Länkar
Den marktaktiska ledningen för Natos nordliga område främjar alliansens försvarsplanering, puolustusvoimat.fi
Natos försvarsministrar gav i juni sitt politiska stöd för att grunda en multinationell Marktaktisk ledning för alliansens nordliga område (Multi-Corps Land Component Command, MCLCC). Stödet bekräftades på Natos toppmöte i Washington. Det är tänkt att ledningen skulle verka under Alliansens försvarsgrensgemensamma ledning i Norfolk (Joint Force Command Norfolk, JFCNF).
I början av det här året uttryckte Finland sin villighet att bli förläggningsort för den Marktaktiska ledningen för Natos nordliga område och understöddes av de allierade länderna. Enligt Försvarsmaktens kommendör, general Janne Jaakkola, har Försvarsmakten god beredskap att fortsätta med helhetsplaneringen och inleda det behövliga verkställandet:
– Natos nya marktaktiska ledning som ska förläggas i Finland skapar tillsammans med Finlands nationella prestationsförmågor en stark försvarsledningsförmåga i alla säkerhetslägen. Ledningen möjliggör planerings- och ledningsförmåga för alliansens trupper i de nordliga områdena i alla säkerhetslägen. Placeringen av den nya ledningen i närheten av Arméstaben främjar samverkan mellan nationella- och allianstrupper och skapar behövliga synergifördelar för verksamheten, säger general Jaakkola. Läs artikel
Israel’s Tally of War Crimes in Lebanon Increases in Wake of Exploding Pagers, marjoriecohn.com
Israel escalated attacks against Lebanon on September 23, marking the deadliest day of Israeli bombings in that country since 2006. Israel’s strikes in southern and eastern Lebanon, as well as the capital city of Beirut, left a death toll of at least 274, including women, children and paramedics. The Israeli military targeted “medical centres, ambulances and cars of people trying to flee,” according to Al Jazeera, which cited Lebanon’s Health Minister Firass Abiad as the source for the information. Israel also targeted civilian homes, which it claimed were housing Hezbollah weapons.
This latest targeting of Lebanese civilians comes on the heels of Israel’s detonation of hand-held electronic devices in civilian areas of Lebanon on September 17 and 18, when Israeli forces remotely triggered multiple explosions of electronic pagers and walkie-talkies that killed at least 37 people, including a 9-year-old girl and an 11-year-old boy, and maimed or injured 3,250 people, 200 critically. […]
The independent UN experts urged states to bring to justice those who ordered and executed the attacks, under the well-established doctrine of universal jurisdiction. Läs artikel
Sweden’s National Statement at the 79th Session of the United Nations General Assembly, regeringen.se
Minister for Foreign Affairs Maria Malmer Stenergard on behalf of Sweden.
[…] The UN Charter – the sovereign equality of all states, the peaceful settlement of disputes, the prohibition of the threat or use of force against any state – is being challenged. We must stand by the Charter.
Sweden’s strong defence of international law, including the UN Charter, is based on the understanding that both our own security and that of other countries depends on it.
Ensuring respect for sovereignty, territorial integrity and political independence of all states – both large and small – is in our common interest. At its core lies the need for a global system that is open, predictable and applies equally to all.
In too many places around the world, including in Sweden’s immediate neighbourhood, we are witnessing the consequences of violations of the rules and principles we have all agreed to.
Since the start of Russia’s aggression against Ukraine in 2014, and with the full-scale invasion of Ukraine in 2022, Russia has brutally invaded the territory of another UN Member State. This Assembly has strongly and repeatedly condemned Russia’s aggression against Ukraine as a blatant violation of international law, including the UN Charter. Läs talet
The failure of British and Nato deterrence, prospectmagazine.co.uk
Lane Ukraine war: Zelensky’s pleas for help are getting drowned out in the clamour from the Middle East, theconversation.com
The European consensus on Ukraine is shifting, unherd.com
Nå rykker Europa 40 år tilbake, dagsavisen.no
Det er 40 år siden sist. Den gangen gjaldt det de såkalte euromissilene – Pershing II og kryssermissiler på vestlig side og langtrekkende SS-20-missiler på sovjetisk – i en ny omdreining av den kalde krigen. Nå dreier det seg om et bredere spekter av mellomdistansevåpen i en langt mer komplisert verden.
De russiske Iskander-missilene, med rekkevidde rundt 500 kilometer, produseres i mange varianter og er bl.a. stasjonert i Kaliningrad og Belarus. Det hypersoniske Kinzjal-missilet skytes ut fra fly og kan nå mål 2000 kilometer borte. Disse våpnene brukes i Ukraina i et omfang som har fått russerne til å be om påfyll fra Nord-Korea og Iran. Erfaringene fra krigen er sikkert verdifulle med tanke på videreutvikling av arsenalet, men det vil ta tid å gjenoppbygge det.
