Litteratur

Eric Hobsbawm: A Life in History by Richard J. Evans Oxford University Press,

When Eric Hobsbawm died in 2012 at the age of ninety-five, he was probably the best-known historian in the English-speaking world. His books have been translated into every major language (and numerous minor ones), and many of them have remained continuously in print since their first appearance. Though his work centered on the history of labor, he wrote with equal fluency about the crisis of the seventeenth century and the bandits of Eritrea, the standard of living during the industrial revolution and Billie Holiday’s blues. For range and accessibility, there was no one to touch him. What he gave his readers was above all the sense of being intellectually alive, of the sheer excitement of a fresh idea and a bold, unsentimental argument. The works themselves are his memorial. What is there to learn from his biography?  Läs recensionen

From August 1941 until 1945, Vasily Grossman was a correspondent for Red Star, a daily military newspaper as important during those years as Pravda and Izvestia, the official newspapers of the Communist Party and the Supreme Soviet. Many of the best writers of the time wrote for Red Star and it was read by both soldiers and civilians.

According to David Ortenberg, its chief editor, Grossman’s 12 long articles about the Battle of Stalingrad not only won him personal acclaim but also helped to make Red Star itself more popular. Red Army soldiers saw Grossman as one of them — someone who chose to share their lives rather than merely to praise Stalin’s military strategy from the safety of an army headquarters far from the front line.

Grossman’s articles remain of interest for two reasons. First, they provide the basis for several sections of Stalingrad, the great novel that is the prequel to Life and Fate. Second, they are a model of vivid, thoughtful and truthful journalism. I am not aware of any English-language equivalent to them. Läs artikel

Patriotic Dissent is a short volume, just 141 pages, but it packs the same kind of punch as Howard Zinn’s classic 1967 polemic, Vietnam: The Logic of Withdrawal. Like Zinn, who became a popular historian after his service in World War II, Sjursen skillfully debunks the conventional wisdom of the foreign policy establishment, and the military’s own current generation of “yes men for another war power hungry president.” His appeal to the conscience of fellow soldiers, veterans, and civilians is rooted in the unusual arc of an eighteen-year military career. His powerful voice, political insights, and painful personal reflections offer a timely reminder of how costly, wasteful, and disastrous our post 9/11 wars have been.

Sjursen’s initial experience in combat—vividly described in his first book, Ghost Riders of Baghdad: Soldiers, Civilians, and the Myth of The Surge (University Press of New England)—“occurred at the statistical height of sectarian strife” in Iraq.  “The horror, the futility, the farce of that war was the turning point in my life,” Sjursen writes in Patriotic Dissent. When he returned, at age 24, from his “brutal, ghastly deployment” as a platoon leader, he “knew that the war was built on lies, ill-advised, illegal, and immoral.” This “unexpected, undesired realization generated profound doubts about the course and nature of the entire American enterprise in the Greater Middle East—what was then unapologetically labeled the Global War on Terrorism (GWOT).” Läs artikel

Det fanns en föreställning om att kalla krigets slut och murens fall med Internationalens ord skulle bära lycka åt alla människor på jorden. Den var särskilt spridd i Förenta staterna, som kunde kora sig som krigets segrare. Landet såg sig, som enda kvarvarande världsmakt, som den främsta förmånstagaren efter sovjetimperiets upplösning. Men murens fall följdes snart av tornens, blott ett drygt decennium senare, och USA framstår idag som en supermakt på dekis. Få amerikaner var beredda på detta utfall. De flesta – förutom de allra rikaste – har fått bära bördorna av den nya efterkrigstidens många misslyckanden.

Sådan är utgångspunkten för Andrew Bacevichs nya bok, The Age of Illusions (2020). Bachevich deltog som soldat i Vietnamkriget, och när han därefter beordrats som befälhavande officer till tyska Fulda, där ett tredje världskrig antogs ta sin början, var allting redan över. Under Gulfkriget förflyttades han till tjänstgöring vid gränsen mellan Irak och Kuwait. Läs anmälan

Rundt 25 prosent av de som deltok i motstandskampen for Norge under 2. verdenskrig var kvinner, skriver forfatter: Men stort sett bare menn får æren.

– Kvinnene er de glemte krigsheltene, sier Britt Tove Berg Brestrup, forfatter og pensjonert oberst.

«Usynlig i krig og fred», har Britt Tove Berg Brestrup kalt boken om Solveig Lystad som deltok i det norske motstandsarbeidet.

– Hun hadde en introvert personlighet som egnet seg perfekt for jobben som operatør, hun holdt seg i bakgrunnen og ble ikke lett lagt merke til. Kombinert med en voldsom idealisme og viljestyrke, som gjorde at hun klarte holde seg taus under tortur og i live i fangenskap.

