Ifølge Dagens Næringsliv ble dette drøftet i Nato tirsdag kveld. Helt konkret skal diskusjonene ha handlet om hvordan alliansen skal svare ved et eventuelt nytt angrep mot vestlig energi-infrastruktur, og om det vil være en situasjon der artikkel fem er aktuell. De skal også ha handlet om hvordan Nato skal avskrekke angrep mot operativ infrastruktur og beskytte seg.[…]
Natos artikkel fem er gjort gjeldene bare én gang: Etter terrorangrepene mot USA 11. september 2001. Dersom det skulle skje igjen, er det ikke sikkert at responsen vil ha en militær karakter. Artikkelen sier at bistand til den eller de angrepne partene skal bistås ved skritt som anses som «nødvendig».
– Det kan hende man synes det er nødvendig å sende en jurist. Det er egentlig ingen sikkerhetsgaranti, selv om det tolkes sånn, sier Ståle Ulriksen, forsker og høgskolelektor ved Sjøkrigsskolen. […]
Natos sikkerhetsgarati, som ikke egentlig er en sikkerhetsgaranti, forutsetter også et «væpnet angrep» på en av medlemmene.
Forskerne tror ikke at lekkasjene i Østersjøen vil utløse artikkel fem. Hendelsen befinner seg i en juridisk gråsone. Lekkasjene er også utenfor svensk og dansk territorialfarvann, men innenfor landenes økonomiske soner, der de blant annet har rett til havets naturressurser og til å håndheve egne lover.
Både den svenske og den danske statsministeren har fått spørsmål om det er begått en krigshandling.
– Svaret er at det har skjedd i internasjonalt farvann, dermed nei, svarte danskenes Mette Fredriksen under en pressekonferanse.
– Det er nettopp den typen spørsmål som nå må undersøkes ordentlig av ansvarlige myndigheter, svarte svenskenes Magdalena Andersson til TT. […]
Sigmund Simonsen er jusprofessor ved Institutt for maritime studier på Høgskulen på Vestlandet. Han forklarer at det ikke utgjør noen forskjell om en installasjon ligger innenfor eller utenfor territorialfarvannet.
– De norske er like norske som ting som står på land. Et angrep på norske installasjoner vil derfor være et angrep på Norge og Nato, sier Simonsen. Han mener det er viktig å være krystallklare på dette.
– Når Stoltenberg sier at hver tomme skal forsvares, mener han også hver enkelt oljeplattform og hvert eneste skip. Dette er sikker jus. […]
Arnold Dupuy, leder av en forskningsgruppe i Nato som undersøker såkalte hybride trusler, mener at flere land og grupper kan ha interesse av å angripe gassledningene.
– Det kan være grupper som er mot Kreml, kanskje fra Ukraina eller andre steder. Det kan også være prorussiske aktivister som anser dette som en god løsning for å sikre at gass ikke når Europa, sier Dupuy til SVT. Läs artikel