På vestlig side er USA og Tyskland enige om å stasjonere nye missiler ved det amerikanske hovedkvarteret i Wiesbaden. Det ble klart under NATOs toppmøte i juli. Dark Eagle-missilet har en hastighet 17 ganger lydens og en rekkevidde på 2700 kilometer. Det er ferdig testet og klart for utplassering i 2026. To varianter av tidligere sjøbaserte missiler skal også dit. I tillegg har mange europeiske land egne missiler og planer om nye i ulike samarbeidsformasjoner. […]
Europa blir mer og mer filtret inn i USAs globale disposisjoner. Det kommer til uttrykk på flere plan. Flere av de nye amerikanske missilene som skal til Wiesbaden bruker samme utskytingsrampe, og den ble i år utplassert for øvelser både på Bornholm og i Filippinene. Hovedkvarteret i Wiesbaden er én av fem baser som skal samordne amerikanske operasjoner i ulike deler av verden. Tre av dem ligger i Stillehavsområdet og understreker hvor viktig dette operasjonsområdet er. Tankegangen er også at angrep i ett område ikke behøver å lede til motangrep samme sted, men kan besvares et annet sted hvor fienden er mer sårbar og hvor det er mer å vinne – det som kalles «horisontal opptrapping». Hvis denne trenden fortsetter kan Europa bli trukket inn i en krig som i utgangspunktet ikke er «vår». Läs artikel
Spionasje er grunnfjellet i USAs forhold til Norge, nordnorskdebatt.no
Som statsminister besøkte Erna Solberg president Donald Trump i Det hvite Hus 10. januar 2018. I Trumps takkebrev etter besøket var det Norges rolle som «øyne og ører» i nord som ble først framhevet i Trump-administrasjonens takk til Norge.
Tidligere forsvarsminister Anders C. Sjaastad skrev i sin bok Den kalde krigen og Norges sikkerhet at etterretningssamarbeidet mellom USA og Norge var Norges viktigste militære bidrag til vestlig samarbeid under den kalde krigen. […]
Tiden det vil kunne ta for Russland å forberede og gjennomføre et militært angrep på Norge eller USA er drastiskredusert. Det betyr at behovet for å følge alle militære bevegelser kontinuerlig har økt kraftig. Samtidig er detåpenbart at det amerikansk-norske etterretningssamarbeidet utvides. Her er noen eksempler:
- USA bygger nå i samarbeid med Etterretningstjeneste den første bakkestasjonen utenfor USA for et nytt nett av flere hundre satellitter for etterretning og andre militære oppgaverpå Andenes i Nordland.
- NTOC, en cyber-avdeling i den amerikanske etterretningsorganisasjonen NSA, har rangert Etterretningstjenesten som en av sine to nærmeste utenlandske partnere. Etterretningstjenesten og NSA innhenter og deler cyber-data om det russiske politiske lederskapet.
- De siste årene har USA brukt 10 milliarder kroner på en ny radar i Finnmark. Globus-systemet i Vardø er verdens mest avanserte, ifølge Etterretningstjenesten. Läs artikel
Russian Investments in The Arctic Offer a Glimpse of Putin’s Arctic Visions, highnorthnews.com
Researchers with the Business Index North (BIN) project have investigated Russia’s Arctic investments. According to a new report, they have found that Russia accounts for 50-60 per cent of all Arctic investments. The rest is divided among the seven other Arctic nations; Norway, Sweden, Finland, Denmark, Iceland, USA and Canada.
The research indicates Russia’s strategic positioning in the Arctic region and the importance of following developments closely in the years to come.
”There is a strong will from Russia to develop the region”, says Andrey Mineev, head of the BIN project, in a press release from the High North Center for Business and Governance.
The largest investments take place in the Yamalo-Nenets, in the far north-west of the Siberian plain. Together with the regions of Sakha (Yakutia), Krasnoyarsk, Komi, Nenets and Murmansk, these areas account for 80 per cent of Arctic investments. The investments are linked to, among other things, mineral extraction, production and transport. Läs artikel
Long-range missiles to hit Russia: Where does NATO stand on Ukraine demand? aljazeera.com
Ukrainian President Volodymyr Zelenskyy is engaged in his largest push yet to get more long-range Western missiles along with the permission to use them deep inside Russian territory. […]
The Ukrainian effort comes as NATO remains divided on aspects of its approach to the war with Russia, particularly on the use of long-range weapons that could escalate the conflict.
Ukraine is already using long-range missiles, fighter aircraft and other high-grade weaponry provided by its Western allies to hit Russian targets in Crimea and other occupied areas inside Ukraine. […]
From the US, Ukraine wants more of the Army Tactical Missile System (ATACMS). The system can shoot ballistic missiles that can carry cluster munitions up to a range of 300km (190 miles).
This means that they can hit Russian military bases and runways from which Moscow launches attacks against Ukrainian bases, along with towns and cities and energy infrastructure.
The Storm Shadow missiles of the United Kingdom, which are cruise missiles launched from aircraft, are also capable of reaching targets deep inside Russia as they boast a range of up to 250km (155 miles). The French equivalent of these missiles, known as Scalp, has similar capabilities. Läs artikel
Extra ändringsbudget för 2024 – Ytterligare materiel och ekonomiskt stöd till Ukraina, riksdagen.se
Riksdagen sa ja till regeringens förslag om att skänka ytterligare försvarsmateriel och ge ekonomiskt stöd till Ukraina.
Försvarsmateriel ska skänkas i form av exempelvis luftvärnsrobotar, stridsbåt 90, utbildningsmateriel, stridsvagnsminor och pansarskott. Försvarsmakten bedöms kunna avvara försvarsmaterielen under en begränsad tid. Det ekonomiska stödet omfattar bland annat insatser för utbildnings- och övningsverksamhet i Ukraina samt bidrag till fonder.
Sammantaget innebär förslagen att statens utgifter för 2024 ökar med cirka 0,8 miljarder kronor och att regeringen under 2024 får vidta åtgärder som innebär utgifter om ytterligare cirka 3,8 miljarder kronor för år 2025 och senare. Läs protokollet