[…] Første halvår av 2024 har USA benyttet til å etablere flere baser på Filippinene, og til å stasjonere utskytningsvogner for missiler som kan rettes mot Kina og Taiwan, noe Kina har protestert mot. Offisielt er antall baser med amerikanske styrker elleve, sannsynligvis er tallet langt større. Hvor stor den amerikanske troppestyrken er holdes hemmelig. […]
Hendelser den siste uke av august stemmer godt over ens med hva Beijings Global Times skrev om Filippinene i mars, der Filippinene hardnakket fortsetter å hevde sin rett i havet med økonomiske soner, som overlapper vitnamesiske og malayiske atoller i Spratly som de to nabostatene har bygd ut med fortifikasjoner uten konflikt med Kina.
Til tross for at Kina hevder mesteparten av Sør-Kinahavet som landets territorialfarvann, hindrer ikke kravet at Malaysia og Vietnam uhindret får fortifisere sine atoller.
Asia er enkelt forklart ikke Vesten. […]
Den egentlige årsak til episodene er at Filippinene tviholder på sine Ekslusive Økonomiske Soner (EEZ) etter en dom i Havrettsdomstolen i den Haag, som strider i mot at ASEAN og Kinas arbeider for å opprette en Code of Conduct (COC) i Sør-Kinahavet, en frivillig overenskomst mellom alle land med anerkjente havrettskrav.
Filippinenes harde holdning hindrer arbeidet med å fullføre en COC, som slik egentlig er USAs stridsmiddel mot Kina, ASEAN og en fredelig utvikling.
USAs sikkerhetsrådgiver Sullivan var siste augustuke tre dager i Beijing for samtaler med Kinas ledere med håp om å bedre forholdet stormaktene mellom, i hvert fall til presidentskiftet i USA 20. januar 2025.
Om en slik bedring i forholdet er i Kinas interesse eller ei vil vise seg, muligheten for militær opptrapping i Sør-Kinahavet ligger nå snublende nær, særlig dersom Filippinene skulle lykkes med å påkalle amerikanske og/eller USA-allierte flåtestyrker som støtte i ‘sandkassekrigen’ og til sine havrettskrav. Läs artikel