På fredag lanserte regjeringen en ny stortingsmelding om nordområdene. – Meldingen ser ut til å videreføre en politikk som i all hovedsak dreier seg om å sette «hardt mot hardt» i forholdet til Russland , sier Tormod Heier, oberstløytnant i Hæren, og professor ved FHS.
Meldingen har en rekke overordnede mål for politikken i nord. Flere av disse målene gjelder sikkerhetspolitikken som regjeringen ønsker å føre i nordområdene. Regjeringen ønsker å skape fred, stabilitet og forutsigbarhet, samt legge til rette for internasjonalt samarbeid og rettsorden i Arktis.
Tormod Heier er oberstløytnant i Hæren og professor ved Forsvarets høgskole. Han er kritisk til flere punkter i nordområdemeldingen som gjelder sikkerhetspolitikk. […]
– Meldingen ser ut til å videreføre en politikk som i all hovedsak dreier seg om å sette «hardt mot hardt» i forholdet til Russland. Det legges liten vekt på å respektere russiske sikkerhetsinteresser når det gjelder å gi naboen i øst lang strategisk varslingstid for at de skal kunne beskytte de strategiske ubåtene sine mot økt amerikansk og alliert nærvær i nord. Dette betyr at russerne vil fortsette å øve og operere i nordområdene, og særlig vestover i Norskehavet for å sette seg selv i bedre stand til å beskytte de strategiske basene på Kolahalvøya.
Så du mener at sikkerhetspolitikken, slik den presenteres i nordområdemeldingen, gjør at Russland vil fortsette å reagere slik de gjør, med GPS-jamming og opprustning i nord?
– Ja. Russerne iverksetter militære mottiltak for å møte økt amerikansk tilstedeværelse, noe Norge er med og legger til rette for i nordområdene. Russland hadde nok ikke blitt like «på tå hev» dersom det var norske styrker som opererte i de norsk-russiske grenseområdene. Men Norge holder ikke lenger amerikanerne på en armlengdes avstand. Tvert om. Den norske ”invitasjonspolitikken” videreføres i nordområdemeldingen, og det bidrar til en ytterligere militarisering av Norges viktigste strategiske nærområde, mener han. […]
Hva mener du Norge burde gjøre for å redusere den sikkerhetspolitiske spenningen i nordområdene?
– Norge burde i mye større grad bygge opp sitt eget forsvar, så raskt som overhode mulig. Slik at norske myndigheter selv har kapasiteter til å utvise en troverdig synlighet og tilstedeværelse i grenseområdene til Russland. I dag er det slik at USA må gjøre dette for Norge. Det er vanskelig å komme ut av dette sikkerhetspolitiske dilemmaet, fordi det tar svært lang tid, antakelig flere tiår, å bygge opp en større norsk militær styrke som selv kan løse de nasjonale sikkerhetsutfordringene i egne nærområder, sier han og legger til:
– Nordområdemeldingen skuffer meg på særlig ett område, og det har med lavspenning å gjøre. Man kunne kanskje forventet konkrete tiltak som kunne bidratt til å senker spenningen i nord. Men de er fraværende fordi strategien overfor Russland er å sette «hardt mot hardt» ved hjelp av amerikanske styrker. Det eneste som er positivt er at Norge og Russland i 2019 fikk på plass en telefonforbindelse mellom forsvarsledelsen i Norge, og ledelsen i Russland. Det er bra. Vi må ha mer av dette. For skal vi unngå krig må vi lære oss å se en sak gjennom motpartens øyne. For en sak har alltid mer enn en side. Läs artikel