Ugraderte kilder forteller ganske detaljert at norsk etterretningstjeneste arbeider med flere lyttestasjoner, fly, radarstasjon og overflateskip. Virksomheten er med all sannsynlighet mest rettet mot Russland, og resultatene er av største interesse for NATO og USA.[…]
Det som ganske sikkert kan sluttes, er at både investeringer og drift av den norske etterretningstjenesten koster enorme pengesummer. Etterretningsstabens budsjetter er ikke tilgjengelige, men det kan med betydelig sikkerhet formodes at USA dekker mye av utgiftene.
Da er vi ved tankekorset: Hva skal ytes i retur for å kunne disponere tilskudd til etterretningstjenesten? Spørsmålet leder til flykjøp. Da konkurransen om nye fly startet trakk Eurokonsernet seg brått vekk med sin Eurofighter. De begrunnet avmarsjen med at kravformuleringen som Norge hadde stilt ene og alene var skrevet for å tilfredsstille den amerikanske JS-35.
Norge tviholder fortsatt på kjøp av dette flyet som ikke er egnet for norske behov. Det er skreddersydd for amerikanske operasjoner uansett hvor i verden de måtte foregå, og der supermakten har etablert luftoverlegenhet med radarstasjoner, luftvern og avskjæringsjagerfly. I Norge vil de to siste forutsetningene mangle fullstendig. […]
(Artikkelen er et utdrag fra den nylig utkomne boka til Einar Ødegård:Verneplikt , Snøfugl forlag)
Jeg stiller spørsmålet: Er den totale underkastelsen for USA den egentlige grunn for å tviholde på kjøp av JS-35? Andre saklige grunner finnes ikke, de amerikanske gjenkjøpene har aldri vært store. Med all sannsynlighet blir også driftsomkostningene av dette flyet langt større enn til dagens aldrende jagerflypark av F-16. Å tro at det norske forsvarsbudsjettet vil øke tilsvarende strider mot all erfaring. For å dekke behovet for penger vil bare andre virksomheter i Luftforsvaret og i de tre andre forsvarsgrenene reduseres ytterligere. Kjøpet av JS-35 er en enorm feil. Läs artikel