Solveig Lystad. Foto: Privat

I tortur gikk Solveig Lystad mentalt inn i sitt alter ego, «Lydia». Hun tviholdt på troen på saken, de opprinnelige grunnene til at hun gikk inn i motstandskampen. I boken skriver Brestrup at Solveig er en beskjeden kvinne fra fattigslige kår i Arendal, som har kjempet seg frem til en posisjon i fagbevegelsen. Lydia derimot, er en profesjonell operatør. Hun er nærmest en edderkopp som drar i mange tråder og lager utallige illegale nettverk innenfor motstandsarbeidet. […]

Produksjon og distribusjon av illegale aviser var den vanligste oppgaven for motstandskvinner. Men de bidro også i en rekke andre funksjoner, på linje med menn. Ikke minst som spioner og kurerer. En del kvinner fikk våpentrening. Minst 1003 navngitte kvinner kjempet og rundt 4000 var politiske fanger, ifølge historiker Mari Jonassen. Mørketallene er i tillegg trolig store.

Solveig Lystad utholdt større lidelser enn de fleste motstandskjempere, av både menn og kvinner. Hun ble arrestert av Gestapo og satt både på Grini og i konsentrasjonsleiren Ravensbrück som politisk fange. I boken nevner Brestrup de brutale og smertefulle gynekologiske undersøkelsene som fangene i kvinneleiren ble utsatt for. Lystad var selv overbevist om at hun var blitt steril som en følge. Brestrup antar at kvinnene i tillegg ble utsatt for langt verre overgrep. Läs artikel

vår sikkerhet har vært og er gjensidig avhengig av Russlands sikkerhet.

Tirsdag for to uker siden var vi et 50-tall frammøtte som fikk (den tvilsomme) fornøyelsen av å få overvære oberstløytnant Tormod Heiers foredrag i Istindportalen. Dette var en fornøyelse fordi den Ozietzkypris-belønnede og frittalende forskeren ved Forsvarets høgskole uttrykker ei geopolitisk tilnærming til norsk forsvarspolitikk som ikke akkurat er vanlig for den norske offisersstanden. Men fornøyelsen var også tvilsom, all den tid Heier problematiserer og kaster skygger over det mange kan være fristet til å ta som gitte, myndighetsuttalte sannheter om vårt sikkerhetspolitiske ankerfeste og vår forsvarspolitikk. «Et farligere Norge?» var tittelen på foredraget, og denne tittelen er da også sammenfallende med tittelen på boka Heier ga ut i fjor. Denne boka er i korte trekk ei oppsummering av ti års forskning på norsk og alliert maktbruk hjemme og ute, og Heiers utgangspunkt er at det er flere aspekter ved vår sikkerhetspolitikk enn de som kommuniseres fra norske myndigheter. […]

Men i de senere år har det skjedd ei utvikling, og det er denne utviklinga som i sum leder til Tormod Heiers retoriske spørsmål om hvorvidt vi har fått et farligere Norge. De ytre rammene sett fra Norges og Vestens tradisjonelle ståsted kjenner vi, for disse handler om Russlands militære oppbygning og trangen til mer offensiv selvhevdelse i kjølvannet av Vladimir Putins oppgjør med Vestens rolle som selvutnevnt verdenspoliti i den famøse München-talen i 2007. Og de handler også om den røde linja som Russland krysset med annekteringa av Krim og innblandinga i Øst-Ukraina i 2014. Norges svar på dette har blant annet vært sanksjoner og innsnevring av både offisielle relasjoner og folkelig samkvem med Russland, og samtidig har vi også understreket vår tilknytning til NATO og USA ved å tillate utenlandske styrker på «permanent rotasjonsbasis» i landet vårt, latt amerikanerne få fornye den Globus-radaren i Vardø som russerne høylytt betrakter som en trussel mot Russland og generelt bidratt til å flekse mer NATO-muskler i nord. Läs artikel

Läs också presentation av Heiers bok tidigare här på sajten.

Barry Gewen The Inevitability of Tragedy. Henry Kissinger and His World (Norton 2020).

Under mer än sextio år har Henry Kissingers namn associerats till den utrikespolitiska doktrinen “realism”.  Som rådgivare till president Richard Nixon talade han öppet om USA:s strävan efter dominans i en kaotisk värld. Seymour Hersh, den berömde journalisten, kom att kalla Kissinger en rubbad paranoiker, och i en bok från 2001 anklagade Christopher Hitchens Kissinger för att vara en krigsförbrytare. Hillary Clinton, som juridikstuderande vid Yale, opponerade sig mot Nixons och Kissingers massiva bombningar av Kambodja, men som utrikesminister hade hon Kissinger som bollplank och såg honom som en vän.

Läs mer