Rundt 25 prosent av de som deltok i motstandskampen for Norge under 2. verdenskrig var kvinner, skriver forfatter: Men stort sett bare menn får æren.
– Kvinnene er de glemte krigsheltene, sier Britt Tove Berg Brestrup, forfatter og pensjonert oberst.
«Usynlig i krig og fred», har Britt Tove Berg Brestrup kalt boken om Solveig Lystad som deltok i det norske motstandsarbeidet.
– Hun hadde en introvert personlighet som egnet seg perfekt for jobben som operatør, hun holdt seg i bakgrunnen og ble ikke lett lagt merke til. Kombinert med en voldsom idealisme og viljestyrke, som gjorde at hun klarte holde seg taus under tortur og i live i fangenskap.
Solveig Lystad. Foto: Privat
I tortur gikk Solveig Lystad mentalt inn i sitt alter ego, «Lydia». Hun tviholdt på troen på saken, de opprinnelige grunnene til at hun gikk inn i motstandskampen. I boken skriver Brestrup at Solveig er en beskjeden kvinne fra fattigslige kår i Arendal, som har kjempet seg frem til en posisjon i fagbevegelsen. Lydia derimot, er en profesjonell operatør. Hun er nærmest en edderkopp som drar i mange tråder og lager utallige illegale nettverk innenfor motstandsarbeidet. […]
Produksjon og distribusjon av illegale aviser var den vanligste oppgaven for motstandskvinner. Men de bidro også i en rekke andre funksjoner, på linje med menn. Ikke minst som spioner og kurerer. En del kvinner fikk våpentrening. Minst 1003 navngitte kvinner kjempet og rundt 4000 var politiske fanger, ifølge historiker Mari Jonassen. Mørketallene er i tillegg trolig store.
Solveig Lystad utholdt større lidelser enn de fleste motstandskjempere, av både menn og kvinner. Hun ble arrestert av Gestapo og satt både på Grini og i konsentrasjonsleiren Ravensbrück som politisk fange. I boken nevner Brestrup de brutale og smertefulle gynekologiske undersøkelsene som fangene i kvinneleiren ble utsatt for. Lystad var selv overbevist om at hun var blitt steril som en følge. Brestrup antar at kvinnene i tillegg ble utsatt for langt verre overgrep. Läs artikel