Neste år kutter Russland trolig sitt eget forsvarsbudsjett med over 100 milliarder norske kroner, eller to ganger Norges forsvarsbudsjett. Forsker Una Hakvåg mener det både kan skyldes økonomi, og at de ønsker å gi et signal til Vesten om at de ikke ønsker et nytt våpenkappløp.
Russisk økonomi har de siste årene slitt med lavere oljepriser og internasjonale sanksjoner. Den negative utviklingen gjør at Russland nå er nødt til å tappe sine egne oljefond for å dekke et budsjettert underskudd i 2017, skriver den norske nettavisen The Independent Barents Observer. Den russiske regjeringen foreslår også å kutte forsvarsbudsjettet for 2017 med rundt 26 prosent, fra 3800 milliarder (2016) rubler til 2800 milliarder rubler (2017), ifølge det russiske nyhetsbyrået Tass. Forsvarsandelen av det russiske bruttonasjonalproduktet (BNP) synker fra 4,7 prosent (2016) til 3,3 prosent (2017). Andelen er ventet å synke enda mer i 2018 (3 prosent) og 2019 (2,8 prosent).
– Den russiske regjeringen har, som du påpeker, foreslått en betydelig reduksjon i forsvarsbevilgningene de tre neste årene sammenlignet med inneværende år, både målt i reelle rubler, som andel av det føderale budsjettet og som andel av BNP, bekrefter Una Hakvåg ved FFI overfor aldrimer.no…
De foreslåtte kuttene kan også være et signal til Russlands nærmeste naboer om at de ikke ønsker en ny kald krig.
– For det tredje er det ikke utenkelig at russiske myndigheter har merket seg at Russlands høye prioritering av forsvar de siste årene har ført til bekymring og rop om høyere forsvarssatsing også i Russlands naboland. Reduksjonen i BNP-andelen som går til forsvarsformål, kan således også ha til formål å signalisere at man ikke ønsker et nytt våpenkappløp, sier Hakvåg.
Hun påpeker imidlertid at militæret fortsatt er en av sektorene som prioriteres høyest i Russland.
– Neste års russiske budsjett tyder på at forsvar – og da særlig materiellanskaffelser – fremdeles vil bli prioritert høyt. Både forsvarsutgiftenes andel av BNP og andel av det føderale budsjettet ligger fremdeles an til å være høyere enn det var på 2000-tallet, dog ikke fullt så høyt som i 2015 og 2016. Det er heller gitt at det planlagte kuttet faktisk vil bli gjennomført, sier Hakvåg.Läs artikel