[…] Norske luft-, sjø- og landmilitære områder blir stadig viktigere oppmarsjområder for amerikanske styrker. Fra støttepunkter i Norge skal ikke bare de amerikanske styrkene forsvare Norge, Nato og det liberale verdifellesskapet med demokratiet i sin midte. Styrkene skal også true med å bombe russerne tilbake til steinalderen: «if deterrence fails», som det heter i Nato.
Men for en randstat som både må være en god alliert i vest og en god nabo i øst må det gjøres avveininger. For Norge er ikke Nederland, Belgia eller Danmark. Norge er også et mulig springbrett for amerikanske styrker, som i krise og krig er innrettet for å slå ut de russiske atomstyrkene på Kola. Sett med russiske øyne er derfor de amerikanske bombeflyene, i likhet med de amerikanske ubåtene, de amerikanske maritime patruljeflyene, marinesoldatene og flåtestyrkene i Barentshavet, en nasjonal sikkerhetsrisiko.
Norge derimot, med 5,3 millioner innbyggere, er ingen sikkerhetsrisiko. For russerne frykter ikke et lite norsk forsvar med så store mangler at styrkene knapt nok har utholdenhet i fredstid. […]
Men dagens strategi må imidlertid myndighetene ta konsekvensene. For når det settes hard-mot-hardt forsterkes nullsumspillet i nord: Sikkerhet for én blir automatisk mindre sikkerhet for en annen. For Norge er dette en tap-tap situasjon siden sikkerheten i de norsk-russiske grenseområdene er og blir udelelig. Som randstat risikerer nemlig landet både å bli et oppmarsjområde for styrkene fra vest.
Og et fremskutt forsvarsområde for styrkene fra øst. Denne strategien er det med andre ord bare stormaktene som tjener på. Norges tomteverdi er for viktig for USA og Russland, og Norge har ikke styrker igjen til selv til å opprettholde kontroll i eget nærområde. […]
Den norske strategien tas godt imot i den nye Biden-administrasjonen. Dette er fordi Demokratene har en større verdimessig avstand til Putin-regimet enn det Trump-administrasjonens pragmatiske America First-strategi hadde.
Dermed kan vi også forvente et økt amerikansk press mot Norge i tiden som kommer. Ikke minst i arbeidet for med å opprettholde en fast og uforsonlig strategi overfor naboen i øst. Særlig dersom det blir regjeringsskifte til høsten. I dette presset ligger det også klare amerikanske forventninger om å få ta et større stykke Norge i bruk. Særlig som utgangspunkt for luft-, sjø- og landmilitære operasjoner mot det som er USAs farligste trussel – de kjernefysiske styrkene til Nordflåten, som ligger 40-120 kilometer fra Finnmark. Läs artikel