[…] – Nordområdene er ekstremt viktige. Vi har vårt militære tyngdepunkt i nord fordi de som kontrollerer nordområdene, eller Nordkalotten, også har kontroll på havområdene utenfor norskekysten og i Barentshavet, forklarer NUPI-forsker og doktorgradsstipendiat Ole Martin Stormoen.
– Har du kontroll der, har du også mulighet til å få inn forsyninger og forsterkninger fra Nato over Atlanteren. Samtidig vil du kunne hindre den russiske nordflåten i å operere fritt i disse områdene, sier Stormoen.
På den andre siden er området også veldig viktig for Russland. Tar landet kontroll over nordområdene, har det også kontroll over havområdene og kan hindre forsterkninger som Norge ville ventet på fra Nato i en eventuell konflikt.
– Samtidig vil de kunne få ut sine strategiske atomubåter, som utgjør det vi kaller Russlands andreslagsevne, sier han. […]
– Den offisielle planen for forsvaret av Nord-Norge har vært basert på at vi ikke kan regne med å bruke finsk og svensk territorium og få støtte fra Sverige eller Finland i en eventuell konflikt. Hvis de blir med i Nato, vil situasjonen forandre seg, og det betyr at de også må integrere sine forsvarsplaner med Natos planer. Det vil også inkludere planene for forsvaret av Nord-Norge, så jeg vil tro det blir en større samordning i nord.
Det betyr at forsvaret av Nordkalotten blir enklere fra et militært perspektiv, ifølge Stormoen.
– Til sammen vil vel Sverige og Finland bringe inn rundt 20 brigader og 200 kampfly, i tillegg til mye annet tungt materiell og artilleri. Det går langt ut over det vi har i Norge. Sammenliknet med Sverige og Finland er vår hær relativt liten. Kombinert vil luftvåpenet i de tre landene være ganske formidabelt, selv i et globalt perspektiv. Läs artikel