universitet i Tromsø, året da avtale ble inngått om delelinjen i Barentshavet og Polhavet mellom russisk og norsk sektor. Det var en bragd å få dette til, med den sjeldent begavede havrettsminister Jens Evensen som primus motor; i et omstridt havområde, etter førti år med forhandlinger, for en småstat i forhold til en stormakt, tilhørende hver sin allianse under Den kalde krigen. […]
• Støre bør understreke at et naboforhold med helt nødvendige interaksjoner – fra å håndtere reinsdyr som forviller seg over grensen til bombefly som krasjer på norsk territorium (Hopen 1978) – krever at nabolandene har kontaktkanaler og evne og vilje til samhandling. Norges lavspenningspolitikk i nordområdene er skiftende regjeringers og stortingsflertalls viktigste strategiske, nasjonale interesse, og Støre må minne Trump om at dette faktum har hans forgjengere i overveiende grad respektert. […]
• Norge skal leve med Russland som nabo og aktør innen fiskerier og annen ressursforvaltning, navigasjon og redningstjeneste til sjøs, og mye annet, i all fremtid, må Støre si – og når han sier det skal han se Trump rett og dypt inn i øynene, og gjerne ta ham på underarmen. Blikket skal ikke være bedende – det skal være fast. […]
• Støre bør fremholde for Trump at USA bør vise i praksis, ved tilstedeværelse, øvelser, uttalelser til offentligheten og kontakt med lokalsamfunnene, at de tolv basene (omforente områder) i Norge er av defensiv natur, og ikke «springbrett» for offensive operasjoner mot Russland. Med tolv amerikanske baser i Norge og ytterligere 35 i de andre nordiske land kunne jo selv en mindre paranoid statsleder enn Putin få trøbbel med nattesøvnen. Läs artikel

Enligt ett förslag framtaget inom Regeringskansliet bör det i offentlighets- och sekretesslagen införas en bestämmelse som anpassar sekretessen till Nato-standard. Utgångspunkten är ”att allmänhetens intresse av insyn får anses vara av mer underordnad betydelse när det gäller information som Sverige delar och tar del av inom ramen för Natosamarbetet”.

Men det finns ett problem: Handlingar som delas mellan Natoländernas myndigheter kan enligt utredningen ”innehålla uppgifter som enligt svenskt synsätt normalt betraktas som harmlösa och därmed inte omfattas av någon sekretessgrund i OSL.”

Inom Nato finns tre typer av handlingar: säkerhetsklassade, icke klassificerade respektive publika. Merparten av handlingarna som cirkulerar inom Nato och mellan medlemsländerna är ”UNCLASSIFIED”. Dessa får spridas mellan myndigheter men inte lämnas ut till allmänheten och för säkerhetsskull poängteras att de inte får publiceras på internet. De kan därtill förses med administrativa markeringar som ytterligare begränsar hur handlingarna eller uppgifter ur dom får spridas.

Enligt Natos regelverk bestämmer avsändaren, ”informationsägaren”, hur en handling ska hanteras. På varje handling ska anges vem som är ”ursprungsinnehavaren”, som också bestämmer klassificering eller märkning. Enligt utredningen är det ett uttryck för ”en vetorätt för ursprungsinnehavaren (originator control), vilket innebär att den som har upprättat en handling, ursprungsinnehavaren, har kontroll över handlingen under hela dess livscykel.”

”Livscykeln” anger utredningen till 50 år. Först därefter faller sekretessen för en handling. Men om Nato kräver det kan sekretessen utsträckas till maximalt 150 år. Läs artikel

A French nuclear-powered aircraft carrier has reached Asia, the NATO member state’s military announced on Monday, where it will be dispatched to the Pacific Ocean.

The Charles de Gaulle, which is leading a naval strike group on a five-month mission, will be the first French aircraft carrier to be deployed to the Pacific Ocean since 1968. The group also includes nuclear-powered submarines, frigates, supply ships and carrier-based fighter jets.

The deployment comes as France’s NATO ally, the United States, has deployed two aircraft carriers in the Western Pacific to maintain its naval dominance, where it continues to face challenges from China, which now has the largest fleet of warships in the world. Läs artikel